Redigerer Biom (avsnitt)

== Biomer på landjorden ==
[[Fil:Vegetation-no-legend.PNG|thumb|600px|Mulig inndeling av jordens biomer etter vegetasjon. [[Isørken]], [[subtropisk regnskog]], [[monsunskog]], [[buskvegetasjon]], [[subtropisk skog]] og [[halvørken]] er ikke omtalt i artikkelen. [[Temperert steppe|Temperert-]] og [[tørr steppe]] er omtalt under [[steppe]], [[gress-savanne]] og [[tre-savanne]] er omtalt under [[savanne]], [[alpin tundra]] og [[fjellskog]] er omtalt under fjellområder lengre ned i artikkelen.
{| style="border:1px solid #CCCCCC; background-color:transparent;" align="center" width="100%"
|width="33%"|
{{legend|#c0c0c0|[[Isørken]]}}
{{legend|#9fd6c9|[[Tundra]]}}
{{legend|#006d64|[[Boreal barskog|Taiga (boreal barskog)]]}}
{{legend|#a4e05d|[[Temperert lauvskog|Temperert løvskog]]}}
{{legend|#f7ec6f|[[Temperert steppe]]}}
{{legend|#0d7e0d|[[Subtropisk regnskog]]}}
|width="33%"|
{{legend|#907699|[[Middelhavsbiom|Middelhavsvegetasjon]]}}
{{legend|#6f956f|[[Monsunskog]]}}
{{legend|#95583c|[[Ørken]]}}
{{legend|#b97553|[[Buskvegetasjon]]}}
{{legend|#9b8447|[[Tørr steppe]]}}
{{legend|#deb887|[[Halvørken]]}}
|width="33%"|
{{legend|#cdc954|[[Gress-savanne]]}}
{{legend|#aca719|[[Tre-savanne]]}}
{{legend|#768e34|[[Subtropisk skog]]}}
{{legend|#005c00|[[Tropisk regnskog]]}}
{{legend|#a7bddb|[[Alpin tundra]]}}
{{legend|#3c9798|[[Fjellskog]]}}
|}]]

Biomer er jordens største økologiske enheter, de er kjennetegnet av særpreget vegetasjonstyper, planter eller alger, og dyreliv tilpasset forholdene. Biomene på landjorden er bestemt ut fra klima, i første rekke temperatur og nedbør, samt jordsmonnet.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biom.html | tittel= Biom | besøksdato= 3. juli 2020 | utgiver= Universitetet i Oslo – Institutt for biovitenskap | arkiv_url= | dato = 4. februar 2011}}</ref> Jordens landoverflate er nesten 150 millioner km², men utgjør knapt 30 % av jordens totale overflate.<ref>{{Kilde www | forfatter= Elert, Glenn | url= https://hypertextbook.com/facts/2001/DanielChen.shtml | tittel= Area of Earth's Land Surface | besøksdato = 14. desember 2020 | utgiver= The Physics Factbook | arkiv_url= | dato = 2001 }}</ref> Her beskrives noen av de viktigste biomene, men ikke alle dem som er vist i kartet her.

=== Tropisk regnskog ===
De fleste [[Tropisk regnskog|tropiske regnskoger]] ligger mellom 10° sør og nord for ekvator i [[Sørøst-Asia]], [[Vest-Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Utenfor dette beltet rundt ekvator finner en tropisk regnskog i [[Mellom-Amerika]], [[Mexico]], det sørøstlige [[Brasil]], den østlige delen av [[Madagaskar]], sørlige delen av [[India]] og det nordøstlige [[Australia]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}} De tropiske regnskogene ligger i regioner som er varme og har mye nedbør året rundt. Været skifter svært lite over året og middeltemperaturen er 25–27&nbsp;°C. Nedbøren er typisk i området 2000–4000&nbsp;mm, og mindre enn 100&nbsp;mm i løpet av en måned er lite.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

Jordsmonnet i regnskog er ofte næringsfattig, surt, tynt og har lite organiske materiale. Typisk er det mer næring i levende materiale enn i selve jorden. Årsaken til dette er at kraftig nedbør vasker næringsstoffer på skogbunnen vekk og at varmen fører til hurtig nedbryting. Sopp, bakterier og andre nedbrytere sørger for at dødt materiale fra planter og dyr brytes hurtig ned, dermed oppstår det høy produktivitet. I noen regnskoger er jorden mer næringsrik, spesielt langs med elver.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}

Primærproduksjonen i en regnskog er den høyeste av alle økosystemer på landjorden. Regnskog domineres av trær med en gjennomsnittshøyde på 40 m, men noen blir helt opp til 80 m. De høye trekronene med sitt bladverk gir et tak over den mindre tette underskogen, hvor det dannes et romlig volum opplyst av grønnaktig lys. Fordi trekronene absorberer så mye av lyset er vegetasjonen på skogbunnen lite utviklet. Plantene på skogbunnen er omtrent uten unntak [[eviggrønn]]e, med læraktige mørkegrønne blader. Det vokser svært mange arter av trær, og et hektar (100×100 m) kan inneholde opptil 300 forskjellige treslag. På de kraftige trærne vokser det også en rekke mindre [[klatreplante]]r, som fester seg og slynger seg oppover.{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

[[Fil:CSIRO ScienceImage 3731 Tropical rainforest canopy with palms and ferns near Cairns QLD.jpg|mini|Toppen av tærne i en regnskog i [[Australia]] {{byline|Willem van Aken}}]]

Den store energiomsetningen i en regnskog gir også næring til en stor mengde [[Konsument (biologi)|konsumenter]], blant annet tusenvis av insektarter. Bare på et tre alene kan det være flere tusen insektarter. Regnskogen danner komplekse økosystemer, for eksempel kan en finne planter som bare kan eksistere sammen med spesielle sopparter, som videre er avhengig av insekter eller fugler for pollinering og dyr som sprer frøene. Artsdominans, det vil si at noen få arter er spesielt fremherskende, kan også opptre, men da er det mest snakk om familiedominans. På [[Borneo]] er for eksempel arter av familien [[Dipterocarpaceae]] dominerende treslag, med opptil 90 % andel.{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}{{sfn|Molles & Sher|2019|p=19–21}}

Dyrelivet i regnskogene er også svært omfattende. I [[Amazonasregnskogen|Amazonas]] regner en med at rundt 30 % av alle verdens fuglearter holder til. Dyrene har tilholdssted inndelt i forskjellige sjikt, slik at mange arter holder til hele sitt liv i trærne. Typisk er det mange fugler og insekter i trekronene, mens det lengre ned i trærne finnes [[Primater|aper]], [[dovendyr]] og mindre [[Predasjon|rovdyr]]. Dyrelivet på bakken er mindre mangfoldig, men her lever en del arter av [[gnagere]], [[villsvin]], [[maursluker]] og [[antiloper]].{{sfn|Fimreite|1997|p=177–179}}

=== Tropisk løvfellende skog ===
[[Fil:BenCu forest structure 23Dec08.jpg|mini|Trær ved Cat Tien nasjonalpark i [[Vietnam]]. Sogstruktur i den tidlige tørre sesongen i desember. {{byline|Roy Bateman}}]]

En finner [[Tropisk lauvfellende skog|tropisk løvfellende skog]] mellom breddegrader på 10°–25° både sør og nord for ekvator; i Afrika, Sør- og Nord-Amerika, i Asia over det meste av India og [[Indokina]], samt i et belte over Australia. Været i dette biomet bestemmes av solsyklusen gjennom året, hvilket vil si veksling mellom regntid (seks eller syv måneder) og tørkeperiode (fem til seks måneder). I den tørre perioden er trærne sovende.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=21–23}}

Jordsmonnet i tropisk løvfellende skog er typisk mindre surt enn i tropisk regnskog og mer næringsrikt. På grunn av mye nedbør er jordsmonnet utsatt for erosjon.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=21–23}}

Høyden til trærne i tropisk løvfellende skog bestemmes av nedbørsmengden, slik at i de våteste områdene er trærne høyest. I de tørreste habitatene mister alle trærne løvet i den tørre perioden, mens halvparten av trærne i de fuktigste områdene kan være eviggrønne.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=21–23}} Desto lengre tørketiden varer, desto flere løvfellende trær vil en finne. Dessuten vil trærne være kortere, bladene mindre, og gjerne også med torner.{{sfn|Woodward|2009|p=15}} Mange fugler, pattedyr og noen insekter i tropisk løvfellende skog foretar sesongforflytninger til våtere habitater nært elvene eller til regnskog i den tørre sesongen.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=21–23}}

Store bosetninger i tropisk løvfellende skog har ført til endringer og skader. Det finnes knapt områder av biomet som fremdeles er intakt noe sted i verden. Det er blant annet etablert kvegfarmer, kornåkre og bomullsplantasjer i disse skogene. Årsaken er at områdene er enklere å dyrke opp enn tropisk regnskog på grunn av mer næringsrikt jordsmonn. Selv om tropisk regnskog har større biologisk mangfold, har tropisk løvfellende skog arter som ikke finnes noen andre steder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=21–23}}

=== Savanne ===
[[Fil:Savanna towards the north from Lion Rock in the LUMO Community Wildlife Sanctuary, Kenya 2.jpg|mini|Savane i LUMO Community Wildlife Sanctuary, Kenya.]]

