Redigerer Det kosmologiske gudsbevis (avsnitt)

===Værens vesen===
Det sentrale spørsmål Aristoteles tok utgangspunkt i, var: Hva er gjenstandene i denne verden? Hva betyr det at noe eksisterer? Eller med hans egne ord: «Det spørsmål som ble stilt for lenge siden, og som stiles nå, er alltid vanskelig: Hva er væren?

Hans første viktige konklusjon var at tingene ikke bare er den materien de består av. Han bruker et hus som eksempel. Hvis du ga en byggmester i oppdrag å bygge et hus på eiendommen din, og han lastet av murstein, teglstein, tømmer og så videre på byggeplassen og sa til deg: «Vær så god, her er huset ditt», ville du tro at det dreide seg om en dårlig spøk. Her er alle materialene som skulle til for å bygge et hus, men det var ikke noe hus i det hele tatt – bare en haug med materialer. For at det skal bli et hus, er det nødvendig at alt settes sammen på en bestemt måte, med en helt spesiell og detaljert struktur, og det ville være strukturen som gjorde det til et hus.

I virkeligheten ville det ikke være nødvendig å anvende bestemte materialer i det hele tatt – betong, glass, metall, plast. Det må selvfølgelig (og dette har en viss betydning) lages av ett eller annet materiale, men det er ikke materialene som gjør det til et hus, det er strukturen og formen.

Mennesket er Aristoteles` mest slående eksempel på dette. Ta Sokrates, sier han. Den materie som kroppen hans består av, forandres hver dag. Og den forandres hver dag. Og den forandres fullstendig med noen års mellomrom; likevel fortsetter han å være Sokrates gjennom hele livet. Derfor er det ikke mulig å påstå at Sokrates er materien som hans legeme består av. Aristoteles utvider dette argumentet til hele arter.

Vi kaller ikke de forskjellige hundtypene hunder fordi de består av et bestemt materiale. De er hunder fordi de er organisert på en helt spesiell måte og har en struktur som er felles for dem og som skiller dem fra andre dyr som består av kjøtt, blod og ben.

Disse argumentene mot en primitiv [[materialisme]], som hevder at det bare er materien som eksisterer, er aldri blii skikkelig imøtegått. Likevel har det siden den gang vært noen som har bekjent seg til en slik materialisme, deres kognitive utfordring består i å svare på Aristoteles`innvendinger. Aristoteles viste således at en ting er det den er i kraft av sin form. Dette fører direkte til det neste spørsmålet hans: Hva er den eksakte betydningen av ''form'' i denne sammenheng?

Aristoteles har påvist at det ikke er noe materielt, så hva er det da? Aristoteles har som beskrevet ovenfor, allerede forkastet Platons lære om former eller ideer, han har derfor avvist muligheten av at form kan være en slags størrelse som eksisterer hinsides tid og rom. For å tilfredsstille ham, må den være dennesidig.