Redigerer Drapet på George Floyd (avsnitt)

== Etterspill ==

=== Avskjedigelse og etterforskning av politimennene ===
Alle de fire involverte politibetjentene fikk sparken den 26. mai,<ref name="Fox 9" /> og samme dag uttalte [[FBI]] at de etterforsket saken.<ref name="NY Times" /> Opptak fra politibetjentenes kroppskameraer ble overført til Minnesota Bureau of Criminal Apprehension.<ref>{{Kilde avis|tittel=Video shows officer kneeling on neck of black man who died|url=https://apnews.com/9157e1bdc0f99797bcdc25e6f243aa19|avis=Associated Press|dato=2020-05-26|besøksdato=2020-05-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200526132006/https://apnews.com/9157e1bdc0f99797bcdc25e6f243aa19|arkivdato=2020-05-26|url-status=live}}</ref> Advokat Benjamin Crump representerer Floyds familie.<ref name="KSTP-TV 2" /> Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for det som i USA er tredjegrads drapsforsøk på George Floyd.<ref>{{Kilde avis|forfatter=Torres, Ella|forfatter2=Mansell, William|forfatter3=Pereira, Ivan|dato=2020-05-29|tittel=Minnesota protest live updates: Derek Chauvin charged with murder in connection with George Floyd's death|url=https://abcnews.go.com/US/dangerous-protests-erupt-overnight-george-floyds-death-minneapolis/story?id=70924047|avis=ABC News|besøksdato=2020-05-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200529023807/https://abcnews.go.com/US/dangerous-protests-erupt-overnight-george-floyds-death-minneapolis/story?id=70924047|arkivdato=2020-05-29|url-status=live}}</ref> Delstaten [[Minnesota]] har anmeldt politiet i Minneapolis for brudd på menneskerettene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Politiet i Minneapolis har åtte ganger så ofte brukt kvelertak på svarte|url=https://www.nrk.no/urix/politiet-i-minneapolis-har-atte-ganger-sa-ofte-brukt-kvelertak-pa-svarte-1.15038198|avis=NRK|besøksdato=2020-06-03|språk=nb-NO|etternavn=Kristian Elster|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603062018/https://www.nrk.no/urix/politiet-i-minneapolis-har-atte-ganger-sa-ofte-brukt-kvelertak-pa-svarte-1.15038198|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref> Den 3. juni ble de tre øvrige betjentene som deltok i Floyds pågripelse siktet for medvirkning til drap, mens Chauvins siktelse ble skjerpet til forsettlig drap («second degree murder»).<ref name="Minnesota Star-Tribune">{{Kilde avis|forfatter=Montemayor, Stephen|forfatter2=Xiong, Chao|dato=2020-06-03|tittel=Attorney General Keith Ellison to elevate charges against officer who knelt on George Floyd's neck; also charging other 3 involved|url=https://www.startribune.com/chauvin-charged-with-2nd-degree-murder-3-others-also-charged/570984872/|avis=Minnesota Star-Tribune|språk=en|besøksdato=2020-06-03}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=George Floyd Death: Derek Chauvin's Now Faces 2nd-Degree Unintentional Murder; 3 Other Officers Charged|url=https://minnesota.cbslocal.com/2020/06/03/george-floyd-death-derek-chauvins-murder-charge-upgraded-to-2nd-degree-unintentional-murder-3-other-officers-charged/|avis=CBS Minnesota|dato=2020-06-03|språk=en|besøksdato=2020-06-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603211009/https://minnesota.cbslocal.com/2020/06/03/george-floyd-death-derek-chauvins-murder-charge-upgraded-to-2nd-degree-unintentional-murder-3-other-officers-charged/|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref><ref>[http://mncourts.gov/mncourtsgov/media/High-Profile-Cases/27-CR-20-12646/AmendedComplaint06032020.pdf Amended Complaint – ''State of Minnesota v. Derek Michael Chauvin''] {{Wayback|url=http://mncourts.gov/mncourtsgov/media/High-Profile-Cases/27-CR-20-12646/AmendedComplaint06032020.pdf |date=20200604085340 }}, Minnesota District Court, Fourth Judicial District, File No: 27-CR-20-12646.</ref>

===Straffesak og dom===
[[File:Philonise Floyd and Rev Al Sharpton arrive at the Hennepin County Government Center for closing arguments in the Derek Chauvin trial in Minneapolis, Minnesota (51126125824).jpg|thumb|Floyds bror Philnoise Floyd (i midten) sammen med [[Al Sharpton]] (til høyre) utenfor rettslokalet 19. april 2021 ved avslutning av rettssaken mot Derek Chauvin. {{byline|Lorie Shaull}}]]
[[File:A Minnesota National Guard vehicle behind security fencing outside the Hennepin County Government Center as the trial of former Minneapolis police officer Derek Chauvin began Monday in Minneapolis, Minnesota (51019700372).jpg|thumb|Sikkerhetstiltak rundt rettslokalet i Minneapolis. [[Nasjonalgarden]]s kjøretøye bak gjerdet.{{byline|Lorie Shaull}}]]
Straffesaken mot Derek Chauvin, den ledende politimannen i hendelsen, begynte i mars 2021 i [[Hennepin County]]s ''district court'' (laveste rettsinstans).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ringte-politiet-pa-sine-egne-medarbeidere/73590218|tittel=Ringte politiet på sine egne medarbeidere|besøksdato=2021-03-30|dato=2021-03-29|fornavn=NTB {{!}}, Knut Anders|etternavn=Finnset|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Chauvin var tiltalt for ''second-degree murder,'' ''manslaughter''<ref>{{Kilde avis|tittel=Derek Chauvin: The man accused of killing George Floyd|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-56352259|avis=BBC News|dato=2021-03-10|besøksdato=2021-03-30|språk=en-GB}}</ref> og ''third-degree murder''. Second-degree murder har en maksimumsstraff på 40 års fengsel, mens third degree murder har en maksimumsstraff på 25 års fengsel<ref name="StarTribune"/> og er lettere å bevise. For å dømmes for ''third-degree murder'' må det bevises at den tiltalte opptrådte uaktsom og uten omtanke for Floyds liv, men påtalemakten trenger ikke bevise at Chauvins handlinger faktisk forårsaket dødsfallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=George Floyd: Third-degree murder charge against Chauvin reinstated|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-56364942|avis=BBC News|dato=2021-03-11|besøksdato=2021-03-30|språk=en-GB}}</ref> Manslaughter har en maksimumsstraff på ti års fengsel.<ref name="StarTribune">[https://www.startribune.com/derek-chauvin-charges-trial-george-floyd-murder-manslaughter-police-minneapolis-minnesota/600030691/?refresh=true What are the charges against ex-Minneapolis police officer Derek Chauvin in the killing of George Floyd?]. (18. mars 2021). ''StarTribune''. Besøkt 8. april 2021.</ref> Juryen kjente 20. april 2021 Chauvin skyldig i alle tre tiltalepunkter knyttet til dødsfallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/trial-over-killing-of-george-floyd/2021/04/20/987777911/court-says-jury-has-reached-verdict-in-derek-chauvins-murder-trial|tittel=Watch Live: Derek Chauvin Found Guilty Of George Floyd's Murder|besøksdato=2021-04-20|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref name="NYT-skyldig"/><ref name="VG-skyldig"/> Chauvin ble 25. juni 2021 dømt til 22,5 års fengsel, aktor hadde lagt ned påstand om 30 års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/snart-blir-det-klart-hvor-lang-straff-derek-chauvin-far-etter-drapet-pa-george-floyd-1.15553761|tittel=Snart blir det klart hvor lang straff Derek Chauvin får etter drapet på George Floyd|besøksdato=2021-06-27|dato=2021-06-25|fornavn=Espen|etternavn=Kjendlie|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Den tidligere politimannen må sone en straff på 22 år og seks måneder etter å ha blitt kjent skyldig i drapet på George Floyd. I retten i dag uttrykte Chauvin sin medfølelse med Floyd sin familie.}}</ref>

=== Obduksjoner av Floyd ===
En foreløpig obduksjon foretatt av rettsmedisinere i [[Hennepin County]] fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.<ref name="Fox News" /> 

En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie ble foretatt av Michael Baden og Allecia Wilson. Baden hadde i 2014 stått for den andre obduksjonen av Eric Garner, en annen afroamerikaner drept i forbindelse med en politiaksjon.<ref name="Fox News" /> Obduksjonsrapporten konkluderte med at Floyds død var «et drap forårsaket av kvelning på grunn av press på nakke og rygg som førte til mangel på blodstrøm til hjernen».<ref name="ABC News" />

Den 1. juni kom rettsmedisinerne i Hennepin County med en ny offisiell obduksjonsrapport som konkluderte med at Floyds død var et drap, og at Floyd fikk [[hjertestans]] under pågripelsen mens han ble presset mot bakken med politibetjentens kne. Rapporten konkluderte også med at Floyd hadde underliggende hjerteproblemer, og at han hadde spor av rusmidler i kroppen.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Hennepin County Medical Examiner declares George Floyd death homicide|url=https://www.fox9.com/news/hennepin-county-medical-examiner-declares-george-floyd-death-homicide|dato=2020-06-02|avis=FOX 9|språk=en|besøksdato=2020-06-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603024051/https://www.fox9.com/news/hennepin-county-medical-examiner-declares-george-floyd-death-homicide|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|forfatter=Vera, Amir|dato=2020-06-02|tittel=Independent autopsy and Minnesota officials say George Floyd's death was homicide|url=https://edition.cnn.com/2020/06/01/us/george-floyd-independent-autopsy/index.html|avis=CNN|språk=en|besøksdato=2020-06-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603020016/https://edition.cnn.com/2020/06/01/us/george-floyd-independent-autopsy/index.html|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref>

Ifølge rettsmedisiner Andrew Baker ved Hennepin County Medical Examiner's Office testet Floyd positivt for [[koronavirus]] den 3. april, og en ny test i sammenheng med obduksjonen viste også et positivt resultat. I den 20 siders obduksjonsrapporten skriver Baker at testen kan gi positive resultater i flere uker etter sykdommen er borte, og at Floyd sannsynlig vis var symptomfri etter en tidligere infeksjon da han døde 25. mai. Smitten var dermed ikke en medvirkende faktor i Floyds død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/news/us-news/george-floyd-tested-positive-coronavirus-april-autopsy-says-n1224396|tittel=George Floyd had coronavirus, autopsy says|besøksdato=2020-06-04|språk=en|verk=NBC News|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200604031756/https://www.nbcnews.com/news/us-news/george-floyd-tested-positive-coronavirus-april-autopsy-says-n1224396|arkivdato=2020-06-04|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/VbmW0l|tittel=Obduksjonsrapport: George Floyd var coronasmittet da han døde|besøksdato=2020-06-04|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

I et rettsdokument fra 17. august argumenterte en advokat for politibetjentene med at Floyds død skyldtes en kombinasjon av motstand mot pågripelsen overdose [[fentanyl]], og ikke selve bruken av kvelergrep, hva tiltalemyndighetene avviste.<ref>{{kilde www
| url=https://www.newsweek.com/george-floyd-fentanyl-overdose-thomas-lane-1526105
| tittel=George Floyd Died After Fentanyl Overdose, Lawyer for Fired Officer Claims
| forfatter= Khaleda Rahman
| dato=2020-08-19
| besøksdato=2020-08-20
| utgiver=[[Newsweek]]
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200820211908/https://www.newsweek.com/george-floyd-fentanyl-overdose-thomas-lane-1526105
| arkivdato=2020-08-20
| url-status=live
}}</ref>

=== Demonstrasjoner og opptøyer ===
[[Fil:Protest_against_police_violence_-_Justice_for_George_Floyd,_May_26,_2020_08.jpg|thumb|Demonstranter i [[Minneapolis]] den 26. mai etter Floyds død.]]
[[Fil:A man stands on a burned out car on Thursday morning as fires burn behind him in the Lake St area of Minneapolis, Minnesota (49945886467).jpg|miniatyr|Demonstranter i [[Minneapolis]] morgenen den 28. mai følgende nattens opptøyer.]]
[[Fil:Protest_and_riot_aftermath_on_East_Lake_Street_(49946165096).jpg|thumb|En skadet bygning i [[Minneapolis]] etter de voldsome demonstrasjonene i byen som en reaksjon på George Floyds død.]]

Bussholdeplassen ved stedet hvor Floyd døde ble benyttet som minnested.<ref>{{Kilde avis|url=https://edition.cnn.com/2020/05/27/us/gallery/george-floyd-demonstrations/index.html|tittel=In pictures: Protesting the death of George Floyd|avis=CNN|dato=2020-05-27|besøksdato=2020-06-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200531155906/https://edition.cnn.com/2020/05/27/us/gallery/george-floyd-demonstrations/index.html|arkivdato=2020-05-31|url-status=live}}</ref> Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i [[Minneapolis]]–[[Saint Paul (Minnesota)|Saint Paul]]-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere butikker ble plyndret og ødelagt.<ref name="ABC7 LA" /> Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.<ref name="CNN" /> Protestene ble senere voldelige, og fortsatte i flere dager.<ref>{{Kilde avis|tittel=Minneapolis Mayor Jacob Frey Addresses City In The Middle Of Night Of Violence|avis=CBS Minnesota|url=https://minnesota.cbslocal.com/2020/05/29/minneapolis-mayor-jacob-frey-addresses-city-in-the-middle-of-night-of-violence/|dato=2020-05-29|besøksdato=2020-06-01}}</ref><ref>{{Kilde avis|forfatter=Bailey, Holly|forfatter2=Shammas, Brittany|forfatter3=Bellware, Kim|tittel=Chaotic scene in Minneapolis after second night of protests over death of George Floyd|url=https://www.washingtonpost.com/nation/2020/05/27/george-floyd-minneapolis-reaction/|avis=Washington Post|besøksdato=2020-06-01|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200527164407/https://www.washingtonpost.com/nation/2020/05/27/george-floyd-minneapolis-reaction/|arkivdato=2020-05-27|url-status=live}}</ref> Per 31. mai anslo ''Star Tribune'' at 255 virksomheter over hele Twin Cities-regionen hadde blitt vandalisert eller fullstendig ødelagt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Businesses damaged in Minneapolis, St. Paul after riots|url=https://www.startribune.com/these-minneapolis-st-paul-buildings-are-damaged-looted-after-george-floyd-protests/569930671/?refresh=true|avis=Star Tribune|dato=2020-05-31|besøksdato=2020-06-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200530004159/https://www.startribune.com/these-minneapolis-st-paul-buildings-are-damaged-looted-after-george-floyd-protests/569930671/?refresh=true|arkivdato=2020-05-30|url-status=live}}</ref> I etterkant av protestene ble et nattlig [[portforbud]] innført i Minneapolis–Saint Paul og [[Dakota County]] den 29. mai. 500 soldater fra Minnesotas nasjonalgarde ble senere sendt til området for å håndheve portforbudet,<ref>{{Kilde avis|tittel=Over 500 National Guard soldiers activated to amid protests regarding George Floyd's death; Frey declares state of emergency in Minneapolis|url=https://kstp.com/news/minnesota-national-guard-activated-to-control-protests-following-george-floyds-death/5743967/|avis=KSTP|dato=2020-05-28|besøksdato=2020-06-01|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603071519/https://kstp.com/news/minnesota-national-guard-activated-to-control-protests-following-george-floyds-death/5743967/|url-status=yes}}</ref> men med liten effekt, ettersom rundt {{formatnum:1000}} demonstranter kunne marsjere fredelig på [[Interstate 35]] godt inn i portforbudet.<ref>{{Kilde avis|forfatter=Almasy, Steve|forfatter2=Andone, Dakin|forfatter3=Karimi, Faith|forfatter4=Sidner, Sara|tittel=Unrest mounts across multiple US cities over the death of George Floyd|url=https://edition.cnn.com/2020/05/29/us/minneapolis-george-floyd-friday/index.html|avis=CNN|besøksdato=2020-06-01|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200601031426/https://edition.cnn.com/2020/05/29/us/minneapolis-george-floyd-friday/index.html|arkivdato=2020-06-01|url-status=live}}</ref> Den 30. mai kalte 12 delstater – inkludert Minnesota – inn [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Kesslen, Ben|dato=2020-05-31|tittel=12 states and D.C. have activated National Guard|url=https://www.nbcnews.com/news/us-news/blog/george-floyd-death-nationwide-protests-live-updates-n1219376/ncrd1220001#blogHeader|avis=NBC News|besøksdato=2020-06-01}}</ref> og minst 12 større byer innførte portforbud samme dag.<ref>{{Kilde avis|forfatter=Kesslen, Ben|tittel=Curfews go into effect in cities around the country|url=https://www.nbcnews.com/news/us-news/curfews-go-effect-cities-around-country-george-floyd-protests-continue-n1219801|avis=NBC News|dato=2020-05-31|besøksdato=2020-06-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200531120141/https://www.nbcnews.com/news/us-news/curfews-go-effect-cities-around-country-george-floyd-protests-continue-n1219801|arkivdato=2020-05-31|url-status=live}}</ref>

I dagene som fulgte oppsto demonstrasjoner mot [[politivold]], samt opptøyer, plyndring og brannstiftelse i forbindelse med George Floyds død i mer enn 350 byer over hele USA,<ref>{{Kilde avis|tittel=Police violence, race and protest in America|url=https://www.economist.com/leaders/2020/06/04/police-violence-race-and-protest-in-america|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-04|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=4. juni 2020|side=|sitat=In 1968 the virus was flu and the space mission Apollo 8. But the injustice had the same corrosive effect. As James Baldwin wrote in the early 1960s, racism “compromises, where it does not corrupt, all the American efforts to build a better world—here, there or anywhere.” Today more than 350 cities nationwide erupted after George Floyd, an unarmed African-American man, was killed by a white police officer (see article). For nearly nine agonising minutes, deaf to Mr Floyd’s pleas and the growing alarm of the crowd, the officer choked the life out of him.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200604202756/https://www.economist.com/leaders/2020/06/04/police-violence-race-and-protest-in-america|arkivdato=2020-06-04|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|forfatter=Chavez, Nicole|forfatter2=Hanna, Jason|forfatter3=Andone, Dakin|forfatter4=Holcombe, Madeline|tittel=Protesters break curfew on another night of fury and frustrations over George Floyd's killing|url=https://edition.cnn.com/2020/05/30/us/george-floyd-protests-saturday/index.html|avis=CNN|besøksdato=2020-06-01}}</ref> inkludert i [[New York]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Keogh, Elizabeth|forfatter2=Elsen-Ronney, Michael|forfatter3=Parascandola, Rocco|forfatter4=Sanders, Anna|forfatter5=Moynihan, Ellen|dato=2020-05-29|tittel=Violent protesters charge Brooklyn police precinct in day of demonstrations over police killing of black man in Minneapolis|url=https://www.nydailynews.com/new-york/ny-protest-police-brutality-george-floyd-20200529-vvmrqd2bqbh67lo4tdgouijqwi-story.html|avis=Daily News|besøksdato=2020-05-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200530110016/https://www.nydailynews.com/new-york/ny-protest-police-brutality-george-floyd-20200529-vvmrqd2bqbh67lo4tdgouijqwi-story.html|arkivdato=2020-05-30|url-status=live}}</ref> [[Los Angeles]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Ormseth, Matthew|dato=2020-05-29|tittel=Protesters return to downtown Los Angeles to decry police killing in Minneapolis|avis=Los Angeles Times|url=https://www.latimes.com/california/story/2020-05-28/protestors-return-to-downtown-los-angeles-to-decry-police-killing-in-minneapolis|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Columbus (Ohio)|Columbus]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Clay, Jarrod|dato=2020-05-28|tittel=Downtown Columbus protests turn destructive|url=https://abc6onyourside.com/news/local/george-floyd-protests-held-in-downtown-columbus|avis=ABC 6|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Denver]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Police Accountability Protest At State Capitol Turns Violent With Shots Fired, Property Damage|avis=4 CBS Denver|dato=2020-05-28|url=https://denver.cbslocal.com/2020/05/28/shots-fired-during-police-accountability-protest-at-denver-capitol/|besøksdato=2020-05-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200529032659/https://denver.cbslocal.com/2020/05/28/shots-fired-during-police-accountability-protest-at-denver-capitol/|arkivdato=2020-05-29|url-status=live}}</ref> [[Des Moines]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Sahouri, Andrea May|tittel=Des Moines police clash with protestors, spray tear gas after bricks hit cars|avis=Des Moines Register|url=https://eu.desmoinesregister.com/story/news/2020/05/29/protestors-clash-police-riot-gear-outside-des-moines-police-department/5284962002/|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Houston]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Willey, Jessica|dato=2020-05-30|tittel=Several officers hurt, nearly 200 arrested during George Floyd protest|avis=ABC13 Houston|url=https://abc13.com/6219448/|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Louisville]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Baker, Mike|dato=2020-05-29|tittel=7 People Shot at Louisville Protest Over the Death of Breonna Taylor|avis=The New York Times|issn=0362-4331|url=https://www.nytimes.com/2020/05/29/us/louisville-protest-shooting-breonna-taylor.html|besøksdato=2020-05-29|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200529061518/https://www.nytimes.com/2020/05/29/us/louisville-protest-shooting-breonna-taylor.html|arkivdato=2020-05-29|url-status=live}}</ref> [[Memphis]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Kiggins, Steve|forfatter2=Culver, Jordan|tittel='Stop killing black people': George Floyd's death sparks protests in Minneapolis, Memphis, LA|avis=USA TODAY|url=https://eu.usatoday.com/story/news/nation/2020/05/27/george-floyd-los-angeles-protesters-black-lives-matter/5272030002/|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Charlotte (Nord-Carolina)|Charlotte]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Gordon, Michael|forfatter2=Off, Gavin|forfatter3=Weinstein, Austin|dato=2020-05-31|tittel=Hundreds peacefully march in Charlotte. Earlier violence sparks call for National Guard|url=https://www.charlotteobserver.com/news/local/article243125046.html|avis=The Charlotte Observer|besøksdato=2020-06-01}}</ref> [[Oakland]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Koran, Mario|dato=2020-05-30|tittel=Deadly shooting outside Oakland courthouse as protests rage
|url=https://www.theguardian.com/us-news/2020/may/30/oakland-courthouse-shooting-george-floyd-protest|avis=The Guardian|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Portland]],<ref>{{Kilde avis|forfatter=Mesh, Aaron|dato=2020-05-29|tittel=Portland Protesters Set Justice Center on Fire; Police Deploy Flash Bangs, Tear Gas|url=https://www.wweek.com/news/2020/05/29/portland-protesters-set-justice-center-on-fire-police-deploy-flash-bangs-tear-gas/|avis=Willamette Week|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[San Jose]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Demonstrators Protesting George Floyd's Death Block Hwy. 101, March in San Jose|avis=NBC Bay Area|url=https://www.nbcbayarea.com/news/local/demonstrations-in-bay-area-over-george-floyds-death/2298701/|besøksdato=2020-05-31}}</ref> [[Seattle]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Seattle protesters break windows, clash with police in rallies sparked by death of George Floyd|dato=2020-05-29|avis=The Seattle Times|url=https://www.seattletimes.com/seattle-news/protesters-break-windows-clash-with-police-in-downtown-seattle/|besøksdato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200530043001/https://www.seattletimes.com/seattle-news/protesters-break-windows-clash-with-police-in-downtown-seattle/|arkivdato=2020-05-30|url-status=live}}</ref> utenfor [[Det hvite hus]] i [[Washington, D.C.]]<ref>{{Kilde avis|forfatter=Behrmann, Savannah|dato=2020-05-29|tittel=White House was locked down as protests over Floyd's death reach nation's capital|avis=USA TODAY|url=https://eu.usatoday.com/story/news/politics/2020/05/29/white-house-under-lockdown-protests-over-floyds-death-reach-nations-capital/5288076002/|besøksdato=2020-05-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200530074043/https://eu.usatoday.com/story/news/politics/2020/05/29/white-house-under-lockdown-protests-over-floyds-death-reach-nations-capital/5288076002/|arkivdato=2020-05-30|url-status=live}}</ref> og utenfor Chauvins sommerhus i [[Windermere (Florida)|Windermere]] i [[Florida]]<ref>{{Kilde avis|forfatter=Toohey, Grace|forfatter2=Weiner, Jeff|dato=2020-05-29|tittel=As ex-Minneapolis officer arrested on murder charge, protesters at his Orlando-area home demand justice for George Floyd|avis=Orlando Sentinel|url=https://www.orlandosentinel.com/news/crime/os-ne-george-floyd-derek-chauvin-orange-county-house-20200529-wacqubxih5fd7edy2n5p2kbr5i-story.html|besøksdato=2020-05-31}}</ref>. Vedvarende sosiale og økonomiske forskjeller mellom svarte og hvite har medvirket til sinne over behandlingen av Floyd og til demonstrasjonene, ifølge ''The Economist'',<ref>{{Kilde avis|tittel=The grim racial inequalities behind America’s protests|url=https://www.economist.com/united-states/2020/06/03/the-grim-racial-inequalities-behind-americas-protests|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-06|issn=0013-0613|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200604154740/https://www.economist.com/united-states/2020/06/03/the-grim-racial-inequalities-behind-americas-protests|arkivdato=2020-06-04|url-status=live}}</ref> og politimannen Derek Chauvins tilsynelatende nonchalante eller arrogante holdning mens han holdt Floyd nede medvirket trolig til protestene.<ref>''Financial Times'', 6. juni. 2020</ref> Mange av demonstrantene satte George Floyds død i sammenheng med Ahmaud Arbery, en svart mann som i februar 2020 ble drept av to hvite menn, og Breonna Taylor som ble drept da politiet stormet leiligheten hennes uten forvarsel den 13. mars samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfchronicle.com/news/article/One-face-in-the-crowd-A-protester-haunted-by-the-15313484.php|tittel=One face in the crowd: A protester haunted by the dead|besøksdato=2020-06-03|forfattere=|dato=2020-06-03|språk=en-US|verk=SFChronicle.com|forlag=|sitat=The unrest has engulfed cities across America in honor of George Floyd, who died after an officer pressed his knee into in his neck while he pleaded for air in Minnesota; Breonna Taylor, a 26-year-old EMT who was shot in Louisville by detectives knocking down her door in the middle of the night; and other African Americans.|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603172403/https://www.sfchronicle.com/news/article/One-face-in-the-crowd-A-protester-haunted-by-the-15313484.php|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Protests sparked by George Floyd’s death are still raging|url=https://www.economist.com/united-states/2020/05/31/protests-sparked-by-george-floyds-death-are-still-raging|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-03|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=31. mai 2020|side=|sitat=That is in part because the current outcry is about more than just Mr Floyd. Protesters in Georgia commemorated Ahmaud Arbery, a 25-year-old black man killed while jogging by two white men who chased him in a truck and shot him to death, claiming they believed, without evidence, that he was a burglar. It took weeks before local officials charged the father and son who chased and killed Mr Arbury.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200531183647/https://www.economist.com/united-states/2020/05/31/protests-sparked-by-george-floyds-death-are-still-raging|arkivdato=2020-05-31|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=America riots: why are there protests over the death of George Floyd?|etternavn2=Sawer|arkivdato=2020-06-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603085015/https://www.telegraph.co.uk/news/0/george-floyd-protests-america-riots-us/|sitat=Floyd's death comes just weeks after the killing of Ahmaud Arbery, a black jogger in Georgia, at the hands of two white men, was captured on camera, and a couple of months after Breonna Taylor, an emergency medical technician, was shot and killed by police officers who raided her Kentucky apartment.|side=|etternavn3=Millward|fornavn3=David|fornavn2=Patrick|url=https://www.telegraph.co.uk/news/0/george-floyd-protests-america-riots-us/|etternavn=Sabur|fornavn=Rozina|språk=en-GB|issn=0307-1235|besøksdato=2020-06-03|dato=2020-06-03|avis=The Telegraph|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://nymag.com/intelligencer/2020/06/louisville-protests-breonna-taylor.html|tittel=Louisville Is Still Demanding Justice for Breonna Taylor|besøksdato=2020-06-03|forfattere=|dato=2020-06-01|fornavn=Adam K.|etternavn=Raymond|språk=en-us|verk=New York Magazine Intelligencer|forlag=|sitat=Two and a half months before Minneapolis police killed George Floyd in broad daylight, Louisville police killed Breonna Taylor in the middle of the night. Unlike Floyd’s case, which ignited immediate protests in the Twin Cities and across the country, it took months for people to take to the streets on behalf of the 26-year-old ER technician and former EMT who was shot dead in her own home. By this weekend, that had changed.}}</ref>

