Redigerer Den estiske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Fredens forspill==
På grunn av det estiske militærets suksess hadde Sovjet-Russland forsøkt å slutte en fredsavtale helt siden våren 1919. [[25. april]] 1919 tilbød [[Ungarn|ungarske]] [[kommunisme|kommunister]] seg å mekle en avtale mellom bolsjevikene og estlenderne, men den britiske admiralen [[Walter Cowen]] truet med å trekke tilbake den britiske støtten til Estland med mindre de nektet å godta ungarernes forslag. Russerne tok deretter forslaget om fredsforhandlinger ut til offentligheten gjennom radiosendinger [[27. april|27.]] og [[28. april]]. En følgende russisk sending [[21. juli]] førte til at den britiske journalisten [[Arthur Ransome]] lot den russiske kommisjonæren for utenlandske relasjoner [[Georgij Tsjitsjerin]] bli hørt da han foreslo fredsforhandlinger. Da tilbød sovjetregjeringa seg å delta i fredsforhandlinger [[31. august]] 1919. Estlenderne aksepterte forslaget [[4. september]] og fredsforhandlingene begynte [[17. november]] med en utveksling av krigsfanger. Fredsavtalen ble avgjort [[31. desember]] 1919, og en våpenhvile gjaldt fra 10:30 [[3. januar]] [[1920]].