Redigerer Bro, bro brille (avsnitt)

==Årstall og alder==
[[Fil:H F Feilberg 01.jpg|thumb|left|Den danske folkloristen [[Henning Frederik Feilberg]] nevner i artikkelen ''Om Bro-brille-legens opprinnelse og historie'' (1905) en rekke skriftlige kilder som peker mot tidlige forekomster.]]

===Tidlige oppskrifter===
De eldste norske oppskriftene av leken skriver seg fra midten av 1800-tallet. [[Ludvig Mathias Lindeman]] skreiv opp ''Mann i grytun'' i Valdres i 1848 og ''Julelek'' i Løten i 1851. En engelske variant ble trykt i 1744 under tittelen ''London Bridge is Broken Down''.<ref>Tommy Thumb: ''Pritty Songbook'', 1744</ref>

===Leken i eldre skriftlige kilder===
I eldre skriftlig materiale finner vi en rekke interessante hentydninger. [[Hakon Grüner Nielsen]] trekker fram en dansk tekst fra rundt 1730 der det omtales en lek hvor «sol og måne» utfører en styrkeprøve. [[Iona og Peter Opie]] skriver at dansen ''London Bridge'' omtales i 1719 i ''The Second Book of the Compleat Dancing Master''. [[Henning Frederik Feilberg]] meddeler at skotten [[Thomas Urquhart]] i 1663 i sin berømte oversettelse av [[François Rabelais]]  nevner en lek ved navn ''the fallen bridge''. I Rabelais franske original fra 1534 heter leken ''au pont cheuz''. Feilberg meddeler dessuten at [[Giovanni Villani]] i 1328 skriver om ''Coda romana'' – en lek utført av gutter i Florenz der fangen ble spurt: vil du være [[Ghibellinerne og guelferne|guelfer eller ghibelliner]].<ref>Giovanni Villani: ''Istorie Fiorent''</ref>

===Teorier om lekens opprinnelse===
Britiske forskere har dristet seg til å tidfestet leken med utgangspunkt i en spesifikk historisk hendelse. I [[1014]] hjalp [[Olav den hellige]] den angelsaksiske kongen [[Ethelred II av England|Ethelred II]] med å gjenvinne London fra danene. I den forbindelse ble [[London Bridge]] revet. Gjennom varianten ''London Bridge is Falling Down'' kan leken dateres til tida like etter denne dramatiske hendelsen er det blitt hevdet.

[[Hjalmar Lauritz Thuren]] er mellom dem som med utgangspunkt i skandinaviske varianter, antyder at leken kan være fra tiden før kristendommen.

Enkelte går enda lengre og mener leken bærer i seg minner om et dunkelt rituale vedrørende menneskeofring.