Redigerer Den filippinske revolusjon (avsnitt)

===Henrettelsen av Rizal og av andre===
Da spanjolene den [[30. desember]] [[1896]] henrettet sin fremste fange, Jose Rizal, som de mente måtte være opprørets åndelige far og symbolske anfører og leder, fikk opprøret en ny vitamininnsprøytning. Dette var et ennå større feilgrep enn som så; det var et feilgrep som spanjolene nærmest anstrengte seg for å gjøre. Generalguvernør Blanco hadde nemlig løslatt Rizal og latt ham reise fra forvisningsstedet Dapitan på Mindanao til Manila den [[1. august]] [[1896]]. I Manila hadde Rizal takket nei til Bonifacio og andre som ville hjelpe ham, og bedt om generalguvernørens hjelp til å få plass på første skipsleilighet til Spania. Den [[3. september]] forlot han på skipet ''Isla de Panay'' Filippinene med kurs for [[Barcelona]], med anbefalelsesbrev fra guvernør Blanco som bad de spanske krigs- og utenriksministre om å ta ham vel imot i Spania, og hjelpe ham videre til [[Cuba]] der han aktet å starte legepraksis. Men det viste seg at Blanco ikke fikk det som han ville; da skipet kom til Suez ventet det et telegram som beordret Rizal arrestert og ført tilbake til Filippinene. Den [[3. november]] var han i Manila igjen og ble holdt fanget i Fort Santiago.

[[Fil:Rizal execution.jpg|thumb|right|Henrettelsen av Rizal]]
Rettssaken begynte den [[3. desember]], og få dager etter mistet Rizal den eneste som kunne ha reddet ham da generalguvernør Blanco ble avløst og beordret til [[Cuba]]. Den nye generalguvernøren, general [[Camilo Polavieja y del Castillo|Camilo Polavieja]], så helt annerledes på Rizal og engasjerte seg med voldsom kraft mot Rizal. Da dødsdommen falt den [[26. desember]], beordret han den eksekvert så raskt som mulig.

Fra nå fikk de revolusjonære et nytt slagord: ''Mabuhay Dr. José Rizal!'' 

Spanjolene fulgte opp med flere henrettelser. Den [[4. januar]] [[1897]] ble en gruppe på 12 fra landsdelen Bicol skutt (minnes nå som ''«De tolv Bicol-martyrene»''): Domingo Abella, Manuel Abella, fader Gabriel Prieto, fader Severino Diaz, fader Inocencio Herrera, Camilo Jacob, Florencio Lerma, Macario Valentin, Cornelio Mercado, Mariano Melgarejo og Tomas Prieto.

Den [[11. januar]] [[1897]] skjøt spanjolene på samme sted der Rizal ble drept, på Bagumbayanfeltet, en ny gruppe på 13 fanger, som snart ble omtalt som ''Trece Martires de Bagumbayan'': Tretten fanger, [[Numeriano Adriano]], [[Geronimo Medina]], [[José Dizon]], [[Domingo T. Franco]], [[Eustacio Mañalak]], [[Benedicto Nijaga]], [[Ramon Padilla]], [[Braulio Rivera]], [[Francisco L. Roxas]], [[Faustino Villaruel]], [[Moises E. Salvador]],  [[Luis Enciso Villareal]] og [[Antonio Salazar]].

I februar ble enda en gruppe fanger henrettet i Manila.