Redigerer Den neolittiske revolusjonen (avsnitt)

== Domestisering av dyr ==
[[Fil:Menare.jpg|miniatyr|Kamelkaravaner i Algerie.]]

Da jeger- og samlerkulturer begynte å bli erstattet av fastboende bønder som drev matproduksjon ble det gunstig å holde dyr i nærheten. Den [[fruktbare halvmåne]] hadde ikke bare villtilstanden av hvete, bygg, erter og linser, men også forløperne til tamme [[sau]]er, [[geit]]er, [[gris]]er og [[tamfe|hornkveg]]. Av den grunn ble sannsynligvis at dyr ble domestisert omtrent samtidig med planter. Når mennesket ble fastboende beitet ville dyr på de samme gressmarkene som menneskene begynte å kultivere. [[Hund]]er bidro til å holde disse under kontroll. Ved å fø på sauer og geiter med kornstubber, som ikke hadde nytteverdi for mennesker, istedenfor det modnende kornet, trengte ikke jegerne å oppsøke dyrene og dyrene ble tiltrukket av bosetninger med konsentrert føde. Dyrene som i utgangspunktet truet kornet fikk nytteverdi istedenfor å bli en motivasjon for utryddelse. I den mening ble domestisering av sauer og geiter, slik Marvin Harris har uttrykt det, historiens første aksjon for bevarelse av dyrearter.<ref>Harris, Marvin (1980): ''Konger og kannibaler''. Oslo. Side 42.</ref>

Dyrenes størrelse, lynne, kosthold, forplantningsmønster, og levetid var de faktorer som var utslagsgivende for domestiseringsprosessen. Dyr som ga [[melk]], som kuer og geiter, var også en kilde til [[protein]] som var fornybar og derfor meget verdifull. Dyrs egenskaper som energikilde i form av trekkraft og ploging foruten også som matkilde var også betydningsfullt. Foruten å være en direkte kilde til mat kunne enkelte dyr også gi [[skinn]], [[lær]], [[ull (tekstil)|ull]], [[hud]] og [[gjødsel]]. Noen av de første domestiserte, temmede dyr var sauer, geiter, kuer og griser. Ut av tusener av dyr var det kun fjorten som til slutt ble domestisert til husdyr av jordbrukshensikt.

=== Domestisering av dyr i Midtøsten ===
[[Fil:Standard of Ur chariots.jpg|miniatyr|400px|En [[sumer]]sk avbilding som viser kjerrer trukket av esler, ca. 2600 fvt.]]

Midtøsten tjente som kilde for mange domestiserte dyr som geiter og griser. Dette var området var også stedet for hvor [[dromedar]]en ble temmet. Tilstedeværelsen av disse dyrene ga regionen en stor fordel i kulturell og økonomisk utvikling. Da klimaet i Midtøsten endret seg og ble tørrere ble mange av bøndene tvunget til å forlate sine gårder og ta deres husdyr med seg. Det var denne omfattende folkevandringen fra Midtøsten som senere bidro til å spre disse dyrene til resten av ''Afroeurasia'' ([[Afrika]], [[Europa]] og [[Asia]]).

Denne folkevandringen skjedde hovedsakelig på en øst-vest-akse med tilsvarende klima ettersom deres spiselige planter hadde begrenset vekstvilkår utenfor dette klimaet grunnet endringer i blant annet lys eller regn. Eksempelvis, hvete gror ikke normalt i [[tropisk klima]] lik tropiske vekster som [[banan]]er ikke vokser i kaldere klima (inntil moderne tid kom med oppvarmede [[drivhus]]). Forfattere som [[Jared Diamond]] har postulert at denne øst-vest-aksen er hovedgrunnen til at planter og husdyr spredde seg så hurtig fra den fruktbare halvmåne og til resten av Europa, Asia og Nord-Afrika mens de ikke ble spredd via en nord-sør-aksen av Afrika for å nå middelhavsklimaet i [[Sør-Afrika]] hvor spiselige vekster ble med hell importert med skip de siste 500 år. Den afrikanske kurasen [[zebu]] er en særegen art som var bedre egnet til det varme klima i sentrale Afrika enn de tilsvarende artene i Midtøsten. [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]] hvor tilsvarende deling av det smale [[Panamaeidet]] forhindret at [[Kameldyr|kamel]]rasen [[lama]] i [[Andes]]fjellene spredde seg nordover til [[det meksikanske platået]].

=== Domestisering av dyr i sørlige Amerika ===
Midtøsten og den såkalte «nye verden» med [[Mellom-Amerika]] og [[Sør-Amerika]] fulgte ulike spor og fikk forskjellig utvikling og takt. Mellom-Amerika hadde andre spiselige planter som [[Amarantslekta|amarant]] og [[mais]], og hadde også andre dyr tilgjengelig. Hunder og [[kalkun]]er ble oppdrettet som kilder til mat, og det samme ble [[lama]]er, [[alpakka]]er og [[marsvin]] kilder til kjøtt, men begge de to første er vanskelige å oppdrette i fangenskap.

I Midtøsten ble oppdrett av sau og geit fulgt opp med griser, kyr, kameler, [[esel|esler]] og [[hest]]er. Disse dyrene ble innlemmet i jordbrukssystemet og dannet grunnlaget for teknologiske fremskritt. I den nye verden ble [[hjul]]et oppfunnet, men sannsynligvis for [[keramikk|keramisk]] arbeid da de manglet dyr som egnet seg som trekkdyr, noe lamaer og alpakkaer var ubrukelig som, og [[bison]] var umulig å temme. Samtidig holdt disse dyrene til i områder som lå utenfor der hvor det tidlige amerikanske jordbruket utviklet seg.<ref>Harris, Marvin (1980). Side 45.</ref>

=== Domestisering av dyr langs Kinas Gule flod ===
[[Fil:yellow river - A. Holdrinet.jpg|miniatyr|Den gule flod i nærheten av Xunhua i østlige Qinghai. Det gule vannet skyldes jordarten løss som blir skyllet med. <br><small>Foto: André Holdrinet</small>]]

Jordbruksrevolusjonen ble delvis inspirert av spredningen av domestiserte planter og dyr som gikk i hop med fremveksten av komplekse samfunn. De første forekomst av domestisering av planter og dyr i [[Kina]]s langstrakte dalføre langs Den gule flod, ''[[Huang He]]'', og skjedde tilsynelatende uavhengig av åpenbar ytre stimulering eller inspirasjon og lenge før resten av Europa og Asia. Griser, hester, kyr og geiter var blant de dyrene som ble gjort til husdyr.

Langs den samme breddegrad var det lett for nabosamfunn å tilpasse seg de samme jordbruksmetoder da planter vokste i det samme klimaet. Nabosamfunnenes jegere og samlere tilpasset seg jordbruket eller de ble gradvis fortrengt av innflyttede bønder og opprettholdt sitt tradisjonelle liv som [[Mongolene|mongolske]] nomadekulturer på steppene.

Utgravinger som dekker ved tre steder i [[Henan|Henan-provinsen]] i Kina er de eldste bevis for [[Etanol|alkohol]] og [[vin]]produksjon man noensinne har funnet. Det er blitt funnet blant annet {{formatnum:9000}} år gamle potteskår hvor partikler av de gjærende drikkene var bevart, men også {{formatnum:3000}} år gamle bronsebeholdere som fremdeles inneholdt vin. Vinproduksjon ble mulig i yngre steinalder, mellom {{formatnum:8500}} og {{formatnum:4000}} fvt., med foredling av planter i Midtøsten og Øst-Asia. De kinesiske vinene inneholdt [[ris]] og i de eldste også [[bivoks]].<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 ''{{formatnum:9000}} år gammelt kinesisk brygg''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 |date=20061003034918 |df=iso }}, 2004</ref>