Redigerer Blomsterplanter (avsnitt)

== Klassifikasjon ==
Blomsterplantenes klassifikasjon har gjennomgått svært store endringer de siste tjue årene etter hvert som stadig bedre metoder basert på analyse av [[DNA]] har blitt tilgjengelig. De nyere metodene skal gi en mer objektiv klassifisering siden de baserer seg på endringer i arvestoffet og ikke på observasjoner av ulike egenskaper ved plantene. Moderne [[klassifikasjon]] har også som mål å avdekke [[Evolusjonær systematikk|evolusjonshistorien]] og lage et slektskapstre. Tidligere klassifikasjon kan sies å ha hatt som mål å gruppere organismene i hierarkiske grupper med varierende grad av fokus på slektskap.

=== Historisk klassifikasjon ===
[[Carl Linnaeus|Carl von Linnés]] inndeling av blomsterplantene var etter hans [[seksualsystem]] som i hovedsak baserte seg på antall pollenbærere og hvordan disse var organisert. 23 av Linnes 24 klasser besto av blomsterplanter (og nakenfrøete). Linnes system var et kunstig system og selv om det er enkelt å klassifisere arter i rett klasse, gir dette liten informasjon om slektskap og felles egenskaper. 

En innflytelsesrik klassifikasjon var [[Engler-systemet]]<ref name="Engler_Diels_1936" /> fra slutten av 1800-tallet. Her deles blomsterplantene inn i de to klassiske gruppene: tofrøbladete og enfrøbladete. Disse gruppene behandles som klasser og deles inn i en rekke ordner og familier. Disse store gruppene er i utstrakt bruk fortsatt, f.eks. er alle florabøker inndelt i disse store gruppene

Mot slutten av 1900-tallet var det to toneangivende systemer, oppkalt etter opphavsmennene: [[Cronquist-systemet|Cronquist]] og [[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]. I tillegg fantes det flere andre systemer utviklet av blant annet Dahlgren, Thorne og Reveal. Cronquist og Takhtajan behandlet blomsterplanene som en [[phylum|divisjon]] (phylum) med to [[Klasse (biologi)|klasser]] (classis): [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] og [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]]. Disse klassene deles så inn i [[Klasse (biologi)|underklasser]] (subclassis), henholdsvis 17 hos Takhtajan og 11 hos Cronquist i de seinere utgavene. De to systemene er releativt like, men Takhtajan praktiserte en sterkere inndeling og opererte dermed med flere underklasser, [[Orden (biologi)|ordner]] og [[Familie (biologi)|familier]]. Målet for systemene var at klassifikasjonen skulle avspeile evolusjonen som hadde funnet sted og målet var et naturlig system som reflekterte slektskapstreet. Imidlertid var metodene som var tilgjengelig observasjon av ulike trekk ved plantene, makroskopiske, mikroskopiske, kjemiske osv. og resultatet var i varierende grad resultat av subjektive vurderinger og botanisk skjønn.

=== Nyere klassifikasjon ===
Mot slutten av 1900-tallet utviklet det seg tre retninger innen klassifikasjon som baserte seg på ulike tilnærminger til hvordan bygge opp [[Klassifikasjon (biologi)|klassifikasjonen]]. Den [[Biologisk systematikk#Numerisk systematikk|fenetiske]] retningen <ref name="Sneath_Sokal_1973" /> baserer seg på likheter og forskjeller i flest mulig karaktertrekk. Den [[Biologisk systematikk#Fylogenetisk systematikk|fylogenetiske]] (eller kladistiske) retningen ønsker å konstruere et [[Stamtre (evolusjon)|slektskapstre]] og anerkjenner kun [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske]] grupper <ref name="Hennig_1950" />. I en slags mellomposisjon står den [[Biologisk systematikk#Evolusjonær systematikk|evolusjonære]] taksonomien som i hovedsak baserer seg på den fylogenetiske, men som mener at noen endringer har større betydning enn andre og de vil derfor akseptere [[parafyletisk|parafyletiske]] grupper (som [[krypdyr]], [[fisker]] og [[karsporeplanter]]) <ref name="Mayr_Ashlock_1991" />. Alle tre retningene har hatt tilhengere blant plantetaksonomer og klassifikasjoner basert på alle tre har vært konstruert. Med framveksten av genetiske metoder innen taksonomi ser den fylogenetiske tilnærmingen ut til å ha fått hegemoniet <ref name="Judd_etal_2007" />.

