Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

== Avmarsj ==
Den 8. mars startet den første delen av ekspedisjonsstyrken fra [[Hässleholm]] og tok fergen fra [[Malmö]] til København. Av sikkerhetsgrunner var den danske motstandsbevegelsen informert; men det var ingen problemer, den svenske Røde Kors-ekspedisjonen ble svært entusiastisk mottatt. Den 12. mars var ekspedisjonen fremme ved sitt hovedkvarter, [[Friedrichsruh slott]]; det lå 30 kilometer sydøst av [[Hamburg]], ikke så langt fra Danmark og tett ved konsentrasjonsleiren [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]] hvor fangene skulle samles. Friedrichsruh tilhørte [[Otto von Bismarck (CDU)|Otto von Bismarck]], svensk gift og en bekjent av Folke Bernadotte. Ekspedisjonens ledelse ble innkvartert på slottet og i en nærliggende vertshus mens mannskapene etablerte en teltleir i slottsparken.

[[Fil:Gestapomen following the white buses.jpg|miniatyr|Gestapomenn som fulgte de hvite bussene, alle transportene hadde med tysk liasonpersonell overfor de lokale myndighetene {{Byline|Sveriges Røde Kors}}]]

Ekspedisjonen hadde tyske liasonoffiserer, fremst av dem var Himmlers sambandsoffiser, [[Obersturmbannführer|SS-Obersturmbannführer]] [[Karl Rennau]]. [[Franz Göring (offiser)|Franz Göring]] var liasonoffiser med [[Gestapo]]. Totalt hadde ekspedisjonen rundt 40 tyske sambandsfolk, SS-offiserer og Gestapomenn; tyskerne krevde at annenhvert kjøretøy skulle ha en tysker med. De hvite bussene var totalt avhengig av samarbeid med tyskerne, Tyskland under nazistene var en politistat; med liasonpersonell fra Gestapo og SS kom man frem overalt.

Bernadotte hadde lovt Schellenberg å forsøke å ha kolonnen i [[Warnemünde]] den 3. mars, men den ble forsinket med over en uke. Den viktigste grunnen til dette var problemer med å få garantier fra de allierte så ekspedisjonen ikke ble angrepet. De allierte flyene hadde på dette tidspunktet totalt luftherredømme og angrep hensynsløst trafikk på de tyske veiene. De hvite bussene ville i hovedsak bevege seg i områder kontrollert av britiske fly. Den 8. mars meddelte den britiske regjeringen svensk UD at man var innforstått med ekspedisjonen, men ikke kunne gi noen garantier mot angrep; de svenske kolonnene beveget seg på eget ansvar inne i Tyskland.