Redigerer
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utvikling === [[File:Jewish musicians of Rohatyn (west Ukraine).jpg|thumb|[[Klezmer]]-gruppe i [[Rohatyn]] (foto 1912), nå i det vestlige Ukraina.]] Det jødiske statuttet av 1804 hadde til hensikt å integrere jødene i større grad. Statuttet definerte hvilken stand jødene hørte til og åpnet for at de kunne gå på russiske skoler gitt at de brukte russisk, polsk eller tysk. Jødene fikk med stauttet beholde en omfattende autonomi med egne styringsordninger (''kahal''- eller [[kehilla]]-systemet), samtidig ble det jødiske bosettingsområdet, etablert ved delingen av Polen, stadfestet. På 1840-tallet fikk jødene forbud mot å bosette seg nær grensen mot nabostatene i vest. Bosettingsområdet ble fullt formalisert ved lov (tidligere bare som dekret) i 1835 under [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]]. Jødiske menn ble fra 1827 innkalt i russisk militærtjeneste, noe som medvirket til å bryte opp segregeringen fra samfunnet forøvrig. Kahal-institusjonen ble avviklet i 1844. Under Aleksander 2 fikk jødene på 1860-tallet betydelig større frihet.<ref name=":0" /> I 1865 fikk jøder slå seg ned i Moskva; i 1891 ble {{formatnum:20000}} jøder deportert fra Moskva til bosetningsområdet. I 1882 ble flere hundretusen jøder som bodde på landet tvunget til å flytte til byer.{{Sfn|Mitchell|2018|s=56}} I 1804 fikk jødene lov til å bosette seg i det sørlige Ukraina langs [[Svartehavet]] og på [[Krim]] - områder som på 1700-tallet var erobret fra det osmanske riket. [[Odessa]] fikk etter hvert et stort jødisk samfunn. [[Tsaren]] annekterte i 1812 Bessarabia og lot jøder bosette seg der.<ref name="Arad">Arad, Y. (2009). ''The Holocaust in the Soviet Union''. University of Nebraska Press.</ref> Wienerkongressen skapte Kongedømmet Polen, eller [[Kongress-Polen]], som en ny politisk-administrativ enhet under den russiske tsaren. I 1818 ble Bessarabia lagt under Moskva. Det fastsatte bosetningsområdet ble utvidet til disse territoriene. Loven utformet under [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] bestemte at jødene måtte bo innenfor området, fikk ikke lov til å bo på landet og fikk ikke eie jord. Disse bestemmelsene besto til [[Den russiske revolusjon|den russiske revolusjonen]] i 1917.<ref name="Grosfeld2013" /> Det var restriksjoner på andel jøder som fikk ta utdanning: For eksempel ble det i 1886 satt en grense på 10 % jøder i høyere utdanning og enkelte institusjoner var helt stengt for jøder. Det var praktisk talt ingen blandingsekteskap før 1917.<ref name="Pinkus">Pinkus, B. (1988). ''The Jews of the Soviet Union: the history of a national minority'' (Vol. 62). Cambridge University Press.</ref> Begrensingen i geografisk bosetting ble delvis oppløst under første verdenskrig på grunn av krigshandlingene der og etter revolusjonen i 1917 ble diskrimineringen fra tsartiden opphevet.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Constructing Interethnic Conflict and Cooperation: Why Some People Harmed Jews and Others Helped Them during the Holocaust in Romania|publikasjon=World Politics|doi=10.1017/S0043887110000274|url=https://muse.jhu.edu/article/418632|dato=2011|fornavn=Diana|etternavn=Dumitru|etternavn2=Johnson|fornavn2=Carter|serie=|språk=en|bind=63|hefte=1|sider=1–42|issn=0043-8871|besøksdato=2023-09-19}}</ref> Fra 1791 til 1835, og fram til 1917, var det forskjellige endringer av grensene for Pale, slik at enkelte områder var ulikt åpen eller helt stengt, slik som i [[Kaukasus]].{{tr}} I perioder var det forbudt for jøder å bo i jordbrukssamfunn eller i bestemte byer, som [[Kiev]], [[Sevastopol]] og [[Jalta]], og de ble tvunget til å flytte til små provinsbyer, noe som fostret framveksten av ''[[shtetl]]er''.{{tr}} Jødiske handelsmenn av første laug, mennesker av høyere eller spesiell utdannelse, kunstnere eller kunsthåndverkere, soldater, innrullert i henhold til rekrutteringsloven av 1810, og deres etterkommere hadde rettigheten til å bo utenfor Pale.{{tr}} I en del perioder ble det gitt særskilte dispensasjoner for å jøder å bo i de større byene, men disse var få, og flere tusen jøder ble forvist til Pale fra [[St. Petersburg]] og [[Moskva]] så sent som i 1891.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon