Redigerer Den dansk-svenske krig 1808–1809 (avsnitt)

===Den norske hæren===
Den norske hæren hadde vært forberedt på en fremtidig krig med Sverige siden høsten 1807. Men ettersom hæren var nødt til å opprettholde et sterkt kystforsvar mot angrep fra den britiske flåten som blokkerte kysten og hadde avskåret forbindelsen mellom Norge og Danmark, var felthærens tilstand dårlig i begynnelsen av 1808. Medregnet landvernkompanier og frivillige etter den omfattende mobiliseringen telte hæren om lag 25&nbsp;000 mann. I tillegg kom [[kystvernet]] med ca. 10&nbsp;000 mann.

====Felthæren====
* 8 grenaderbataljoner (hver med 4 divisjoner) på til sammen ca. 4 800 mann
* 14 musketerbataljoner (hver med 4 divisjoner) på tilsammen ca. 8 400 mann
* 10 depotbataljoner (hver med 3-4 divisjoner) på tilsammen ca. 5 000 mann
* 2 skiløperbataljoner (hver med 3 kompanier) på tilsammen ca. 600 mann
* 1 jegerkorps (4 kompanier) på ca. 600, senere 720 mann
* 10 skarpskytterkompanier på tilsammen ca. 1 200 mann
* 1 lett bataljon (6 kompanier) på ca. 600 mann
* 24 beredne dragonkompanier på tilsammen ca. 1 800 ryttere
* 6 festningsbatterier på tilsammen ca. 300 mann
* 3 feltbatterier (1 ridende og 2 marsjerende batterier), tilsammen ca. 300 mann
* 1 pionerkompani på ca. 150 mann

Stattholderen prins Christian August, som hadde overtatt ledelsen av den norske hæren, hadde i begynnelsen bare åtte tusen mann til rådighet langs hele grensen fra Svinesund til Trøndelag. De sønnenfjelske troppene var på papiret inndelt i tre brigader. Prinsen måtte skrape sammen det som var å finne av mannskaper, men etter at mobiliseringsordren var utsendt, hadde de fleste avdelingene fått flere soldater enn forutsett. For å få styrkene fulltallige måtte det skrives ut mange uøvde rekrutter. Den norske hæren var i en sørgelig forfatning og manglet våpen, ammunisjon, uniformer, proviant og fôr. Det har vært sagt at hæren aldri før hadde gått i felt med så store mangler. Mange soldater hadde utrustning som var nesten 20 år gammel. Felttroppene fikk det beste av det lille som fantes; de øvrige måtte nøye seg med det som var igjen, og ofte var det ikke nok våpen eller utstyr.

====Det sønnenfjelske forsvaret====
Etter at oppmarsjen ved grensen var gjennomført i slutten av mars 1808, inndelte Christian August de sønnenfjelske styrkene langs grensen på Østlandet fra sør til nord:
* oberst [[Hans Gram Holst|Holsts]] brigade med ca. 3 400 mann i området [[Svinesund]]-[[Rødenes]]
* oberst [[Werner Nicolai de Seue|de Seues]] brigade med ca. 1 900 mann i området [[Rødenes]]-[[Kongsvinger]]
* oberst [[Bernhard Ditlef von Staffeldt|Staffeldts]] brigade med ca. 1 300 mann i området [[Kongsvinger]]-[[Elverum]]
* oberst [[Christopher Frederik Lowzow|Lowzows]] korps med ca. 1 700 mann ved [[Vormsund]]-[[Fetsund]]
* oberst [[Johan Andreas Cornelius Ohme|Ohmes]] korps med ca. 650 mann ved [[Grønsund]]-[[Fetsund]]

====Festningsgarnisonene====
* [[Fredriksten festning]] omkring 1 250 mann
* [[Fredrikstad]] omkring 2 350 mann
* [[Kongsvinger]] omkring 1 000 mann
* [[Akershus festning]] omkring 800 mann

====I resten av Norge i året 1808====
* oberst [[Carsten Gerhard Bang|Bangs]] korps med ca. 2 000 mann på [[Røros]]
* generalløytnant [[Carl Jacob Waldemar von Schmettow|Schmettows]] korps med ca. 1 200 mann i [[Innherred]]
* 2 000 mann i [[Trondheim]] og [[Kristiansand]]
* 6 200 mann i [[Frederiksvern]], [[Kristiansand]] og [[Bergen]]

Til sammen utgjorde de norske felttroppene i det sønnenfjelske forsvaret om lag 9&nbsp;000 mann, i tillegg ble festningene forsvart av ca. 5&nbsp;000 mann. I Trøndelag stod 3&nbsp;300 mann i felten for det nordenfjelske forsvaret.