Redigerer Det muratoriske fragment (avsnitt)

=== Tilkomst på 200-tallet – Victorinus av Pettau ===
[[Fil:Victorinus.jpg|miniatyr|Maleri forestillende biskop Victorinus. Giacomo Brollo 1886, Nova Cerkev, [[Slovenia]].]]
Jonathan J. Armstrong har argumentert for at dokumentet er fra annen del av 200-tallet og av biskop Victorinus av [[Pettau]] (ca 230–ca 304).<ref name="Armst 1–34"/> De grunner han oppgir er at Victorinus' forfatterskap har flere paralleller med ''Muratoriekanonen'' enn hva noen annean antikk forfatter ha, og at om Victorinus var forfatteren ville flere ellers uforklarlige eiendommeligheter få sin forklaring.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3.}}</ref> Victorinus skulle også forklare det amatørmessige latinet blandet med greske idiomer, som har ledet til antagelsen at det er en dårlig latinsk oversettelse av en gresk tekst. Armstrong mener det bedre forklares med en tospråklig forfatter som Victorinus, som behersket gresk, men var svakere i latin.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3–4.}}</ref> [[Hieronymus]] skriver følgende om Victorinus forfatterskap: «Victorinus, biskop av Poetovio, kunne ikke latinsk så godt som han kunne gresk; dom en følge av det fremstår hans verker, skjønt utmerkede av innhold, som mindreverdige av komposisjon.»<ref>Hieronymus: ''Om berømta menn'', 74:1.</ref>

Armstrong mener videre at de antikke forfattere som etter Victorinus oppviser de mest påtagelige likheter med ''Muratoriekanonen'' og derfor synes bygge på denne tekst, nemlig [[Chromatius av Aquileia]] (ca 345–ca 407), [[Isidor av Sevilla]] (ca 560–636), og fremfor alt [[Hieronymus]] (ca 347–420), også er de som uttrykkelig er mest fortrolige med Victorinus.<ref name="Armst 4"/> Utover ''Muratoriekanonen'' er det bare [[Hippolytus|Hippolytos]], [[Cyprianus]], [[Hieronymus]] og Victorinus som oppfatter de paulinske brevene som et antall av syv.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=14.}}</ref> Av disse fire er imidlertid Victorinus alene om å i likhet med ''Muratoriekanonen'' si at såvel [[Paulus]] som Johannes vendte seg til syv menigheter og om å regne opp disse «ved navn» (latin: ''nominatim'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=15–16.}}</ref> I likhet med forfatteren av ''Muratoriekanonen'' nevner ikke heller Victorinus [[Hebreerbrevet]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=16.}}</ref>

I ''Muratoriekanonen'' sies Hermas, forfatteren av [[Hermas hyrden|Hyrden]], å være en bror til biskop [[Pius I]] av Roma. Den eneste tidlige tekst som påstår det samme er ''Carmen adversus Marcionitas'', en tekst som muligens også er skrevet av nettopp Victorinus. To utdrag fra ''Carmen adversus Marcionitas'' forekommer i en håndskrift fra 800- eller 900-tallet, og begge oppgis være skrevet av en viss Victorinus. Dessuten skriver [[Isidor av Sevilla]] at en biskop Victorinus hadde krevet et traktat mot [[markionittene]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=19–21.}}</ref>

Victorinus og forfatteren av fragmentet anser begge at alle kanoniske bøker tilkom i apostolisk tid, og derfor utelukker de begge Hermas Hyrden fra kanon.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–25.}}</ref> ''Muratoriekanonen'' er den eneste kanonliste der [[Petersapokalypsen|Peters åpenbaring]] inngår. Også Victorinus anså at den tilhørte ''Skriften'' (''scriptum est'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=27–28.}}</ref>

Allerede forskere som [[Adolf von Harnack]] og [[Marie-Joseph Lagrange]] var overbeviste om at Victorinus var kjent med ''Canon Muratorii''. Men ettersom de og andre etterfølgende anså det klarlagt at teksten var fra 100-tallet, kom de, sier Armstrong, til å forkaste muligheten at Victorinus skrev teksten og antok bare at han hadde hatt tilgang til den i form av en eldre kilde, som Hippolytos eller en nå tapt kilde.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=17–18, 30.}}</ref> Men i dag er tidlig datering omstridt. Albert C. Sundberg mener for eksempel at uttrykket «helt nylig, i vår tid» (latin: ''nuperrime temporibus nostris'') ikke trenger å forstås som at [[Hermas hyrden]] ble skrevet under Muratoriekanonforfatterens egen tid, men heller at skriften ble skrevet etter den tid da apostlene ikke lengre var i live.<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=9.}}</ref> Slik skulle ''nuperrime'' ([[superlativ]]form av ''nylig'') markere tidsspennet mellom de apostoliske skrifter og [[Hermas hyrden]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–24.}}</ref> Uttrykket «vår tid» (''temporibus nostris'') er da tiden etter apostlenes tid. Sundberg gir flere eksempler på dette bruk, deriblant [[Irenaeus]]' henvisning til at Åpenbaringen ble skrevet hundre år tidligere med uttrykket i «vår tid».

::''«… for ikke lenge siden, men nesten i vår egen tid mot slutten av Domitianus styre»,{{#tag:ref|… not a very long time ago, but almost in our own generation towards the end of the reign of Domitian.|group=en}}<ref>Irenaeus, ''Mot kjetterna'' 5.30.3.</ref> sitert av Hill.<ref name="Hill 439">{{Harvnb|Hill|1995|p=439.}}</ref><ref name="McDonald 372"/> ''

Hill og andre mener imidlertid at Irenaeus bruker uttrykket annerledes, for å beskrive nåtid. Ferguson mener at Sundbergs tolkning er fullt mulig og at forfatteren kan ha villet stille «vår tid» opp mot «apostolisk tid», men han mener likevel at det ikke er den mest naturlige foreståelse av forfatterens påstående.<ref>{{Harvnb|Ferguson|1982|p=677–678.}}</ref>

Sident ingen av Victorinus samtidige eller etterfølgere nevner at Victorinus har skrevet denne tekst tror Armstrong at vi ikke har letet på rett sted. Han mener at trolig er ''Muratoriekanonen'' den forsvunne prolog til Victorinus ''Commentarius in Matthaeum'', som flere viser til. I så fall skulle ''Den muratoriske kanon'' kunne dateres til cirka år 258.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=30–32.}}</ref>