Redigerer Den nederlandske gullalderen (avsnitt)

=== Verdenshandel ===
[[Fil:Een aantal Oostindiëvaarders voor de kust Rijksmuseum SK-A-3108.jpeg|thumb|upright=1.4|Ostindiaseilskips avreise.<br />{{Byline|[[Hendrick Cornelisz Vroom]]|type=Malt av}}]]

En viktig rolle spilte [[Det nederlandske ostindiske kompani]] som ble grunnlagt i [[1602]] og snart utviklet seg til å bli 1600-tallets største handelsforetagende. Det bygget opp et nederlandsk monopol på handelen med [[Asia]], som det skulle komme til å fastholde de neste par hundre år. Handelsrutene gikk langs de afrikanske og asiatiske kystene med støttepunkter i [[Indonesia]], [[Japan]], [[Taiwan]], [[Ceylon]] og [[Syd-Afrika]]. Til handelen med Vest-Afrika og Amerika ble det dannet et [[Det nederlandske vestindiske kompani|Vestindisk kompani]], som med sete i Ny Amsterdam, ''Nieuw Amsterdam'', forvaltet besittelsen Ny-Nederland, ''Nieuw Nederland'', dagens [[New York]]. Andre områder var handel på [[Østersjøen]], med Russland og ''straatvaart'' eller ''Levantvaart'', handel med Italia og [[Levanten]], landene på Middelhavets østkyst.

I [[1609]] ble Amsterdams Vekselbank dannet, ''Amsterdamsche Wisselbank'', en av de første [[sentralbank]]er og i [[1611]] fikk [[Amsterdams børs]] egen bygning. Vekselbanken forbedret forutsetningene for handel og fremmet betalingssystemet som hittil hadde vært vanskelig på grunn av de mange forskjellige valutaer. Gunstige rentesatser, faste vekselkurser og en høy utlånsvillighet hos de nederlandske bankene tiltrakk seg investorer og finansfolk fra hele Europa.

Senest etter at man hadde oppnådd handelsfrihet innenfor rammene av [[freden i Westfalen]] 1648 behersket Nederlandene verdenshandelen. Rundt [[1670]] rådet republikken over cirka {{formatnum:15000}} skip, fem ganger så mange som den engelske flåte, og det nærmet seg et transportmonopol på havene. Især handelen brakte Nederlandene stor rikdom. Fra Nederlandsk-India, [[Bengal]], Ceylon og [[Malakka]] ble det innført krydder, pepper, silke og bomull. Med Vest-Afrika, [[Brasil]], De karibiske øyer og Europa ble det særlig handlet med produkter fra [[plantasje]]ne som sukker, tobakk og brasiltre. Senere begynte man også med [[Slaveri|slavehandel]], noe man i begynnelsen hadde avholdt seg fra. Som tiden gikk seiret imidlertid grådigheten ettersom det dreide seg om en særdeles lukrativ forretning. Man påberopte seg [[Bibelen]]: Afrikas sønner og døtre var i siste instans etterkommere av [[Kam (bibelsk person)|Kam]], som var blitt forbannet av faren [[Noa]]. Det kunne rettferdiggjøre utbyttingen av den «frie» sorte afrikanske arbeidskraften.