Redigerer Buekorps (avsnitt)

== Buekorps under marsj ==
[[Fil:Støttekompani.jpg|thumb|left|Godt å få hjelp på en lang marsjdag{{Byline|Nina Aldin Thune}} ]]
Et buekorps er  vanligvis inndelt slik under marsj:
:''Marsjering og [[eksersis]] oppfattes som to forskjellige ting i buekorps''.

Fremst kommer ''sjefen'' med en ''adjutant'' ved sin side. Valg av sjef varierer litt fra korps til korps. Mest demokratisk er Dræggens, der guttene velger sjef på landtursdagen, hos andre velges sjefen av rådet som består av offiserene.

Bak sjefen finner vi ''fanebæreren'' med fanen. Han er assistert av ''fanegarden'' under marsj. I lørdagskorpsene er det fire eller fem i fanegarden, i andre korps kan antallet variere.

Så kommer de to første ''pelotongene'' som utgjør første ''kompani'', ''slagerne'' og de to siste pelotongene som er andre kompani.

Pelotongene ledes av en ''offiser'', i lørdagskorpsene og noen søndagskorps kalles de ''løytnant'', i de andre korpsene ''sideoffiser''.  Lederen for den fremste pelotongen i hvert kompani kalles ''1. og 2. kompanisjef''.  Disse går vanligvis på buekorpsets venstre side  utenfor sin pelotong. Slagergjengen ledes av ''tamburmajoren''.

Offiserene har hjelp av ''troppssjefen'', som går foran hver pelotong, og ''halvtroppen'', som går midt inne i pelotongen.  Hvert kompani har to ''sistesoldater''.  Slagerne har en ''oppslager''. Alle disse regnes som underoffiserer og velges av rådet.

De menige og underoffiserene bærer buer (armbrøster) eller rifler, og offiserene har sabler. Noen korps har også en bajonettropp, hellebard- eller øksebærere og hornblåsere. Slagerne, tamburmajor og oppslager har trommer. Noen korps har en stokkebærer som går foran slagerne.