Redigerer Dareios I av Persia (avsnitt)

=== Militære kampanjer ===
[[Fil:Eastern border of the Achaemenid Empire.jpg|thumb|De østlige grenser for Perserriket.]]
Etter å ha sikret sin autoritet over hele riket, satte Dareios en gang en militær kampanje mot Egypt hvor han beseiret hærene til farao og sikret de landområdene som Kambyses hadde erobret mens la inn under Perserriket en stor del av Egypt. Dareios førte også sine hærer til elven [[Indus]] i øst, bygde [[festning]]er og etablerte persiske styre.

==== Invasjon av Indusdalen ====
I 516 f.Kr. førte Dareios en militær kampanje til Sentral-Asia, Aria og Baktria, og marsjerte deretter inn i [[Afghanistan]] og til satrapiet Taxila (dagens Hindush i [[Pakistan]]).<ref>[http://www.livius.org/ta-td/taxila/taxila.htm «Taxila»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ta-td/taxila/taxila.htm |date=20041013101758 }}, ''Livius.org''</ref> Han tilbrakte vinteren 516-515 f.Kr. i [[Gandhara]], og forberedte seg på å erobre [[Indus]]dalen i 515 f.Kr.<ref>[http://www.livius.org/da-dd/darius/darius_i_8.html Darius the Great (8)] {{Wayback|url=http://www.livius.org/da-dd/darius/darius_i_8.html |date=20130923045459 }}, Livius.org</ref> Han kontrollerte Indusdalen fra Gandhara til moderne [[Karachi]] og utpekte den greske eventyreren [[Skylaks]] fra [[Karyanda]] til å utforske [[Indiahavet]] fra munningen av Indus til [[Suez]] ved Rødehavet. Skylaks skrev siden et geografisk verk som var populær i [[antikken]], men gikk deretter tapt. Dareios marsjerte tilbake via Bolanpasset og returnerte gjennom [[Arakhosia]] og [[Drangiana]] tilbake til Perserriket.

==== Babylonsk opprør ====
[[Fil:Archers frieze Darius 1st Palace Suse Louvre AOD 488 a.jpg|thumb|left|Frise med bueskyttere fra Dareios' palass ved Susa. Detalj fra frisens begynnelse.]] 
Etter at Bardiya ble myrdet hadde det oppstått utstrakt uro og opptøyer over hele riket, særlig i den østlige delen. Dareios sikret sin autoritet som konge med brutal makt, førte sin hær gjennom hele riket, slo ned hvert opprør hver for seg. Det mest kjente av disse var det babylonske opprør som ble ledet av [[Nebukadnesar III]]. Dette opprøret skjedde da Otanes trakk sine styrker tilbake fra Babylon for å gi støtte til Dareios ved opptøyer andre steder. Dareios mente nå at det babylonske folket hadde bedratt ham og han samlet en stor hær og marsjerte mot Babylon. Da han kom fram ble han møtt av stengte byporter og en rekke forsvarsanlegg for å hold ham og hæren ute.<ref>Abott (2009), s. 129.</ref> Opprørerne slengte hån og spott, og dessuten det berømte utsagnet «Å ja, du vil erobre vår by når muldyrene får føll!» I et og et halvt beleiret Dareios byen uten å komme noen veg, selv om han forsøkte det meste, inkludert å forsøke å kopiere Kyros' triks da han erobret Babylon. Imidlertid endret situasjonen i hans retning, i henhold til historien, da et [[muldyr]] eid av [[Zopyros]], en soldat av høy rang, fikk et føll. Som følge av dette ble en plan utklekket hvor Zopyros skulle late som om han deserterte, dra inn til babylonerne og få deres tillit. Planen var vellykket, og Dareios' hær klarte å omringe byen og overmanne opprørerne.<ref>Sélincourt (2002), s. 234-235.</ref> I løpet av dette opprøret hadde [[Skytia|skytiske]] [[nomade]]r dratt fordel av uroen og invadert Perserriket. Dareios gjorde seg først ferdig med opprørene i [[Elam]], [[Assyria]], og [[Babylon]], og deretter angrep han skyterne og forviste dem fra Perserriket.<ref>Siliotti (2006), s. 286-287.</ref>

==== Persisk invasjon av Skytia ====
[[Skytia|Skyterne]] var en gruppe av nordiranske nomadiske stammer som snakket et [[Indoiranske språk|indoiransk språk]]. De hadde tidligere invadert Media, drept Kyros i slag, gjort opprør mot Dareios og truet med å forstyrre handelen mellom [[Sentral-Asia]] og kystene av [[Svartehavet]] da de levde mellom elvene [[Donau]], [[Don]] og [[Svartehavet]].<ref>Woolf (2004), s. 686.</ref>

Dareios krysset Svartehavet ved [[Bosporos]]stredet ved å bygge en bro av båter. Han erobret en stor del av østlige [[Europa]], krysset faktisk også Donau for føre krig mot skyterne. Han invaderte [[Skytia]] hvor skyterne unnvek hans hær ved skinnmanøvrer og trekke seg tilbake østover mens de samtidig benyttet [[brent jords taktikk]], ødela landsbygda, blokkerte brønner, angrep konvoier, ødela avlinger, og fortsatt med mindre angrep og trefninger mot den persiske hæren.<ref>Ross (2004), s. 291.</ref> Da Dareios ville ha en endelig konfrontasjon med den skytiske hæren forfulgte han dem dypt inn i på skytisk land hvor det var ingen byer å erobre og intet forråd å skaffe seg. I frustrasjon sendte han et brev til den skytiske herskeren Idanthyrsos om å kjempe eller overgi seg. Herskeren svarte at han ikke ville slåss med Dareios før perserne fant deres forfedres graver og forsøkte å ødelegge disse, inntil da ville de fortsette den kamp de drev på med for de hadde ingen byer eller kultivert land å tape.<ref>Beckwith (2009), s. 68-69.</ref> Dareios beordret stopp ved bredden av Oaros hvor han bygde åtte grensefestninger med 12&nbsp;km avstand imellom dem. Etter å ha jaktet på skyterne i en måned hadde perserne fått tap grunnet sykdom, sult og sykdom. I frykt for å tape flere, stoppet hæren opp ved elven [[Volga]] og snudde for å marsjere tilbake til Trakia.<ref>Chaliand (2004), s. 16.</ref> Øyensynlig hadde han erobret nok land i Skytia til å tvinge skyterne til å respektere de persiske styrkene.<ref name="Shahbazi 1996, s. 45">Shahbazi (1996), s. 45.</ref>

==== Persisk invasjon av Hellas ====
[[Fil:Darius from Parsa.jpg|thumb|left|upright|Relieff av Dareios fra Parsa.]]
[[Fil:Map Greco-Persian Wars-en.svg|thumb|300px|Kart som viser de viktigste stedene i løpet av den persiske invasjonen av Hellas.]]
Dareios' krigføring i Europa var en betydelig hendelse i hans kongedømme som begynte med invasjonen av Trakia, men han lot hærføreren [[Megabyzos]] ta seg av trakerne, mens han selv dro til [[Sardis]] for å tilbringe vinteren der. Før han dro erobret han mange mindre byer i den nordlige delen av [[Egeerhavet]]. [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] ville ikke gå til krig mot den store persiske hæren og underkastet seg frivillig. Grekerne som levde langs kysten av Anatolia og på en del av øyene hadde underkastet seg persiske styre ved 510 f.Kr. Det var en del grekerne som var pro-persiske, «mediske grekere» som de ble kalt, blant annet i [[Athen]],<ref>Medisme var å etterligne eller ha sympatier eller arbeide for perserne. Grekerne kunne tidvis kalle en perser for en meder, selv det strengt talt var en helt annen iransk stamme enn perserne, nemlig [[medere]] i [[Medere|Media]] nord for Persia. Det ble betraktet som en forbrytelse i mange greske bystater og Themistokles ble eksempelvis [[Ostrakisme|ostrakist]] (landsforvist) for medisme.</ref><ref>Fine, John V. A. (1983): [http://books.google.no/books?id=NjeM0kcp8swC&pg=PA327&lpg=PA327&dq=medizing+Greeks&source=bl&ots=RpBaFRJvFh&sig=I41H9MBjGRDJyDEMUmjBKLj2HDI&hl=no&sa=X&ei=0OFdUazWL-jl4QTRoYC4Dw&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=medizing%20Greeks&f=false ''The Ancient Greeks: A Critical History''], Harvard University Press, s. 327</ref> og det bedret de greske og persiske forholdene da Dareios åpnet sitt hoff og sine skattekister for grekere som var villige til å tjene ham. Disse grekerne tjenestegjorde som soldater, kunstnere, statsmenn og sjøfolk for ham, men samtidig fryktet andre grekere hans kongedømme, særlig [[grekere]] i [[Jonia]] og [[Lydia]] i [[Anatolia]]. En konflikt var til sist dømt til å komme mellom Perserriket og [[antikkens Hellas]].

Da Aristagoras organiserte [[Det joniske opprøret|opprøret i Jonia]], ble han støttet av bystatene [[Eretria]] og [[Athen]] på det greske fastlandet som sendte skip og tropper til Jonia. De brente blant annet [[Sardis]]. Perserne sendte landstyrker og en krigsflåte for å slå ned opprørerne og gjenerobre de joniske og greske øyene, men den antipersiske fraksjonen i Athen fikk mer makt og innflytelse. De aristokrater som var sympatisk innstilt til perserne ble forvist fra Athen og [[Sparta]]. Dareios reagerte med å sende enda en tropper under ledelse av sin svigersønn over [[Hellespont]], men en voldsom storm og stadige angrep fra trakere tvang hæren til å snu og vende tilbake. Dareios var fast bestemt på å straffe Athen og Eretria for deres angrep på Sardis og samlet en ny hær på rundt 20 000 menn under ledelse av sin admiral Datis som hadde suksess med å invadere det greske fastlandet, erobre Eretria og deretter marsjere mot Athen. I [[490 f.Kr.]] møtte grekerne sin persiske motstandere i [[slaget ved Maraton]]. Perserne ble beseiret av en tungt rustet athensk hær med 9 000 menn som var støtet av 600 fra [[Plataiai]], og etter sigende tusen soldater fra hver av de elleve greske bystatene (11 000 menn totalt) og 10 000 lette soldater ledet av [[Miltiades den yngre]].

Nederlaget ved Maraton markerte slutten på den første persiske invasjonen av det greske fastlandet. Dareios begynte forberedelsene til en andre invasjon som han selv skulle kommandere framfor av sine generaler, men før opprustningen var fullført, brøt et opprør ut i Egypt i 486 f.Kr. og året døde han, antagelig i oktober 485, etter å ha styrt i 36 år. Oppgaven å straffe grekerne ble således gitt i arv til hans sønn [[Xerxes I av Persia|Xerxes]].<ref name="Shahbazi 1996, s. 45"/>