[[Savanne]]r finnes nord og sør for tropisk løvfellende skog mellom breddegrader på 10°–20° på begge side av ekvator.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=23–25}} Biomet utgjør omtrent 20 % av jordens landareal.{{sfn|Fimreite|1997|p=181}} I Afrika er det savanner fra vest- til østkysten i et belte sør for Sahara og et annet belte i den sørlige sentrale del av kontinentet. I Sør-Amerika finner en savanner i den sørlige sentrale del av Brasil, og savanner dekker en stor del av Venezuela og Colombia. I nordlige deler av Australia er det også savanner, det samme i østlige Pakistan og nordvestlige deler av India.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=23–25}}

Savanner utvikles i områder med tropisk fuktig og tørt klima. Gjennomsnittlig årlig nedbør ligger mellom 760 og 1270&nbsp;mm.{{sfn|Woodward|2009|p=15–17}} Været på savanner veksler mellom tørke- og regntid, og i tørketiden er [[skogbrann]]er vanlig. Skogbrannene starter ofte på grunn av lynnedslag, ofte i begynnelsen av regntiden når tordenvær er vanlig og vegetasjonen er tørr. Brannene dreper unge trær, mens annen vegetasjon raskt vokser opp igjen etterpå. Dermed forårsaker brannene at savanner består av gressland med spredte trær. Savanner har generelt mindre nedbør enn tropisk løvfellende skog,{{sfn|Molles & Sher|2019|p=23–25}} typisk varierer årsnedbøren mellom 250 og 1300&nbsp;mm.{{sfn|Fimreite|1997|p=181}}

Jordsmonnet på savanner har liten gjennomtrengelighet for vann, noe som opprettholder det karakteristiske miljøet. For eksempel kan jordlaget et stykke ned i bakken være ugjennomtrengelig for vann, dermed holder de øvre deler av jordsmonnet på fuktighet. Trær vil derfor ikke spre seg ut på savannen der jordsmonnets øvre deler er helt mettet med vann. Trær vokser derfor bare på de stedene der bakken er godt drenert.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=23–25}}

Til tross for at savanner ikke har mange trær, er primærproduksjonen den nest største etter tropisk regnskog. Dette skyldes den kraftige [[gress]]veksten. På grunn av de hyppige brannene er vegetasjonen utviklet til å være motstandsdyktig mot brann. Dyrene på savannene gjør sine sesongforflytninger i takt med sesongvariasjonene. I Afrika er typiske dyr på savannene [[elefant]], [[gnu]], [[giraff]], [[sebra]] og [[løve]], i Australia er det [[kenguru]] og [[fugler]] som er karakteristisk.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=23–25}} På savannene i Øst-Afrika finnes mange av jordens store gressetende dyr, så mye som 40 forskjellige arter. Ofte lever disse sammen i omtrent samme habitat. De er igjen byttedyr for et stort antall predatorer og åtseletere. Blant insekter finnes [[gresshopper]], [[sirisser]], [[maur]], [[veps]] og [[termitter]].{{sfn|Fimreite|1997|p=181}}

=== Ørken ===
[[Fil:Dead Vlei Tree central.jpg|mini|Dødt tre i Namib-Naukluft National Park i [[Namibia]]. {{byline|Daniel Kraft}}]]

[[Ørken]] utgjør rundt 20 % av all landjord. Ved breddegrad rundt 30° nord og sør er det et belte av ørken på kontinentene over hele jordkloden. I disse områdene er det kraftige vindsystemer med tørr subtropisk luft som tørker ut landskapet. Imidlertid finnes det også ørkener der klimaet bestemmes av andre fenomener, som for eksempel regnskygge. Klimaet i ørkener kjennetegnes av lite nedbør, under 250&nbsp;mm per år og høye middeltemperaturer. Imidlertid kan noen ørkener ha vintertemperaturer ned mot –20&nbsp;°C. Slikt klima er vanlig for innlandsørkener på midlere breddegrader, omtalt som kalde ørkener.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=25–27}}{{sfn|Woodward|2009|p=17–19}}

Jordsmonnet i ørkener er ofte så fattig på organisk materiale at det kun består av mineraler. Der det vokser ørkenbusker er imidlertid jordsmonnet rikt på organisk materiale som er fruktbart. Dyrene som holder til i ørkener kan også påvirke jordsmonnet. Et annet karakteristika med jordsmonnet i ørkener er stedvis høye saltkonsentrasjoner, spesielt i daler som er dårlig drenert. På slike steder blir det stadig mer salt ettersom vann fordamper fra jordoverflaten, mens saltet blir værende. Dermed blir vekstmulighetene dårlige på slike steder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=25–27}}

Planter i ørkener er spredt, men forekommer. Etter regnfall skjer løvspretten raskt og plantene blomstrer. Ørkenplanter beskytter de delene der fotosyntesen skjer mot intenst sollys. De har også tett med plantehår for å redusere fordampningen. Dyrelivet i ørkener er sparsomt, men diversiteten kan være stor.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=25–27}}{{sfn|Woodward|2009|p=17–19}} I ørkenen lever det blant annet [[edderkopper]], [[skorpion]]er og [[slange]]r.<ref>{{kilde bok | tittel=The Biology of Deserts | forfatter=David Ward | år=2008 | ISBN=9780199211470 | kapittel=6. The importance of predation and parasitism}}</ref> Videre kan en finne pattedyr som [[kamel]], [[Afrikansk villesel|villesel]] og [[gaseller]].{{sfn|Fimreite|1997|p=185–187}} Dyrene har tilpasset seg det ekstreme klimaet ved å være nattaktive eller ha sine aktiviteter i skumringen om morgenen og kvelden. Mange dyr vil søke skygge bak en busk eller en stein på dagtid. Andre igjen har hi nede i bakken hvor temperaturen er lavere og fuktigheten høyere.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=25–27}}{{sfn|Woodward|2009|p=17–19}} 
Dyrene i ørken har likhetstegn med sine artsfrender i kjøligere eller fuktigere regioner, men ofte med spesielle tilpasninger oppnådd gjennom evolusjon.{{sfn|Woodward|2009|p=17–19}}

=== Middelhavsbiom ===
[[Fil:Parque Natural de Montesinho Porto Furado trail (5732610437).jpg|mini|Trær- og buskvegetasjon kjennetegner [[middelhavsbiom]], her fra naturparken Montesinho i Portugal. {{byline|Miguel Vieira}}]]
[[Middelhavsbiom]], karakterisert med middelhavs- og buskvegetasjon, finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis, i et belte mellom breddegrad 30° og 40° på den nordlige og sørlige halvkule. Mest vanlig er denne vegetasjonen rundt Middelhavet (kjent som ''[[maquis]]'') og i Nord-Amerika, hvor en finner middelhavsvegetasjon fra [[California]] (kjent som ''chaparral'') til norddelen av [[Mexico]]. En finner også slik vegetasjon i Chile, sør i Australia og sør i Afrika.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=27–29}}{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}

Kjennetegnet for klimaet i disse regionene, omtalt som middelhavsklima, er svært tørre somre og kjølige vintre uten frost. Nedbøren varierer i spennet 500–1000&nbsp;mm, der det meste kommer om vinteren. Dette klimaet sørger for at vekstsesongen er kort. Årsaken er at plantevekst bare kan skje når temperaturene er lave nok til at jorden kan holde på fuktighet, slik at vegetasjonen kan opprettholde fotosyntese.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Jordsmonnet har lite [[humus]], men høyt innhold av [[jern]]. Jorden er derfor rødlig, noe som forklarer navnet ''terra rossa''. Det har vært kraftig jorderosjon over lang tid på grunn av naturlige branner, overbeiting, innføring av fremmede arter, vanning, gjødsling og kultivering av landskapet over tusenvis av år. Dermed har produktiviteten blitt svekket over store deler av området, og da spesielt der terrenget heller. Jorderosjon, utarming av jorden og mye stein er kjennetegn på slike områder. Biomet er mest likt sin naturlige tilstand i California og Australia.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Middelhavsvegetasjon har stor diversitet og er tilpasset tørke. Trær og busker har typisk eviggrønne, med små og kraftige blader for at vann og næring skal tas vare på. Vegetasjonen er også tilpasset for å motstå skogbrann, blant annet ved at trærne har tykk bark som beskytter dem.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=27–29}} Krydderplanter som [[rosmarin]], [[timian]], [[laurbær]] og [[salvie]] er typisk middelhavsvegetasjon.{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Tidligere var vegetasjonen rundt Middelhavet dominert av [[pinje]] og [[eik]]etrær av forskjellige arter, men i moderne tid dominerer opptil fire meter høy krattskog bestående av trær med nålelignende eller læraktige eviggrønne blader. En antar at både hyppige skogbranner og stort beitepress fra sauer og geiter har gitt denne spesielle utviklingen av vegetasjonen i middelhavsområdet.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}

Middelhavsbiomet er et artsrikt område, med mange fuglearter og pattedyr av forskjellige slag. Av dyr finner en gnagere, men også større arter av drøvtyggere har hatt naturlig tilhold i regionen. Innslaget av drøvtyggere er sterkt redusert i alle deler av biomet, men mest i middelhavsområdet.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}} Fordi alle regioner bestående av dette biomet er isolert av fjellkjeder, ørken eller hav, har det oppstådt mange [[endemisk]]e arter, altså arter som bare finnes i det spesifikke området. Dermed finner en både uvanlige dyr og planter i hvert område. Spesielt finnes det unike plantearter i middelhavsbiomet i Sør-Afrika.{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

=== Temperert steppe ===
[[Fil:2013-07-04 15 37 14 Sagebrush-steppe along U.S. Route 93 in central Elko County in Nevada.jpg|mini|[[Steppe]]land der U.S. Route 93 går gjennom [[Elko County]], [[Nevada]], USA. I Nord-Amerika kalles steppen for prærie.]]

[[Steppe|Temperert steppe]] er gressletter med stor utbredelse mellom breddegrad 30° og 55°, med størst utbredelse på den nordlige halvkule. Dette er det største biomet i Nord-Amerika, hvor det kalles for [[prærien|prærie]], og har sin største utbredelse fra Canada til Mexicogolfen. I Sentral-Asia er det stepper i et belte fra østlige deler av Europa helt til østlige deler av Kina. På den sørlige halvkule er det tempererte stepper i Argentina, Uruguay, sørlige Brasil og New Zealand.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=29–31}}

Stepper får mer nedbør enn ørken, men kan ha tørke i flere år. Typisk nedbør er mellom 300 og 1000&nbsp;mm per år. Vanligvis er nedbøren størst om sommeren når vekstsesongen er på sitt høyeste. Vinteren er generell kald og somrene varme.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=29–31}}

Graden av vanngjennomstrømning i jordsmonnet er lav og tilskudd av døde planterester hver høst gir høyt organisk innhold. Prosesser med oppløsning av kalk i jordsmonnet er karakteristisk. [[Kapillarkrefter]] fører til at oppløste mineraler trekkes oppover i jordstrukturen.{{sfn|Woodward|2009|p=12–13}}

Vegetasjonen domineres av urteaktig planter. Branner opptrer ofte om sommeren, dermed får ikke trær etablert seg. Trær finnes derfor bare i nærheten av bekker og elver. Høyden på vegetasjonen kan variere fra 5&nbsp;cm på tørre stepper med korte gressplanter, mens den kan bli opptil 2 m på fuktige stepper med høye gressplanter. Det er også mange typer villblomster. I tidligere tider var det store flokker med planteetere på steppene, som [[bison]] og [[gaffelbukk]] i Nord-Amerika, mens det i Eurasia var [[villhest]]er og [[saigaantilope]]. Disse ble jaktet på av [[steppeulv|steppe-]] og [[prærieulv]]er i henholdsvis Eurasia og Nord-Amerika. [[Mus]] og [[gresshoppe]]r var også tilstede i stort antall.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=29–31}} I Russland og Ukraina var steppene tidligere tilholdssted for [[visent]] (europeisk bison ''Bison bonasus''), [[tarpan]]hest (''Equus ferus ferus'') og [[aigaantilope]] (''Saiga tatarica''), men disse er enten utryddet eller sjeldne.{{sfn|Woodward|2009|p=12–13}}

Jordsmonnet i biomet er det mest fruktbare som finnes. Da plog av stål ble oppfunnet ble menneskene i stand til å snu den tykke jorden på steppene. Dermed ble biomet oppdyrket for kornproduksjon, omtalt som verdens brødkurv, fordi store deler av produksjonen av hvete og andre kornslag skjer her.{{sfn|Woodward|2009|p=12–13}}

=== Temperert løvskog ===
[[Fil:Rainy morning in the beech forrest.jpg|mini|Söderåsens bøkeskog i Sverige er eksempel på temperert løvskog.]]

[[Temperert lauvskog|Temperert løvskog]] er et biom som finnes i regioner mellom breddegrader på 30° og 55°. Opprinnelig var asiatiske regioner som [[Japan]], østlige deler av [[Kina]], [[Korea]] og Øst-[[Sibir]] mer eller mindre dekket av temperert løvskog. Biomet har vært vanlig i Vest-Europa fra sørlige deler av [[Skandinavia]] til nordvestre deler av [[Iberia]] og fra [[de britiske øyer]] til Øst-Europa. I Nord-Amerika finner en temperert løvskog på øst- og vestkysten og langt inn i landet. På den sørlige halvkule finner en temperert løvskog i sørlige deler av Chile, New Zealand og sørlige deler av Australia.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}}

Temperert løvskog kan bestå av både løv- og bartrær. Løvtrær dominerer og finnes der klimaet ikke er ekstremt og årlig nedbør ligger mellom 650&nbsp;mm til over 3000&nbsp;mm. I forhold til temperert steppe får temperert løvskog mer nedbør om vinteren. Der biomet består mest av løvtrær er vekstsesongen nedbørsrik og varer i minst fire måneder, mens vinteren varer i tre til fire måneder. Selv om det kan komme mye snø, er vintrene stort sett milde. I områder med kaldere vintre, eller tørre somrene, dominerer bartrær.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}}

Jordsmonnet i temperert løvskog er vanligvis fruktbart, spesielt der det er løvtrær. Her er jorden nøytral eller svakt sur, dessuten er det mye organisk materiale og næring. Også der det er barskog kan jorden være næringsrik, men bartrær trives også med næringsfattig og sur jord.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} I jordsmonnet er det store lagre av mineraler. Selv om skogen mister næringsstoffer ved avrenning, blir dette kompensert med nedbør og forvitring, og mineraler blir transportert opp fra undergrunnen av dypgående røtter.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

Primærproduksjonen i temperert løvskog er vanligvis mindre enn i tropisk skog, men kan allikevel være stor. Omfanget av tretyper er mindre enn i tropiske skoger, men allikevel kan biomassen i temperert skog være større.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} Biomassen i temperert løvskog kan utgjøre opptil 40 tonn per dekar, og når sitt maksimale nivå når skogen blir 200 år gammel.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} De dominerende treslagene er store løvtrær med brede, tynne blader. Flere av dem har nøtter eller vingefrø. Typiske trær er [[bøk]], [[eik]], [[Lønneslekten|lønn]], [[lind]] og [[kastanje]]. Det vanlige er to eller tre arter dominerer, men det er heller ikke sjeldent at bare ett treslag vokser i et område. Pollinering skjer først og fremst med vind. Vegetasjonen i tempererte skoger er lagdelt, med urtelignende vekster nederst, så kommer busker, over der igjen trær som tåler skygge og øverst høye trær som kan bli mellom 40 og 100 meter høye.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} Fordi greinene er uten blader når våren kommer, faller det da mye sollys på bakken som er gunstig for tidlig plantevekst.{{sfn|Woodward|2009|p=9–10}}

Dyrelivet består av fugler, flest [[trekkfugl]]er og noen [[rovfugl]]er der disse enda finnes, dessuten dyr som [[villsvin]], [[hjort]], [[rådyr]] og [[dåhjort]]. I tidligere tider var det også vanlig med [[ulv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Fremdeles finnes [[rev]] og forskjellige arter av [[mårdyr]]. På bakken er det mange forskjellige insekter og andre nedbrytere,{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} men også sopp, bakterier og små virvelløse dyr er vanlige. Disse mikroorganismene er svært viktige for gjenvinning av næringsstoffer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=31–32}} Lite av primærproduksjonen blir konsumert av [[planteetere|herbivorer]], altså plantespisende dyr.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

Temperert løvskog har sin utbredelse i de mest folketette og industrialiserte områder på jorden. Dermed er biomet redusert og sterkt påvirket av inngrep, og andre treslag enn de opprinnelige har tatt over.{{sfn|Fimreite|1997|p=175–176}}

=== Boreale skoger ===
[[Fil:Вид с горы Нуорунен.jpg|mini|[[Boreal barskog]] eller taiga i Paanajärvi National Park i Russland]]

[[Boreal barskog]], eller taiga, dekker over 11 % av verdens landareal. Dette biomet fines bare på den nordlige halvkule, hvor en finner det fra breddegrad 50° til 65°. Den boreale barskogen starter i [[Skandinavia]], går gjennom den europeiske delen av [[Russland]], over Sibir, videre gjennom de sentrale delene av [[Alaska]] og [[Canada]]. Skogen er i sør avgrenset av enten temperert skog eller steppe, i nord av [[tundra]]. I Sibir er skogbeltet 5800&nbsp;km langt og 1280&nbsp;km bredt, og omtalt som den sibirske [[taiga]]en. I nord er de boreale skogene avgrenset av regioner med tundra.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}{{sfn|Woodward|2009|p=8–9}}

De boreale barskogene har klimasoner med for lange vintre og for korte somrer til at temperert løvskog kan etablere seg. Innenfor dette svært store biomet er klimaforskjellene store. De mest ekstreme temperatursvingningene der boreal skog trives, finner en i sentrale deler av Sibir, hvor vintertemperaturen kan komme ned til -70&nbsp;°C og om somrene opp til 30&nbsp;°C. Nedbøren er imidlertid moderat, med variasjon mellom 200 og 600&nbsp;mm. Graden av fordampning er lav og tørke skjer bare unntaksvis. Når tørke opptrer er brann vanlig.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

Jordsmonnet i boreale skoger er av typen [[podsoljord]].{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}} Den er næringsfattig, tynn og sur. Lav temperatur og surt miljø gir treg nedbryting av organisk materiale og sakte oppbygging av jord. Næringen finnes derfor i et tykt lag av planterester på skogbunnen. Trærne har derfor et omfattende rotsystem som tar næringen sin fra dette laget. Det øverste jordlaget under laget med planterestene, er tynt.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Om vinteren kan [[Tele (jord)|telen]] gå dypt ned i bakken, men der det er mye nedbør om vinteren vil snøen danne et isolerende lag som isolerer mot dyp frost.{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

I de boreale skogene vokser bartrær som [[gran]], noen steder [[furu]] og i de mest ekstreme klimatiske forholdene i Sibir vokser [[lerk]]. [[Osp|Asp]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]] vokser spredt, men kan dominere i områder hvor det har vært skogbrann. Undervegetasjonen består av flere arter av [[lyng]], som [[røsslyng]]. Der jordsmonnet er mer næringsrikt vokser det [[urt]]er. Derimot vokser det knapt noe på skogbunnen der barskogen står tett. Typiske dyr i boreale skoger er [[rein]], [[hjort]], [[elg]] og [[bison]]. Predatorer er typisk [[ulv]] og bjørn, men også [[gaupe]], [[jerv]], [[bever]], mår, [[sobel]] og [[piggsvin]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}} I de vestlige nordamerikanske skogene forekommer også [[tykkhornsau]], [[snøgeit]], hjortedyr som [[Wapiti]] og [[Mulhjort]], samt [[puma]].{{sfn|Woodward|2009|p=8–9}} I tillegg finnes mindre dyr som [[hare]], [[ekorn]] og forskjellige gnagere, samt mange fuglearter om sommeren. Det er imidlertid få [[standfugl]]er.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}}{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

I tropisk regnskog kan det være 300 treslag bare på et hektar, mens den boreale skogen består av bare rundt fem typer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Typisk kan store områder være dominert av bare to eller tre treslag.{{sfn|Woodward|2009|p=5–6}} En annen kontrast er at alle trær i boreal skog blir pollinert ved hjelp av vind, dessuten vokser det ingen frukter på trærne. Antallet dyr er svært lavt i forholdt til det en finner i regnskog.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=32–35}} Produktiviteten i boreal skog er stor, hovedsakelig fordi de eviggrønne bartrærne har lang vekstsesong. Lite av den produktive vegetasjonen går videre til konsumenter, det meste dør og blir dekomponert. Opphopning av organisk materiale er vanlig, spesielt i form av råhumus ([[humus]] som ikke brytes ned på grunn av lave temperaturer).{{sfn|Fimreite|1997|p=173–174}}

=== Tundra ===
[[Fil:Greenland scoresby-sydkapp hg.jpg|mini|Landskap med tundravegetasjon ved [[Scoresbysundet]], Øst-Grønland {{byline|Hannes Grobe}}]]

[[Tundra]] danner en ring på toppen av den nordlige halvkule. Det meste av landområdet nord for polarsirkelen ved breddegrad rundt 66,5° er tundra. En finner tundra i de nordligste deler av Skandinavia, de nordlige deler av Russland og Sibir, og videre gjennom nordområdene av Alaska og Canada. Enkelte steder strekker tundra seg langt sør for polarsirkelen, for eksempel på [[Grønland]] og nordlige deler av [[Island]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=35–37}}

Klimaet i tundraområder er typisk kaldt og nedbørfattig. Vintrene er lange og somrene korte, med fra seks til ti uker med temperatur over frysepunktet. Imidlertid er ikke temperaturene så ekstreme som i boreale skoger. Nedbøren varierer fra 200&nbsp;mm til 600&nbsp;mm, og på grunn av lave middeltemperaturer er nedbøren større enn fordampningen. Dermed er bakken bløt og våt, med mange bekker og pytter.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=35–37}}{{sfn|Woodward|2009|p=5–6}}

Jordsmonnet dannes sakte på grunn av det kalde klimaet, dermed bygger organisk avfall seg opp i torv og humus. Topplaget av jorden tiner om sommeren, men under er jordsmonnet vanligvis permanent frosset flere meter nedover.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=35–37}} Den frosne bakken gjør at dreneringen blir dårlig i lave og flate områder, dermed har våtmarksområder stor utbredelse. Der landskapet er slik at vannet ledes bort dannes områder med mye stein og grus. På slike områder er vegetasjonen meget begrenset, noe en kaller for ''polarørken''. Den stadige tilfrysingen og tiningen av de øverste lagene av jordsmonnet gjør at massene lett flytter seg, slik at det dannes jordrygger og terrasser i skrånende terreng. I mer plane områder dannes polygonmark, en type overflate der det dannes mønstre.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

Landskapet i tundraområder utgjøres av flerårige urteaktige planter, spesielt gress, starr, moser og lavarter. I lav finnes det sopp og alger. Trær på tundra er [[Vierfamilien|vier]], bjørk og forskjellige typer busker.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=35–37}} Trær er sjeldne, men bjørk kan finnes i lune, sørvendte hellinger. Gresstypene som finnes er hardføre arter og star.{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}} Av store dyr finnes det rein, moskus, bjørn og ulv, mens typiske små dyr er fjellrev, røyskatt, lemmen, ekorn, samt fugler som rype og snøugle. I tillegg kommer en stor mengde trekkfugler om sommeren, blant annet andefugler. På vinteren er de mest vanlige fuglene ryper, snøugle og jaktfalk, men antallet arter er sparsomt. Om sommeren kommer det også store svermer med mygg og knott.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=35–37}}{{sfn|Fimreite|1997|p=169–171}}

=== Fjellområder ===
[[Fil:View from Bárrás.jpg|mini|Fjellområder er sammensatt av en rekke biomer oppover i høyden. Her fra Stordalen i Troms. {{byline|Ville Miettinen}}]]

[[Fjell]] er egentlig ikke noe biom, men nevnes ofte sammen med de virkelige biomene fordi de representerer unike naturområder og arter spredt omkring på jorden. Fjelldannelser skjer på grunn av geologiske prosesser, som vulkanutbrudd og at jordskorpen består av store plater som beveger seg mot hverandre ([[platetektonikk]]). Av disse grunnene finner en konsentrasjoner av fjell visse steder på jorden. En spesielt stor fjellkjede finner en fra Alaska og nedover langs hele vestkysten av Nord- og Sør-Amerika, langs [[Rocky Mountains]] og [[Andes]]fjellene, helt til [[Ildlandet|Tierra del Fuego]] på sørspissen av Chile. Flere store fjellkjeder finner en i Afrika, som [[Atlasfjellene]] i nordøst, og flere store fjell fra [[De etiopiske høylandene|høylandet i Etiopia]] til [[Drakensberg]]-platået i Sør-Afrika. Australia er det flateste kontinentet, dog finnes det en fjellkjede på østsiden, [[De australske alper]]. I Eurasia finner en fjellkjeder i øst-vestlig retning, som [[Pyreneene]], [[Alpene]], [[Kaukasus]] og [[Himalaya]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=37–40}}{{sfn|Woodward|2009|p=4–5}}

I fjell ved midlere breddegrader er klimaet generelt kaldere og fuktigere oppover i høyden. I motsetning til dette har fjell i polare strøk mindre nedbør enn ellers i regionen, det samme kan sies for noen tropiske fjell. På høye fjell i tropene er det gjerne varme om dagen og temperatur under frysepunktet om natten.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=37–40}}

Jordsmonnet langs fjellsidene endres med høyden, men har også likehetstrekk med jorden i andre biomer. På grunn av skrånende terreng er fjelljorden godt drenert, dessuten utsatt for erosjon. Et annet særtrekk er vinder som blåser partikler av jord og organisk materiale fra lavlandet og opp i fjellsidene. I Rocky Mountains er det trær som får mesteparten av næringen sin på denne måten.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=37–40}}

Oppover langs en fjellkjede kan en finne flere forskjellige biomer. Disse ligner på de en finner nærmere polene ettersom høyden over havet øker, men har allikevel særegenheter. I den sørvestre delen av USA er det fjellørkener. Før en kommer høyt opp er det granskog som til forveksling ligner på boreale skoger. Denne barskogen har vært separert fra hoveddelen av den boreale skogen i over {{nowrap|10 000 år}}, dermed har noen populasjoner død ut, mens andre arter har utviklet seg til egne arter eller underarter. Ellers kan en finne unike arter på isolerte fjelltopper i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Selv om disse er forskjellige fra hverandre har de ofte noen karakteristiske trekk til felles, noe som er forårsaket av nokså like miljøbetingelser.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=37–40}}

Mange fjellsider rundt om i verden har blitt brukt for sommerbeite for husdyr. Det har derfor skjedd endringer av det opprinnelige naturmiljøet over lang tid flere steder.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=37–40}}