Redigerer Bregner (avsnitt)

== Bruk av bregner ==
Bregner er mye brukt som hage- og stueplanter, og er omfattet av betydelig økonomisk verdi i den vestlige verden. Mye brukte stueplanter omfatter [[Bostonbregne]] ''Nephrolepis exaltata'', samt ''Asplenium nidus''.

Enkelte urbefolkninger bruker enkelte arter som mat, ikke minst [[strutseving]] ''Matteuccia struthiopteris'', [[kanelbregne]] ''Osmunda cinnamomea'', samt ''Pteridium aquilinum'' (trolig kreftfremkallende) og ''Diplazium esculentum''. I Ny-Guinea og Stillehavet brukes også trebregner ([[Cyatheales]]) som tømmer og bygningsmateriale.

Artene av [[Andematbregnefamilien|andematbregner]] ''(Azolla)'' har i likhet med trær av oreslekten meget stor evne til å binde [[nitrogen]] fra lufta, og brukes derfor i utstrakt grad som [[gjødsel]]plante i [[ris]]marker i [[Asia]], særlig i Sørøst-Asia.

Bregner er en viktig bestanddel i [[kull]], som særlig består av fossiliserte og for lengst utdødde bregnearter som levde i [[kambrium]] og senere.

Mange arter er det motsatte av nyttige, de invaderer fremmede [[biotop]]er på kort tid og sprer seg som ugress. Fryktede arter omfatter [[Japansk klatrebregne]] ''Lygodium japonicum'', samt arter av ''Azolla'' og arten ''Onoclea sensibilis''. Stor vassbregne, ''Salvinia molesta'', er en meget fryktet flytebregne.

I [[Slavere|slavisk]] og [[Finland|finsk]] [[folklore]] regnes det som lykkebringende å se bregner blomstre. I [[viktoriatiden]]s [[England]] var bregner mye brukt som ornamentalt mønster, og ble mye avbildet både til pynt og undervisningsformål. 

Enkelte bregner har [[medisin]]sk bruk, blant annet som sårmiddel. Roten til [[ormetelg]] inneholder stoffer som har vært brukt mot innvollsorm hos mennesker.