Redigerer Drama (avsnitt)

==Dramaturgiske modeller ==
[[Fil:Nasjonalescene.jpg|thumb|[[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] er en av mange offentlige institusjoner som drives for å framføre dramatiske verk. Foran t.h. [[Nils Aas]]' statue av [[Henrik Ibsen]]. Ibsen regnes blant verdens ledende dramatikere.]]
[[Aristoteles]] definerte det klassiske dramaet gjennom verket ''[[Poetikken]]'', på basis av de for ham samtidige dramaene. Han var særlig interessert i tragedien. Ifølge ham (eller tilskrevet ham) skal et klassisk drama bestå av fem akter, og foregå på ett enkelt sted i en begrenset periode uten avbrudd, og beskrive en sammenhengende handling. I ''Poetikken'' definerte også Aristoteles inn en struktur, hvor han beskrev en spenningskurve fra heltene introduseres, problemene oppstår og øker frem mot stykkets klimaks, hvor problemene tårner seg opp, helten knekkes eller løser problemene, og avsluttes med en etterklang. Aristoteles introduserte også begrepet ''[[katarsis]]'', som skal være en renselsesprosess som publikum gjennomgår i denne prosessen. Dette ble for Aristoteles dramaets misjon. Med mange modifikasjoner har Aristoteles struktur overlevd frem til i dag og kan for eksempel gjenkjennes i de aller fleste [[Hollywood]]-filmer.

Det finnes imidlertid flere dramaturgiske modeller. En er den [[episke]] modellen, hvor det for eksempel kan være er en forteller til stede på scenen som henvender seg direkte til publikum, og hvor handlingen kan presenteres etter en fortellerstruktur som ikke er avhengig av å holde seg til tid og sted. Den som perfeksjonerte denne typen struktur er den tyske dramatikeren [[Bertolt Brecht]]. Ett annet navn for den episke dramaturgien er metadramaturgi, fordi denne formen gir dramaet mulighet til å kommentere seg selv.

I den [[postmoderne]] dramatikken er disse modellene på vei til å gå i oppløsning, og handlingen/flere handlinger blir nå presentert i en rekkefølge som kan fremstå kaotisk og uten sammenheng. Innen filmverdenen er for eksempel [[David Lynch]] en representant for en slik mer uavhengig dramaturgi.