Under demonstrasjonene ble en rekke journalister angrepet av politiet, både med batonger, gummikuler og pepperspray, flere av gangene på direktesendt TV. Politiet ble anklaget for å handle i strid med den grunnlovsfestede [[Trykkefrihet|pressefriheten]], og journalister fra både [[CNN]], [[BBC]], [[Reuters]] og [[MSNBC]], samt en rekke andre nasjonale og internasjonale nyhetskanaler, ble utsatt for vold i det de rapporterte fra opptøyene.<ref>{{Kilde avis|tittel='Unacceptable' attacks on reporters at Floyd protests|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52880970|avis=BBC News|dato=2020-06-02|besøksdato=2020-06-03|språk=en-GB|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603111338/https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52880970|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5846497/journalists-police-george-floyd-protests/|tittel=Watchdogs Say Assaults on Journalists Covering Protests Is on a 'Scale That We Have Not Seen Before'|besøksdato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603021557/https://time.com/5846497/journalists-police-george-floyd-protests/|arkivdato=2020-06-03|url-status=live|språk=en|verk=Time}}</ref> Flere journalister har også blitt angrepet av demonstranter, men ifølge ''The Intercept'' sto politiet for et overveldende flertall – over 80% – av angrepene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/05/30/media/protests-journalists-arrested-assaulted/index.html|tittel=Journalists covering protests face assault and arrest|besøksdato=2020-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200605102501/https://www.cnn.com/2020/05/30/media/protests-journalists-arrested-assaulted/index.html|arkivdato=2020-06-05|url-status=live|fornavn=Brian Stelter, CNN|etternavn=Business|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://theintercept.com/2020/06/04/journalists-attacked-police-george-floyd-protests/|tittel=We Crunched the Numbers: Police — Not Protesters — Are Overwhelmingly Responsible for Attacking Journalists|besøksdato=2020-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200604232447/https://theintercept.com/2020/06/04/journalists-attacked-police-george-floyd-protests/|arkivdato=2020-06-04|dato=2020-06-04|url-status=live|fornavn=Trevor|etternavn=Timm|språk=en-US|verk=The Intercept}}</ref> Mange har påpekt misforholdet mellom politiets voldelige tiltak mot de stort sett ubevæpnede demonstrantene og de nærmest ikke-eksisterende tiltakene mot de bevæpnede, hvite amerikanere som demonstrerte mot [[Portforbud|portforbudet]] i sammenheng med [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronaviruspandemien]] bare halvannen uke tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2020/5/27/21271811/george-floyd-protests-minneapolis-lockdown-protests|tittel=Photos capture the stark contrast in police response to George Floyd protests vs. anti-lockdown protests|besøksdato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200529000516/https://www.vox.com/2020/5/27/21271811/george-floyd-protests-minneapolis-lockdown-protests|arkivdato=2020-05-29|dato=2020-05-27|url-status=live|fornavn=Li|etternavn=Zhou|språk=en|verk=Vox}}</ref>

