Redigerer Eirik Blodøks (avsnitt)

=== Engelske kilder ===
[[Alex Woolf]] mente at Erik var konge over [[Northumbria]] med hovedstad i [[York]] ([[Jorvik]]) en gang perioden 939-943. Hans datering er omdiskutert. Det er basert en helgenbeskrivelse fra 980-tallet om sankt [[Cathróe av Metz]] (født ca. 900 og død 971). Cathróe besøkte Eriks hoff i York, men det ble ikke angitt når det var.<ref>Anderson: Early Sources, bind i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177 i oversettelse: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> Basert på omstendighetene tolket Wollf når det var.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of York, ad 937–954." Northern History 40.1, 2003,  side 26f: This Life concerns a Gaelic peregrinus who, its author asserted, visited the Court of Eirikr at York. Woolf has argued that the Life shows this visit to have taken place before 943. - https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf {{Wayback|url=https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf |date=20230619180338 }}</ref> Clare Downham mente at dette var senest i 946.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 57.</ref>

[[Den angelsaksiske krønike]] versjon D omtaler en Erik som konge i Northumbria i 948, da Kong [[Edred av England|Eadred]] fordrev ham.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History 40.1 (2003): 27-51: ''In this year King Eadred ravaged all Northumbria, because they had accepted Eric as their king; and in that ravaging the glorious minister at Ripon, which St Wilfrid had built, was burnt down. And when the king was on his way home, the army [which] was in York overtook the king's army at Castleford, and they made a great slaughter there. Then the king became so angry that he wished to march back into the land and destroy it utterly. When the councillors of the Northumbrians understood that, they deserted Eric and paid to KingEadred compensation for their act''.</ref> 

Den angelsaksiske krønike versjon E forteller at befolkningen i Northumberland i 952 fordrev [[Olav Sigtryggsson Kvaran|Olav Kvaran]] og tok imot Erik Haraldson.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History bind 40 hefte 1, 2003, side 27-51: ''In this year the Northumbrians drove out King Olaf, and received Eric, Harald's son.''</ref>

Både den angelsaksiske krønike versjon D og E forteller at Erik ble fordrevet i 954, og at kong Eadred overtok kongemakten i Northumberland.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History, bind 40 hefte 1, 2003, side 51 om versjon D: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.'' Videre om versjon E: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.''</ref>

[[Roger av Wendover]] fortalte (tidlig på 1200-tallet) at Erik, sønnen Henrico (Hårek?) og broren Reginaldo (Ragnald?) falt i et slag i Stainmoor mot kong [[Edred av England|Eadred]] (konge 946-955) i 954.<ref>Roger of Wendover: Flores Historiarum, ed. Coxe, bind 1, side 402f, i oversettelse av Dorothy Whitelock: English Historical Documents I. 2nd, side 284: ''King Eric was treacherously killed by Earl Maccus in a certain lonely place which is called Stainmore, with his son Haeric and his brother Ragnald, betrayed by Earl Oswulf; and then afterwards King Eadred ruled in these districts.''</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 53.</ref>

[[File:Coin of Eric Bloodaxe Norse king of York 952 954.jpg|mini|[[Penny]] slått i kong Eriks tid i England av type N550. Mynten er slått i York. På mynten står det «ERIC REX» (Erik konge). Dateringen er uviss. Foto: [[British Museum]].]] 
Fram til 2004 var det funnet 31 mynter som er slått i York - med innskriften «Eric rex».<ref>Se også bilder av mynter på http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/eirik_blodoks.htm Eirik Blodøks 948 og 952 – 954.</ref> 
De er i to utgaver: 
* N549 der myntslagerens navn på baksiden ([[revers]]) er skrevet horisontalt og brutt opp i to.
* N550 der hans myntslagerens er skrevet rundt omkretsen og Eriks navn på framsiden ([[advers]]) er utsmykket med et sverdsymbol. 
Det har vært gjettet på om de to mynttypene kan være fra Eriks to perioder i Northumberland, men kan også være fra den samme perioden.<ref>Marios Costambeys: Erik Bloodaxe [Eiríkr Blóðöx, Eiríkr Haraldsson] (d. 954), 2004.</ref> N549 er en [[imitasjon]] av myntene laget for Óláv Sigtryggsson, mens N550 er en imitasjon av mynter laget for Olavs far Sigtrygg med sverdsymbol. Dette sverdet var [[Våpen (heraldikk)|våpenmerket]] til kongefamilien i Dublin på 900-tallet.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 72f.</ref>

De engelske kildene forteller at Erik var konge i Northumbria senest fra 946 til 948, og igjen fra 952 til han ble drept i 954.

Det er usikkert om kong Erik i York var Eirik Blodøks. Erik kan ha tilhørt kongefamilien som styrte i [[Dublin]].<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 76 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref>