Redigerer Carl von Garaguly (avsnitt)

==Musikeren==
Garaguly var aktiv som fiolinist gjennom hele sin karriere. Så sent som i 1980, 80 år gammel, gjorde han et musikkopptak av en fiolinsonate av [[Max Reger]].<ref name="Åhlen"/> Solorepertoaret var stort og mangfoldig, og strekte seg fra de store fiolinkonsertene til ville czardas og smektende kantilener.<ref name="Storaas"/> Han gikk ikke av veien for også å ta solistrollen på sine konserter, og på Harmoniens konsertturné til [[Rogaland]] og [[Sunnhordaland]] i april 1954 var han selv solist i [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]]s fiolinkonsert.<ref name="Sandnes">{{ Kilde bok 
| redaktør=Gripsrud, Johanne Skog| utgivelsesår=1995 | tittel=Sandnes orkesterforening : 100 år : 1895-1995  | utgivelsessted=Sandnes | forlag=Sandnes orkesterforening | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ed3d178ba6ad26a8bb81aec8a3157b28?index=12#47
 | ISBN=82-993622-0-2 }} s. 44-45</ref> Også som dirigent visste han å utnytte sine fiolinferdigheter, og kunne gjerne rive til seg konsertmesterens fiolin og demonstrere «så här ska’ det spelas!».<ref name="Storaas"/>

Som orkesterleder var Garaguly høyt respektert for sitt gode øre, sin kompetanse og musikkfaglige sakkyndighet. Han ble etter hvert kjent som en fremragende orkesterbygger etter å ha drillet flere «provinsorkestre» til nye høyder. Både som dirigent og fiolinist hadde han et «ungarsk spillemannsgemytt». Hans dirigentstil var levende og visuell. Ukebladet [[Aktuell]]s  reporter [[Jostein Nyhamar]] ga følgende beskrivelse av Garaguly etter en konsert under festspillene i Bergen i 1956:

::«Han er en fargerik fyr og trolig Nord-Europas mest plastiske dirigent. Liten og rund, med et ansikt som revnet i et smittende smil hver gang han bukkende kvitterte for tilhørernes applaus, utførte han en dirigentprestasjon som simpelthen også hadde sin akrobatiske egenverdi. Han ledet orkesteret med hele kroppen, han dirigerte så frakkeskjøtene pisket luften som flypropeller.»<ref name="Nyhamar">{{Kilde artikkel | etternavn = Nyhamar| fornavn = Jostein | tittel = Bergens triumf: Festspillene | publikasjon = [[Aktuell|Aktuell. Illustrert ukerevy]] | år = 1956 | dato = 1956-06-09| bind = 12 | hefte = 23 | sider = 16-18 | url = https://www.nb.no/items/8e24b4c38157248dfa820cab4b25f3c9?page=15&searchText=garaguly}}</ref>

Garagulys effektive og kompromissløse arbeidsform var imidlertid ikke likt av alle. Da [[Jussi Björling]] skulle opptre med «Harmonien» under festspillene i Bergen 1954 røk han og Garaguly uklar om tempovalg og stil. Det endte med at Garaguly forlot prøven i raseri foran et lamslått orkester. Jussi Björling var selv nødt til å overta orkesterprøven, men på selve konserten dukket Garaguly opp igjen og bidro til en minneverdig konsert.<ref name="Björling">{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dirigenten-forlot-proven-i-sinne-etterpa-ble-jussi-bjrling-innelast-pa-hotellrommet/68983972|tittel=Klassisk-kommentaren: Dirigenten forlot prøven i sinne. Etterpå ble Jussi Björling innelåst på hotellrommet: Jussis kraft, håp og smerte|avis= [[Dagbladet]]
|besøksdato=2019-03-03|etternavn= Selvik|fornavn= Espen|dato = 2017-12-06|språk=|side=}}</ref> Et opptak av denne konserten har senere blitt utgitt på plate (se Innspillinger).

Repertoarmessig var ikke [[barokken (musikk)|barokkmusikken]] eller [[Klassisismen (musikk)|wienerklassikerne]] Garagulys domene. Garagulys interesse lå først og fremst hos [[Romantikken (musikk)|senromantikerne]] og musikk fra 1900-tallet med unntak av de mest «progressive» samtidskomponistene.<ref name="Storaas"/> Garaguly var regnet som en stor tolker av både [[Johannes Brahms|Brahms]] og [[Jean Sibelius|Sibelius]]. Garaguly kjente Sibelius personlig, og Sibelius tok alltid kontakt med Garaguly når denne gjorde gjesteopptredener i [[Finland]].<ref name="Sibelius">{{Kilde avis|tittel=Carl von Garaguly in memoriam : Gudabenådad konstnär och storsint människa|avis= [[Svenska Dagbladet]]|etternavn= Frykenstedt|fornavn= Holger|dato = 1984-10-14|språk=svensk|side=20}}</ref> Når Garaguly oppførte musikk av Sibelius i Helsingfors eller Stockholm satt Sibelius som regel ved radioapparatet i Ainola for deretter å ringe Garaguly og takke så ydmykt for at han hadde gjort ham den glede å spille hans symfonier.<ref name="Storaas"/> I sin samtid var Garaguly en ettertraktet Sibelius-tolker, spesielt i Tyskland, og han gjorde plateinnspillinger av flere Sibelius-verker med ledende tyske orkestre.