Utenfor USA var det også en rekke demonstrasjoner og støttedemonstrasjoner mot politivold i mer enn 80 byer på alle verdens kontinenter, blant annet i [[Argentina]], [[Australia]], [[Belgia]], [[Bermuda]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Hellas]], [[Iran]], [[Island]], [[Israel]], [[Italia]], [[Jamaica]], [[Japan]], [[Kenya]], [[Litauen]], [[Mexico]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Nigeria]], [[Portugal]], [[Storbritannia]], [[Sør-Afrika]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Tyskland]] og [[Østerrike]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/carlieporterfield/2020/06/02/photos-thousands-march-in-wake-of-george-floyds-death-from-amsterdam-to-tokyo/|tittel=Photos: Thousands March In Wake Of George Floyd’s Death, From Amsterdam To Tokyo|besøksdato=2020-06-03|fornavn=Carlie|etternavn=Porterfield|språk=en|verk=Forbes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/indepth/interactive/2020/06/mapping-anti-racism-solidarity-protests-world-200603092149904.html|tittel=Mapping anti-racism solidarity protests around the world|besøksdato=2020-06-06|verk=www.aljazeera.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200604120733/https://www.aljazeera.com/indepth/interactive/2020/06/mapping-anti-racism-solidarity-protests-world-200603092149904.html|arkivdato=2020-06-04|url-status=live}}</ref><ref name="NLTimes">{{Kilde www|url=https://nltimes.nl/2020/06/02/thousands-attend-black-lives-matter-rallies-keeping-physical-distance|tittel=Thousands attend Black Lives Matter rallies keeping physical distance|besøksdato=2020-06-04|dato=2020-06-02|språk=en|verk=NL Times}}</ref> Mange av disse støtteprotestene ble også satt i sammenheng med mer lokale tilfeller av etnisk profilering og politivold. I Norge foregikk det demonstrasjoner både i [[Bergen]], [[Kristiansand]], [[Oslo]] og [[Tromsø]] den 5. juni, og i [[Trondheim]] den 9. juni.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2020/06/09/Stille-og-rolig-antirasistisk-demonstrasjon-i-Trondheim-22031661.ece|tittel=Stille og rolig antirasistisk demonstrasjon i Trondheim|besøksdato=2020-06-10|dato=2020-06-09|fornavn=(NTB)|etternavn=NTB|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200610095834/https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2020/06/09/Stille-og-rolig-antirasistisk-demonstrasjon-i-Trondheim-22031661.ece|arkivdato=2020-06-10|url-status=live}}</ref> I Oslo marsjerte et demonstrasjonstog bestående av noen tusen mennesker fra [[USAs ambassade i Oslo|USAs ambassade]] til Stortinget der en enda større ansamling av mennesker allerede befant seg. På det meste er det anslått at mellom {{formatnum:12000}} og {{formatnum:15000}} mennesker var samlet på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]], i [[Karl Johans gate]] og på området rundt, ifølge politiet i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/tusenvis-demonstrerer-i-oslo/72537492|tittel=Tusenvis demonstrerer i Oslo|besøksdato=2020-06-09|dato=2020-06-05|fornavn=Øystein|etternavn=Andersen|fornavn2=Johannes|etternavn2=Fjeld|fornavn3=Øystein|etternavn3=Sæthre|fornavn4=Bjørn|etternavn4=Langsem|fornavn5=Brage Lie|etternavn5=Jor|fornavn6=Øistein Norum|etternavn6=Monsen|fornavn7=Jostein|etternavn7=Sletten|fornavn8=Mina Ridder-Nielsen|etternavn8=Janssen|fornavn9=Mats|etternavn9=Rønning|språk=no|verk=Dagbladet.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609085452/https://www.dagbladet.no/nyheter/tusenvis-demonstrerer-i-oslo/72537492|arkivdato=2020-06-09|url-status=live}}</ref> I de følgende dagene fikk demonstrasjonen kritikk fra flere politiske hold på grunn av den økte smitterisikoen for [[koronavirus]], men ifølge jurist [[Anine Kierulf]] hadde ikke politiet [[hjemmel]] til å gripe inn på bakgrunn av smittevernshensyn. Politiet uttalte også selv at det ikke kom til å være smittevernspoliti, men kun ville sørge for ro og orden.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/demonstrasjoner-flere-steder-_-tusenvis-samlet-i-oslo-1.15042588|tittel=Demonstrasjoner flere steder – tusenvis samlet i Oslo|besøksdato=2020-06-05|dato=2020-06-05|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200605152216/https://www.nrk.no/norge/demonstrasjoner-flere-steder-_-tusenvis-samlet-i-oslo-1.15042588|arkivdato=2020-06-05|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/11485069/|tittel=Langer ut mot regjeringen: - Hvorfor grep ikke politiet inn?|besøksdato=2020-06-06|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200610015726/https://www.tv2.no/a/11485069/|arkivdato=2020-06-10|url-status=live}}</ref>

Tirsdag 2. juni uttalte Donald Trump at han ville mobilisere alle sine tilgjengelige militære og sivile ressurser for å ende demonstrasjonene i de amerikanske byene.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Trump threatens to send in army to end unrest|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52886736|avis=BBC News|dato=2020-06-02|besøksdato=2020-06-03|språk=en-GB|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200602154350/https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52886736|arkivdato=2020-06-02|url-status=live}}</ref> ''The Insurrection Act'' («opprørsloven»), som Trump refererer til, gir [[USAs president]] rett til å bruke [[USAs forsvar|militære styrker]] og tropper fra [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]] for å undertrykke sivil ulydighet og opprør. [[Mark Esper]], [[USAs forsvarsminister|landets forsvarsminister]], opponerte Trumps planer om å bruke militærmakt for å få en slutt på protestene og påpekte at loven kun kan påberopes som et siste alternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/forsvarsministeren-trosser-trump-_-vil-ikke-bruke-haeren-mot-demonstranter-1.15039496|tittel=Forsvarsministeren trosser Trump – vil ikke bruke hæren mot demonstranter|besøksdato=2020-06-04|dato=2020-06-03|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603213305/https://www.nrk.no/urix/forsvarsministeren-trosser-trump-_-vil-ikke-bruke-haeren-mot-demonstranter-1.15039496|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref> Videre la han til at alle de fire politimennene tilstede under arrestasjonen av og drapet på George Floyd burde holdes ansvarlige og bli stilt for retten.<ref>{{Kilde www|url=https://6abc.com/6228970/|tittel=Mark Esper opposes using Insurrection Act for law enforcement amid George Floyd protests|besøksdato=2020-06-03|dato=2020-06-03|fornavn=Zeke|etternavn=Miller|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Lemire|fornavn3=Michael|etternavn3=Balsamo|fornavn4=James|etternavn4=Laporta|språk=en|verk=6abc Philadelphia|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603171514/https://6abc.com/6228970/|url-status=død}}</ref> [[Joe Biden]] kritiserte Trumps reaksjoner og den militære innblandingen i demonstrasjonene, og viste til [[USAs grunnlov|den amerikanske grunnlovens]] første avsnitt som blant annet gir det amerikanske folk [[ytringsfrihet]] og retten til fredelig demonstrering.<ref name=":2" />

Demonstrasjonene er mer bredt sammensatt enn demonstrasjonene på slutten av 1960-tallet blant annet etter drapet på [[Martin Luther King]]. I New York har ikke demonstrasjonene vært dominert av svarte. Eldre personer og velstående personer med gode karrierer har også medvirket.<ref>''Financial Times'', 8. juni 2020, s 3.</ref>

I [[Atlanta]] ble det opptøyer etter at Rayshared Brooks ble skutt av politiet 12. juni 2020. Brooks var beruset, han fikk i et basketak med politimenn tak i politiets elektrosjokkvåpen og løp fra politiet da han ble skutt. Brooks skutt i ryggen og døde av skadene. Politibetjenten ble straks sagt opp og politisjefen i byen gikk av da hendelsen ble kjent. Dette skjedde samtidig med omfattende protester over hele USA etter Floyds død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/opptoyer-i-atlanta-etter-at-mann-ble-skutt-av-politiet-1.15052643|tittel=Opptøyer i Atlanta etter at mann ble skutt av politiet|besøksdato=2020-06-14|forfattere=|dato=2020-06-14|fornavn=Aud|etternavn=Darrud|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Det var store opptøyer i Atlanta etter at Rayshard Brooks (27) ble drept av politiet fredag. Video viser hvordan han ble drept.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/06/14/us/atlanta-protests-rayshard-brooks-sunday/index.html|tittel=Atlanta Police killing of Rayshard Brooks leads to officer's firing and chief's resignation|besøksdato=2020-06-14|forfattere=|dato=|fornavn=Christina Maxouris, Joe Sutton and Eric Levenson|etternavn=|verk=CNN|forlag=|sitat=A white Atlanta Police officer shot and killed a black man after an altercation on Friday night, sparking renewed protests in the city, the officer's firing and the police chief's resignation.}}</ref> Demonstranter utenfor Georgias delstatsforsamling satte Brooks' død i forbindelse med Floyds død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/06/15/us/rayshard-brooks-atlanta-shooting-monday/index.html|tittel=Protesters demand change at the Georgia capitol after police kill another black man, Rayshard Brooks|besøksdato=2020-06-15|forfattere=|dato=|fornavn=Christina Maxouris and Holly Yan|etternavn=|verk=CNN|forlag=|sitat=Protesters spanning many ages and races demand change outside the Georgia state capitol Monday.}}</ref>

===Nye gatenavn===

[[Fil:2020.06.07 Black Lives Matter Plaza, Washington, DC USA 159 80039.jpg|miniatyr|Øverste del av Black Lives Matter Plaza, med deler av de gule bokstavene som staver det nye gatenavnet, utenfor [[Det hvite hus]] i [[Washington, D.C.]]]]

[[Muriel Bowser]], [[Borgermesteren i District of Columbia|borgermester]] i [[Washington, D.C.]], døpte fredag 5. juni om de to øverste blokkene av 16th Street til «Black Lives Matter Plaza». 16th Street er [[Aveny|avenyen]] som leder direkte opp til [[Det hvite hus]]. Navneskiftet ble innført som en motreaksjon mot at Trump sendte føderale styrker med tåregass for å rydde plassen for fredelige demonstranter uken før. Et gatemaleri med teksten «BLACK LIVES MATTER» og [[District of Columbia|District of Columbias]] flagg som strekker seg langs lengden av de to kvartalene ble malt av demonstranter natt til 6. juni etter tillatelse fra borgermesteren. Bowser forlangte også at Trump skulle sende soldatene fra [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]] ut av Washington.<ref>{{Kilde avis|tittel=Defiant DC mayor names plaza 'Black Lives Matter'|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52941254|avis=BBC News|dato=2020-06-05|besøksdato=2020-06-06|språk=en-GB|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200605234637/https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52941254|arkivdato=2020-06-05|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-4qMqLG.html|tittel=Plassen utenfor Det hvite hus døpes om til Black Lives Matter Plaza|besøksdato=2020-06-06|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abc.net.au/news/2020-06-06/the-church-that-trump-visited-is-now-on-black-lives-matter-plaza/12328898|tittel=The church that Donald Trump visited is now officially on Black Lives Matter Plaza|besøksdato=2020-06-06|dato=2020-06-06|språk=en-AU|verk=www.abc.net.au|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200606052708/https://www.abc.net.au/news/2020-06-06/the-church-that-trump-visited-is-now-on-black-lives-matter-plaza/12328898|arkivdato=2020-06-06|url-status=live}}</ref> Demonstranter malte senere over de tre stjernene i flagget, og teksten «DEFUND THE POLICE» ble lagt til, slik at maleriet leste «BLACK LIVES MATTER = DEFUND THE POLICE».<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/local/305/2020/06/08/872234932/activists-painted-defund-the-police-next-to-the-new-black-lives-matter-mural|tittel=Activists Painted 'Defund The Police' Next To The New Black Lives Matter Mural|besøksdato=2020-06-16|språk=en|verk=NPR.org}}</ref>

Borgermester [[Bill de Blasio]] uttalte at en gate i hver bydel av [[New York]] også skal få navnet «Black Lives Matter», her òg med gatenavnet malt på asfalten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/06/09/us/nyc-black-lives-matter/index.html|tittel=New York City will name a street 'Black Lives Matter' in each borough|besøksdato=2020-06-12|fornavn=Kristina Sgueglia|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

===Fjerning av statuer===
Flere steder, også utenfor USA, ble offentlige monumenter over personer involvert i blant annet slavehandel problematisert etter Floyds død. I [[Bristol]] ble en skulptur som fremstiller slavhandleren [[Edward Colston]] revet ned og kastet på sjøen av demonstranter.<ref>{{Kilde avis|tittel=The power of protest and the legacy of George Floyd|url=https://www.economist.com/leaders/2020/06/11/the-power-of-protest-and-the-legacy-of-george-floyd|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-11|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=How to handle racists’ statues|url=https://www.economist.com/leaders/2020/06/11/how-to-handle-racists-statues|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-11|issn=0013-0613}}</ref> I [[Philadelphia]] ble statuen av byens kontroversielle tidligere borgermester Frank Rizzo fjernet etter protestene, da statuen ble oppfattet som et symbol på rasisme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/nation/2020/06/03/frank-rizzo-statue-philadelphia-city-hall-removed/3134229001/|tittel=Controversial statue of former Philadelphia mayor Frank Rizzo removed after George Floyd protests|besøksdato=2020-06-11|forfattere=|dato=3. juni 2020|fornavn=Khrysgiana|etternavn=Pineda|språk=en-US|verk=USA TODAY|forlag=|sitat=Police stand near a vandalized statue of controversial former Philadelphia Mayor Frank Rizzo in Philadelphia, during protests over the death of George Floyd, who died May 25 after he was restrained by Minneapolis police. Workers early Wednesday, June 3 removed the statue which was recently defaced during the weekend protest.}}</ref> I [[Richmond]], Virginia, var det protester ved det store monumentet over sørstatsgeneralen [[Robert E. Lee]]. Borgermesteren lovet å fjerne monumentet i løpet av måneden.<ref>{{Kilde avis|tittel='It's a big turning point': is this the end of racist monuments in America?|url=https://www.theguardian.com/artanddesign/2020/jun/09/america-racist-monuments-civil-war-confederate|avis=The Guardian|dato=2020-06-09|besøksdato=2020-06-11|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Nadja|etternavn=Sayej|side=|sitat=Protesters around the Robert E Lee statue on Monument Avenue in Richmond, Virginia. Richmond’s mayor has said the statue will be removed this month.}}</ref> I [[Antwerpen]] i [[Belgia]] ble en statue av [[Leopold II av Belgia|Leopold II]] fjernet etter å gjentatte ganger ha blitt vandalisert.<ref>{{Kilde www|url=https://newseu.cgtn.com/news/2020-06-11/Belgians-demand-removal-of-King-Leopold-II-statues-Rdb7n2OznO/index.html|tittel=Belgians demand removal of King Leopold II statues|besøksdato=2020-06-11|språk=en|verk=newseu.cgtn.com}}</ref> Det er særlig de såkalte sørstatsmonumentene som er omstridte i USA. I juli 2020 mente et flertall (51&nbsp;%) av befolkningen at monumenter til minne om Sørstatsregjeringen burde fjernes fra offentlige steder, mens andre (47&nbsp;%)  ønsket å beholde dem.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nbcnews.com/politics/meet-the-press/poll-more-voters-acknowledge-symptoms-racism-disagree-about-its-causes-n1234363
| tittel=Poll: More voters acknowledge symptoms of racism but disagree about its causes
| dato=2020-07-21
| utgiver=[[NBC]]
| besøksdato=2020-07-27
| språk=en
| forfatter=Carrie Dann
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200723175641/https://www.nbcnews.com/politics/meet-the-press/poll-more-voters-acknowledge-symptoms-racism-disagree-about-its-causes-n1234363
| arkivdato=2020-07-23
| url-status=live
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://assets.documentcloud.org/documents/6998891/July-Full-Results.pdf
| tittel=Study #200356 NBC News/Wall Street Journal Survey
| dato=2020-07-12
| utgiver=Hart Research Associates
| besøksdato=2020-07-27
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200727162221/https://assets.documentcloud.org/documents/6998891/July-Full-Results.pdf
| arkivdato=2020-07-27
| url-status=live
}}</ref> Noen delstater har vedtatt egne lover som verner monumentene. I noen tilfeller har hvite nasjonalister og nynazister beskyttet monumentene fysisk ved å stille seg opp rundt. Statuen av sørstatspresidenten [[Jefferson Davis]] i Richmond ble revet ned av demonstranter 11. juni. Omkring 20 statuer i flere amerikanske byer ble fjernet av myndighetene i de to ukene etter Floyds død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Op46xw|tittel=Amerikansk historieprofessor: Derfor faller de omstridte statuene|besøksdato=2020-06-12|forfattere=|dato=11. juni 2020|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/06/01/opinions/confederate-monuments-george-floyd-protests-history-cox/index.html|tittel=With these racist markers in place, there can be no peace|besøksdato=2020-06-12|forfattere=|dato=5. juni 2020|fornavn=Karen L.|etternavn=Cox|verk=CNN|forlag=|sitat=As many of America's cities burn and our democracy feels like it's unraveling, attacks on Confederate monuments in response to the death of George Floyd in Minneapolis may seem incongruous to those who believe that these protests are only about what happened there. Yet the uprisings in American cities since Floyd's death, and the vandalizing and tearing-down of statues dedicated to men who fought for the perpetuation of human slavery share a common foe: white supremacy.}}</ref> Spørsmålet om fjerning av statuer fra offentlige plasser kom ifølge ''Time'' særlig på dagsorden etter at ni svarte ble skutt i en kirke i Sør-Carolina i 2015. I 2017 var monumentet over Robert E. Lee fokus for [[Unite the Right rally]] i Charlottesville i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5849184/confederate-statues-removed/|tittel=Confederate Statues are Being Removed Amid Protests Over George Floyd's Death. Here's What to Know|besøksdato=2020-06-12|forfattere=|dato=10. juni 2020|språk=en|verk=Time|forlag=|sitat=In the last few years, amid the rise of the Black Lives Matter movement and the 2015 mass shooting of nine African Americans at the Mother Emanuel church in Charleston, S.C., a debate was sparked about whether the statues should remain in public spaces. The statues became the centerpiece of protests, most infamously the “Unite the Right” rally in Charlottesville, Va., in 2017, during which white nationalists gathered to protest the city’s plan to remove a statue commemorating Confederate General Robert E. Lee, a protest that ended with one person killed and dozens injured.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dekker-til-omstridte-generalstatuer-i-charlottesville-1.13654972|tittel=Dekker til omstridte generalstatuer i Charlottesville|besøksdato=2020-06-12|forfattere=|dato=2017-08-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=En delstatslov fra 1998 forbyr lokale myndigheter i Virginia å flytte, fjerne eller ødelegge krigsmonumenter, men det har vært uklart om dette gjelder monumenter som var satt opp før loven kom.}}</ref>

===Lovendring===
Representantenes hus vedtok i 2021 å forby den type halsgrep som ble brukt på Floyd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ny-lov-forbyr-politiet-i-usa-a-ta-halsgrep-1.15402880|tittel=Ny lov forbyr politiet i USA å ta halsgrep|besøksdato=2022-01-08|dato=2021-03-05|fornavn=Erlend|etternavn=Kinn|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>