Redigerer Billy Joel (avsnitt)

===1983–1988: ''An Innocent Man'' og ''The Bridge''===
Joels neste album fjernet seg fra de seriøse temaene fra ''The Nylon Curtain'' og hadde en lettere tone. Albumet ''An Innocent Man'' var Joels hyllning til [[Rhythm and blues|R&B]] og [[Doo-wop]] musikk fra 1950-tallet og 1960-tallet, noe som resulterte i Joels andre Billboard nr. 1 hit, «Tell Her About It«», som var den første singelen fra albumet på sommeren 1983. Albumet selv nådde opp til nr. 4 på hitlistene i USA og nr. 2 i Storbritannia. Albumet sørget for seks topp-30 singler, flest av alle album som Joel hadde utgitt. Albumet ble godt mottatt av kritikerne. Stephen Thomas Erlewine, hovedskribent i [[AllMusic]], beskrev Joel som "in top form as a craftsman throughout the record, effortlessly spinning out infectious, memorable melodies in a variety of styles".

Da albumet ble utgitt, begynte WCBS-FM å spille «Uptown Girl» både på vanlig vis og på "Doo Wop Live". Sangen ble en hit verden over da den ble utgitt. Musikkvideoen til sangen, skrevet av Jules kjæreste, [[Elle MacPherson]], inneholdt opptreden av Jules fremtidige hustru, Christie Brinkley som en "high society girl", der hennes bil kjører inn på bensinstasjonen der Joels karakter jobber. På slutten av videoen, drar Joels "grease monkey"-karakter av gårde med sin "uptown girl" bak på motorsykkelen sin. Da Christie Brinkley besøkte Joel etter å ha blitt spurt om hun ville spille i videoen, var det første Joel sa til henne da han åpnet døren for henne "I don't dance". Brinkley måtte lære ham alle trinn som skulle brukes i videoen. Arbeidet med videoen tente noe mellom de to, hvilket ledet til at de to giftet seg i 1985.

I desember ble tittel-sangen, «An Innocent Man», utgitt som singel den klatret til nr. 10 i USA og nr. 8 i Storbritannia, tidlig i 1984. I mars samme året ble sangen «The Longest Time» utgitt som singel og klatret til nr. 14 på "Hot 100" og nr. 1 på "Adult Contemporary chart". Den sommeren ble singelen «Leave a Tender Moment Alone» utgitt og klatret til nr. 27 mens «Keeping the Faith» klatret til nr. 18 i januar 1985. I video til «Keeping the Faith», spiller Christie Brinkley også "den rødhårede jenta i en Chevrolet". ''An Innocent Man'' ble også nominert til "Album of the Year Grammy", men ble slått av [[Michael Jackson]]'s [[Thriller (song)|Thriller]].

Joel deltok i [[USA for Africa]], "[[We Are the World]]"-prosjektet, i 1985.

Etter suksessen med ''An Innocent Man'', ble Joel spurt om han kunne utgi et album med sine mest populære singler. Dette var ikke første gangen dette emnet om opp, men Joel hadde tidligere tenkt at "Greatest Hits" album som en markering av slutten på karrieren. Men denne gangen var han enig og ''Greatest Hits Vol. 1 and 2'' ble utgitt som et dobbelt-album og en dobbelt-CD, med sanger i den rekkefølge som de var blitt utgitt. De nye sangene, «You're Only Human (Second Wind)» og «The Night Is Still Young» ble spilt inn og utgitt for å støtte utgivelsen av albumet. Begge singlene nådde topp 40, og klatret til nr. 9 og nr. 34. ''Greatest Hits'' ble en suksess og har senere blitt sertifisert som "double diamond" av RIAA, med over 11.5 millioner kopier (23 millioner enheter) solgt. Det er et av de bestselgende album i American musikkhistorie, ifølge RIAA.

Samtidig med utgivelsen av ''Greatest Hits'' albumet, ga Joel ut et Video Album som var en samling av reklamevideoer han hadde spilt inn fra 1977 til tidspunktet for utgivelsen av ''Greatest Hits'', sammen med videoer for de nye singlene på ''Greatest Hits'' albumet. Joel spilte også inn en video til sin første hit, «Piano Man«», for prosjektet sitt.

Joels neste album, ''The Bridge'' utgitt 1986, ble ikke så populært som hans tidligere album, men det inneholdt noen hitlåter, «A Matter of Trust» og «Modern Woman» fra filmen ''[[Uten skrupler (1986)|Ruthless People]]'' (norsk: ''Uten skrupler''), en mørk komedie fra filmregissørene av ''[[Hjelp, vi flyr!|Airplane!]]'' (originaltittel: Airplane!). I en flukt fra sin "piano man" personlighet, ble Joel vist i videoen spillende på en [[Gibson Les Paul]]. Balladen «This is the Time» kom også på hitlistene, og klatret til nr. 18.

18. november 1986, ble en utvidet versjon av sangen «Big Man on Mulberry Street» brukt i en sesong 3 episode av TV-serien [[Bøllen og Blondinen|Moonlighting]]. Selve episoden hadde også tittelen "Big Man on Mulberry Street".

''The Bridge'' var Joels siste album med Family Productions logoen. Etter det brøt han sine bånd med Artie Ripp. Joel har også uttalt i mange intervjuer, senest i 2008 i et intervju i magasinet "Performing Songwriter", at han ikke synes at ''The Bridge'' er et bra album.

I oktober 1986, startet Joel og hans team planlegging av tur til Sovjetunionen. Det ble opptredener i innendørs arenaer i Moskva, Leningrad og Tbilisi. Joel, hans family (inkludert den unge datteren Alexa), og hele hans turnerende stab, gjorde turneen i juli 1987. Turneen ble filmet for visning på TV og video for å kunne få igjen noe av kostnadene for turen. Konsertene ble direktesendt på radio verden rundt. Joels russiske turnê var den første live rock på radiosending i Sovjets historie. Turnēen ble senere omtalt som det første pop og rock show til å komme til Sovjetunionen, selv om i virkeligheten hadde andre artister tidligere turnert i landet før Joel, artister som [[Elton John]], [[James Taylor]] og [[Bonnie Raitt]].

Albumet ''КОНЦЕРТ'' (russisk for "konsert") ble utgitt i oktober 1987. Sangeren Pete Hewlett ble brakt inn for å treffe de høye tonene på de mest utfordrende sangene, som «An Innocent Man». Joel lagde også versjoner av The Beatles' klassiske «[[Back in the USSR|Back in the U.S.S.R.]]» og [[Bob Dylan|Bob Dylan's]] «[[The Times They Are a-Changin’ (sang)|The Times They Are a-Changin]]. Det har blitt antatt at Joel tapte mer enn 1 million dollar av sine egne penger på Sovjet-turen og konsertene. Men han uttrykte at den goodwill han ble vist der var verdt det hele.