På 1980-tallet ble [[DNA]]-analyser i større og større grad tatt i bruk og ved å kunne sammenligne endringer direkte i plantenes DNA-sekvenser mener man å komme fram til mer objektive resultater. Disse metodene baserer seg på [[DNA-sekvensering|sekvensering]] av ulike typer av DNA, fra [[Mitokondrium|mitokondrier]], [[Kloroplast|kloroplaster]] eller [[Cellekjerne|kjernen]], og deretter brukes dataprogrammer til å bygge de mest sannsynlige slektskapstrærne ut ifra forskjellene man finner i sekvensene.<ref name="Judd_etal_2007" /> I 1998 samlet en rekke taksonomer seg i en uformell gruppe ([[Angiosperm Phylogeny Group]]) som sammenfatta nyere analyser i en ny taksonomi for blomsterplantene <ref name="APG_I" />.  

==== [[Angiosperm Phylogeny Group|APG I]] ====
Dette er en fylogenetisk tilnærming og hovedformålet er å presentere et slektskapstre og det er mindre fokus på grupperinger på høyere nivå enn familie og orden. Imidlertid beholder man grupperingene familie og orden, men siden kravet er at alle grupper skal være monofyletiske innebar APG I til dels store endringer innen noen grupper. Grupper på nivåene over orden kalles [[Klade|klader]] (clades) og gis ingen formell definisjon.  En viktig konsekvens av dette er at den tradisjonelle todelinga av blomsterplantene forlates fordi de tofrøbladete er en parafyletisk gruppe og kan dermed ikke anerkjennes. De enfrøbladete er en monofyletisk gruppe, men gis ikke noe formelt nivå.  

APG I anerkjenner 462 familier og 40 ordner. Flere titalls familier plasseres ikke i noen ordner og av disse er det noen som plasseres i slektskapstreet og ca 25 som er uplassert. Selv om den tradisjonelle todelinga er forlatt, finnes fortsatt de [[enfrøbladet|enfrøbladete]] ("monocots") som en uformell klade og store deler av de [[Tofrøbladete planter|tofrøbladete]] gjenfinnes som kladen "[[Egentlige tofrøbladete planter|ekte tofrøbladete]]" ("eudicots"). Denne kladen deles så uformelt inn i en hovedgruppe av "[[Egentlige tofrøbladete planter#Fylogenetisk oversikt|sentrale tofrøbladete]]") som igjen deles i gjenkjennbare grupper som [[Rosidae|rosider]] og [[Asteridae|asterider]] som atter deles i hver sine to grupper som numreres med romertall. 

Det som i hovedsak skiller denne nye, reduserte og monofyletiske gruppa ekte tofrøbladete fra den tradisjonelle er at en rekke basale grupper er skilt ut. Dette er grupper som trolig ble skilt ut tidlig fra hovedlinjene i blomsterplantenes evolusjon, som f.eks. ordnene [[Magnoliales]], [[Laurales]], [[Ceratophyllales]] og [[Piperales]] og familiene [[Nymphaeaceae]] og [[Winteraceae]]. De fleste av disse gruppene ble i tidligere systemer plassert som «primitive» eller «opprinnelige» tofrøbladete. 

==== [[APG II-systemet|APG II]] ====
I 2003 publiserte APG sin første revisjon <ref name="APG_II" />. Dette er en ganske forsiktig revisjon: antall ordner øker til 45, mens antall familier reduseres til 457. De samme uformelle kladene benyttes. Den viktigste endringen er at langt flere familier plasseres i slektskapstreet og det er nå færre familier som ikke gis ordenstilhørighet. 

==== [[APG III-systemet|APG III]] ====
Den foreløpig siste revisjonen av APG er fra 2009.<ref name="APG_III" /> Det er kun små endringer i slektskapstreet, det meste handler om at tidligere uplasserte grupper plasseres i treet. Imidlertid er det en del endringer på familie og ordensnivå. Antallet familier er nå redusert til 413 mens antall ordner er økt til 59.<ref name="LAPG_III" /> En nyhet er imidlertid at noen APGs medlemmer publiserte en formell, fylogenetisk klassifikasjon der de navngir en rekke grupper over ordensnivå, nærmere bestemt som overordner i underklassen Magnoliidae (blomsterplanter).<ref name="APG_III_Fylo" /> Disse overordnene varierer svært i antall familier og arter, fra Amborellanae med en familie (og en art), via flere overordner med kun en orden til de svært store overordnene Lilianae (de enfrøbladete), Rosanae og Asteranae. Hele gruppa blomsterplanter oppfattes altså som en underklasse i klassen Equisetopsida ([[landplanter]]), altså på mye lavere hierarkisk nivå enn tidligere taksonomier. 

==== [[APG IV-systemet|APG IV]] ====
Den tredje revisjonen, <ref name="APG_IV" />, fra 2016 inneholdt ikke store endringer. Dette nye systemet introduserte 5 nye ordner i tillegg de som var definert i APG III. APG IV anerkjenner 416 familier som er 3 flere enn forrige system. I tillegg er det gjort endringer i en rekke familier. Når det gjelder grupperinger over ordensnivå definerer APG IV to nye uformelle grupper: "over-rosider" (superrosids) og "over-asterider" (superasterids).

[[Stamtre (evolusjon)|Kladogrammet]] nedenfor viser antatte slektskapsforhold i APG IV:

{{clade |style=font-size:85%;line-height:85%
|label1=&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''blomsterplanter'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
|1={{clade
   |1= ''[[Amborella trichopoda]]''
   |2={{clade
      |1=[[nøkkeroseordenen]]&nbsp;(Nymphaeales)
      |2={{clade
         |1=[[Austrobaileyales]]
         |2={{clade
            |1=[[magnolider]]
            |2=[[Chloranthaceae]]
            |3={{clade
               |1=[[enfrøbladete planter]]
               |2={{clade
                  |1=[[hornbladslekta]]&nbsp;(''Ceratophyllum'')
                  |2=[[egentlige tofrøbladete planter]]
                  }}
               }}
            }}
         }}
      }}
   }}
}}

=== Sammenligning av noen klassifikasjoner ===
{| border="1" | class=wikitable»
|-
! System
! Navn og nivå
! Hovedinndeling
! Videre inndeling
|-
|Engler<ref name="Engler_Diels_1936" /> 
|Underdivisjon Angiospermae 
|Klasser Monocotyledonae og Dicotyledonae 
|52 ordner, 334 familier
|-
|[[Cronquist-systemet|Cronquist]]<ref name="Cron_1988" />
|Divisjon Magnoliophyta
|Klasser Magnoliopsida og Liliopsida
|6+5 underklasser, 83 ordner, 387 familier
|-
|[[Takhtajan-systemet|Takhtajan]]<ref name="Takh_1997" />
|Divisjon Magnoliophyta
|Klasser Magnoliopsida og Liliopsida
|11+6 underklasser, 71 overordner, 232 ordner, 589 familier
|-
|Thorne<ref name="Thorne_92" />
|Klasse Magnoliopsida
|Underklasser Magnoliidae og Liliidae
|19+9 overordner, 70 ordner, 427 familier
|-
|[[APG III-systemet|APG III]]<ref name="APG_III" />
|Underklasse Magnoliidae
|(flere uformelle)
|15 overordner, 59 ordner, 413 familier
|}