Redigerer Camilla Collett (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Oslo, statue of Camilla Collett in Oslo (7) BRIGHTER.jpg|miniatyr|upright|[[«I storm»]], Gustav Vigelands statue av Camilla Collett, reist i [[Slottsparken]] i 1911.]]
[[Fil:Camilla CollettStatue.jpg|miniatyr|upright|[[Ingemund Berulvson]]s statue av Collett, reist av ''Kristiansand kvinneråd'' i [[Kristiansand]] i 1964.]]
Mot slutten av sitt liv mottok Collett etterhvert bred anerkjennelse for sin innsats. En æresfest for henne i København i februar 1878 «rørte henne dybt»,<ref name="AC11"/> og ved 80-årsfeiringen i 1893 ble det holdt en fest for henne i Studentersamfundets lokaler i Christiania. Henrik Ibsen førte henne til bords, og professor [[Lorentz Dietrichson]] holdt festtalen. Dietrichson hadde også tatt initiativet til festen. Ved en 80-årsfest i {{ikkerød|Kvindelig leseforening}} sa [[Magdalene Thoresen]] at Collett var den andre egentlige ''forteller'' i norsk litteratur, etter [[Maurits Hansen]].<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/444/?action=4&itemid=2474 «Magdalene Thoresens Tale ved Camilla Collett-Festen i Kvindelig Læseforening»]; ''Hvad vi vil'', nr 9, 1893</ref>

Hun ble det første æresmedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]] etter at NKF ble stiftet i 1884, og ble i 1893 æresmedlem i [[Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn|Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania]] og Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse.<ref name="AC11"/>

I en nekrolog i det danske tidsskriftet ''Kvinden og samfundet'' het det at «Er Kvinders Sind og Kvinders Kaar her i Norden anderledes end for fyrretyve Aar siden, saa maa Camilla Collett nævnes forrest blandt dem, som har skabt det ny, først og fremst nævnes som den, der har lidt mest for det, ja, givet sit Liv hen til Sorg for sin Sags Skyld.»<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/444/?action=4&itemid=4313 «Camilla Collett. 23. Januar 1813 - 7. Marts 1895.»] ''Kvinden og samfundet'', nr 3, 1895</ref>

I 1902 utlyste [[Norsk Kvinnesaksforening]] en konkurranse om et monument til hundreårsjubileet for Colletts fødsel; oppdraget gikk etter en lang prosess til [[Gustav Vigeland]], og statuen [[«I storm»]] i [[Slottsparken]] ble reist i 1911. [[Ambrosia Tønnesen]] nådde ikke opp i konkurransen om monumentet i 1911, men en miniatyr av hennes skulptur ble laget i marmor. Den sto tidligere i lokalene til [[Kristiania Læseforening for Kvinder|Kvindelig leseforening]], men står nå i [[Nasjonalbiblioteket]].<ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2009/12/balansekunstnaren Balansekunstnaren]; kjonnsforskning.no, 1.12.2009. Intervju med [[Jorunn Veiteberg]] om [[Ambrosia Tønnesen]]</ref> [[Ingemund Berulvson]]s statue av henne på Strandpromenaden i Kristiansand ble avduket i 1964, i etterkant av 150-årsjubileet.<ref>[http://www.agderkultur.no/Skulpturer/Side1.htm  Skulptur i Kristiansand] {{Wayback|url=http://www.agderkultur.no/Skulpturer/Side1.htm |date=20131228051800 }}; agderkultur.no</ref> [[Ada Madssen]]s statue ved [[Eidsvoll kirke]] ble avduket i 1977.<ref>[https://www.rb.no/lokal-kultur/eidsvolls-mange-ansikter/s/1-95-1681632 Eidsvolls mange ansikter]; Romerikes blad, 30.7.2005</ref>

Åse Marie Nesse har skrevet diktet «Camilla Collett» med utgangspunkt i Vigelands skulptur: «Du frys i dine Sjal, Camilla Collett.» Nesse framstiller hennes skapingsstunder som brennende, «kvitglødande» i en «tapper og tidleg kamp / mot dei heilage allmenne kvinneburet». Men kampen er åpenbart ikke over. Diktet slutter slik: «Du frys på din sokkel / ennå - / er ikkje istida slutt?»<ref>Åse Marie Nesse. «Camilla Collett» i samlingen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904061 Til ord skal du bli]'', 1973</ref>

Collett var avbildet på portrettsiden av den norske 100-kroneseddelen fra 1977 til 1994, som den første kvinne på en norsk seddel.<ref>[https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/100-kr-camilla-collett-6-utgave-kvalitet-usirkulert 100 kr Camilla Collett] {{Wayback|url=https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/100-kr-camilla-collett-6-utgave-kvalitet-usirkulert |date=20170313124100 }}; samlerhuset.no</ref> Ved 150-årsjubileet i 1963 ble hun avbildet på to norske frimerker.<ref>[http://www.trondhjemssamlerbors.no/norgekatalog/nk431_550.htm HK 530-531] {{Wayback|url=http://www.trondhjemssamlerbors.no/norgekatalog/nk431_550.htm |date=20170314055846 }}; trondhjemssamlerbors.no</ref><ref>{{Kilde bok |utgivelsesdato=1963-01-12 |tittel=Hardanger 1963.01.12 |kapittel=Camilla Collett hedres med frimerker |utgivelsessted=Norge;Hordaland;Odda |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hardanger_null_null_19630112_51_4_1 |side=1 |kommentar=Tilgang for alle / Digitalisert utgave på [[Nasjonalbiblioteket]]s nettsider ved Bokhylla.no}}</ref> 200-årsjubileet for hennes fødsel falt sammen med 100-årsjubileet for [[kvinnelig stemmerett]]; Posten Norge ga ut et frimerke med Collett og et med den første kvinnelige stortingsrepresentanten: [[Anna Rogstad]].<ref>[https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2013/13.september-2013--325392 9. september 2013 - Camilla Collett 200 år - Stemmerett for kvinner 100 år] {{Wayback|url=https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2013/13.september-2013--325392 |date=20170326230450 }}; posten.no</ref>