Redigerer
Colosseum
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utvendig === I motsetning til tidligere greske teatre som ble bygget i åssidene, er Colosseum en helt frittstående, lukket struktur. De tidlige romerske teatrene ble ofte bygget frittstående, men hadde kun tribuner i en halvsirkel vendt mot et sceneområde. Ved byggingen av Colosseum ble to slike strukturer slått sammen for å danne en arena med tribuner rundt hele arenaen. Det er elliptisk i plan, 189 meter (640 [[Gamle romerske lengdemål|romerske fot]]) langt, og 156 meter (528 romerske fot) bredt, med en grunnflate på {{formatnum:24000}} m². Høyden på ytterveggen er 48 meter (165 romerske fot). Omkretsen ble opprinnelig målt til 545 meter (1835 romerske fot). Den sentrale arenaen er en 87 m (294 romerske fot) lang og 55 m (186 romerske fot) bred oval omgitt av en 5 m (17 romerske fot) høy mur. Bak denne la de nivådelte sitteplassene oppover mot den indre veggen. Det er anslått at over {{formatnum:100000}} kubikkmeter [[travertin]]stein ble brukt bare til ytterveggene. Steinene ble lagt uten mørtel og holdt sammen av 300 tonn jernklemmer.<ref name="claridge" /> Disse veggene har imidlertid fått omfattende skader gjennom århundrene, blant annet har store deler kollapset som følge av jordskjelv. Nordsiden av veggen står fortsatt, men de karakteristiske trekantede støttene i hver ende er moderne tillegg. Disse ble bygget i begynnelsen av det 19. århundre for å hindre ytterligere sammenrasing. Resten av dagens utvendige Colosseum er den opprinnelige innerveggen. Den monumentale ytterveggen består av tre etasjer med [[arkade]]r og over dette er et [[podium]] med et høyt loft som begge har vinduer ispedd med jevne mellomrom. Arkaden er innrammet av halv-kolonner i toskansk, [[Jonisk søyleorden|jonisk]] og [[Korintisk søyleorden|korintisk]] orden, mens loftet er innredet med korintiske [[Pilaster|pilastre]].<ref name="oxford_classical">{{Cite book| author=Ian Archibald Richmond, Donald Emrys Strong, Janet DeLaine. | title="Colosseum", The Oxford Companion to Classical Civilization | editor=Simon Hornblower and Antony Spawforth | publisher=Oxford University Press | year=1998 | isbn=9780198609582}}</ref> Hver av buene i andre og tredje etasje inneholdt statuer, sannsynligvis guddommer og andre figurer fra klassisk mytologi. To hundre og førti master ble plassert på framspring rundt toppen av loftet. De støttet opprinnelig en uttrekkbar markise, kjent som ''velarium'', som beskyttet tilskuerne mot sol og regn. Dette besto av en lerretdekket, nettlignende struktur laget av tau, med et hull i midten.<ref name="roth">{{Cite book| first=Leland M. | last=Roth | year=1993 | title=Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning | edition =Første | publisher=Westview Press | location=Boulder, CO | isbn=0-06-430158-3 }}</ref> Det dekket to tredeler av arenaen, og skrånet ned mot sentrum for å fange vinden og gi avkjøling for publikum. Sjømenn, spesielt vervet fra den romerske marinens hovedkvarter ved [[Miseno|Misenum]] og plassert i nærheten av ''Castra Misenatium'', ble brukt til å operere ''velariet''.<ref>{{Cite web| last = Downey | first = Charles T. | date = 9. februar 2005 | url = http://ionarts.blogspot.com/2005/02/colosseum-was-skydome.html | title = The Colosseum Was a Skydome? | accessdate =2. august 2006}}</ref> Colosseum enorme publikumskapasitet gjorde at det var viktig at lokalet kunne fylles eller evakueres raskt. Løsningene arkitektene valgte var svært effektive og har inspirert de som brukes i moderne stadioner i dag for å håndtere de samme utfordringene. Amfiet ble omkranset av åtti innganger på bakkenivå, hvorav 76 av dem ble brukt av vanlige tilskuere.<ref name="roth" /> Hver inngang og utgang var nummerert, det samme var hver av trappene. Den nordlige hovedinngangen var reservert for keiseren og hans følge, mens de tre andre aksiale inngangene mest sannsynlig ble brukt av eliten. Alle fire aksiale innganger ble rikt dekorert med malte [[stukkatur]]relieffer, og fragmenter av disse kan fortsatt ses idag. Mange av de opprinnelige ytre inngangene har forsvunnet med sammenbruddet av den ytre veggen, men inngangene fra XXIII (23) til LIV (54) står fortsatt.<ref name="claridge" /> Tilskuere fikk billetter i form av nummererte keramikkskår som ledet dem til den riktig seksjon og rad. De ble ledet til sine plasser via ''vomitoria'' (entall ''vomitorium''), passasjer som åpnet seg til en seksjon av seter nedenfra eller bakfra. Disse fordelte effektivt tilskuerne til sine seter, og ved avslutningen av arrangementet eller ved en nødevakuering kunne Colosseum tømmes i løpet av bare noen få minutter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon