Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

==Senatet og embetsmennene==
[[Fil:Spqrstone.jpg|thumb|left|SPQR, [[latin]]sk forkortelse for ''Senatus Populusque Romanus'', «senatet og det romerske folk», var inskripsjoner som gikk igjen over hele det romerske riket.]]
[[Fil:Cicero Denounces Catiline in the Roman Senate by Cesare Maccari - 3.jpg|thumb|Maleri som illustrerer senatforsamlingen]]
Den første og viktigste institusjonen i den romerske republikken var [[Det romerske senatet|senatet]].{{citation needed}} I senrepublikken bestod Senatet av to ulike fraksjoner: ''optimatene'' og ''popularene''. Senatet hadde stor innflytelse og prestisje, og bestod av de rikeste patrisierne og plebeierne.

Det var to prinsipper som gjaldt i embetsinstitusjonene: ''annualitet'', det vil si at alle satt bare ett år i embetet, og ''kollegialitet'', det vil si at hver institusjon måtte være bemannet av minst to stykker samtidig. Selv den øverste kommandoposten i republikken, [[Romersk konsul|konsulatet]], bestod alltid av to personer, og hver konsul hadde vetorett mot den andres beslutninger. Hvis hele den romerske hæren var i krig, var den alltid ledet av begge konsulene.

[[Romersk diktator|Diktatorene]] var unntatt fra kollegialiteten og [[censor]]ene var unntatt fra annualiteten. En diktator ble valgt i militære krisetider for en periode på seks måneder, og fikk være enehersker.{{citation needed}} Vanligvis ble to censorer valgt hvert femte år for en periode på 18 måneder.

Den romerske [[romersk legion|legion]]en var selve grunnfjellet i den romerske makt. Roma brukte sine legioner til å utvide sitt rike fra traktene rundt [[Tiberen]] til å bli det dominerende riket i [[Europa]] og rundt [[Middelhavet]]. Hvert område som hæren erobret ble gjort til en eller flere [[Romersk provins|provinser]], som hver ble styrt av en [[Guvernør (romersk)|guvernør]], utpekt av senatet.