Redigerer Christian IV av Danmark og Norge (avsnitt)

===Sørlandet===
I 1607 besøkte Christian IV sørlandskysten for å redusere antall skjenkesteder som han mente lokket menn til å vekke «stor Guds Fortørnelse ved Drukkenskab (og) Drab». Kongen ga bare bevilling til én [[kro]] i [[Merdø]], to kroer på [[Flekkerøy]], én i Vester-Risø (dvs. Mandal), to i Øster-Risø ([[Risør]]) og én i [[Grimstad]]. I 1618 da kyststrøkene begynte å bli uthogd, utstedte kongen restriksjoner på videre uttak. Han fikk med seg at en skipper i [[Nedenes len]] på tross av forbudet skulle ha kjøpt og innskipet eiketømmer, og ville sette skipperen under tiltale. Samme sak på Merdø: «''udi lige Maade udi Mærdøen at have været en Hollænder med et Skib, som havde indskibet 400 Stykker Hjultømmer af [[bøk|Bøg]] huggen imod vort Forbud, som ingen Toldseddel havde'' [og] ''en Flaade Egetømmer, som ingen vilde vedkjendes, hvilket skal være oplagt hos Thor i [[Arendal|Arnedal]]''». I 1637 fikk tolleren på Merdø brev fra kong Christian etter innføringen av «Rosenobel-Tolden» på [[Flekkerøy]] til inntekt for [[festning]]sbygget. Kongen lurte på hvor mange flere skip som nå la til i Merdø havn for å slippe tollen på Flekkerøy.<Ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/i-et-historisk-lys/2014/strandsitterne-paa-merdoe/ Hilde Larsen Austarheim: ''Strandsitterne på Merdø'',] [[Kuben (Arendal)]]</ref>

I 1646 foretok Christian IV sin siste tur til Norge, og la til i Arendal for å besøke «''elskelige Christopher Gøye, vor Mand og Tjener''» som var blitt avsatt som [[lensherre]] på [[Agdesiden]] i 1630 for [[underslag]] av 35.000 daler, og til gjengjeld måtte bygge og levere kongen fire skip på verftet sitt på gården Tangen på [[Hisøy]].<ref>[https://www.kubenarendal.no/media/19274/hla.pdf Hilde Larsen Austarheim: ''Den gamle uthavna Merdø'', Kuben (Arendal)]</ref> I 1645 hadde Gøye opplyst om et funn av gullerts på sin eiendom. Det var gjort minst to funn, både i [[jernmalm]]gruvene under [[Barbu Jernverk]] (dvs. [[Torbjørnsbu gruver|Steinsås- eller Langsægruvene]]), og på gården His på Hisøy. Alle edle malmfunn var kongens eiendom etter tysk bergrett, men i Norge kom dette synet i konflikt med [[odelsrett]]en. Derfor kjøpte kong Christian i 1646 Barbu Jernverk og hovedgård av Gøye, innbefattet gården His. Fra Arendal tok han med seg malmprøver til [[Oslo|Christiania]] der myntmester Peter Grüner og [[guardein]] Christopher Hermann konkluderte med at det ikke kunne utvinnes lødig gull av ertsen. Skuffet dro kongen hjem til København der han fikk bygd en ovn på slottet, og «ved Guds hjelp» kom det gull ut av ertsen. Ettersom «''hvo der ikke vilde tro eller ikke kunde se, maatte betjene sig af [[briller]]''», lot han slå mynter av dette gullet som ble kjent som «brilledukatene» med et par briller avbildet på ene siden.<ref>[https://www.danskmoent.dk/ernst/norskgul.htm Axel Ernst: ''Om nogle Mønter af norsk Guld]</ref> 29. august 1646 skriver han i et brev at han har sendt et skip for å hente gullerts utvunnet fra Arendals og Grødevigens gruber, men at hele partiet bare var på 7 tønner. 14. november 1646 ble Palle Rosenkrantz beordret til «Arendal bergverk» for å undersøke hvilken mengde gullerts kongen kunne vente derfra, samt fra Grødevigen «''paa Hedzerøen''» dvs. Hisøy. 18. januar 1648 fikk [[Hannibal Sehested]] i oppdrag å finne ut hvordan «dette jernværk ved Arendal» kunne drives mest fordelaktig. Kongen døde en måned senere, og gullverket ble nedlagt kort etter, åpenbart grunnet manglende lønnsomhet. Det skal ha vært Caspar Herbach (d. 1664) med [[tilnavn]]et «Kunstkasper» (Frederik IIIs myntmester)<ref>[https://www.danskmoent.dk/herbach.htm Caspar Herbach, «Kunstkasper»]</ref> som «''bragte af den norske erts en god kvantitet guld tilveie''», hvorav både brilledukatene og flere mynter i Fredrik IIIs første regjeringstid ble slått. Herbach kan ha benyttet seg av juks for å få den syke gamle og syke kongen til å tro at den arendalske ertsen kunne gi rent gull, og gledet ham med dette.<Ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1988/gullfunnet-paa-hisoey-%E2%80%93-en-myte/ Ulf Hamran: ''Gullfunnet på Hisøy – en myte?'' Kuben (Arendal)]</ref>