Redigerer Betong (avsnitt)

=== Ulike betongtyper ===

==== Vanlig betong ====
Vanlig betong, som på fagspråket kalles [[normalbetong]], har en [[densitet]] på 2000–2600&nbsp;kg/m³.

==== Lettbetong ====
Ved å bruke tilslag som er lettere enn sand og stein, som for eksempel ekspandert leire ([[Leca]]), [[pimpstein]] eller [[skumplast]]perler, kan man lage [[lettbetong]]. Densiteten blir vanligvis under 1800&nbsp;kg/m³, og kan bli laget helt ned mot ca. 300&nbsp;kg/m³. På grunn av at den er mer [[pore|porøs]] har lettbetong lavere trykkfasthet enn normalbetong, men den har til gjengjeld bedre varmeisolerende egenskaper. Lettbetong er spesielt interessant å bruke der det er nødvendig å spare vekt, for eksempel ved dårlige grunnforhold.

==== Tungbetong ====
Tungbetong blir laget ved å bruke tunge tilslagsmaterialer som [[magnetitt]] eller [[barytt]] og kan få en densitet på opp mot 5600&nbsp;kg/m³, som er over det dobbelte av normalbetong. Eksempler på bruksområder for tungbetong er som motvekter på kraner, ballast i skip, og beskyttelse mot radioaktiv stråling.

Tungbetong har [[densitet]] over 2 600 kg/m². Tungbetong blir laget ved å bruke tunge [[Tilslag|tilslagsmaterialer]] som [[magnetitt]] eller [[barytt]] og kan få en densitet på opp mot 5 600 kg/m³, som er over det dobbelte av [[normalbetong]].

Sammenlignet med bruken av normalbetong er det svært sjelden man bruker tungbetong. I de tilfellene det brukes er det fordi man ønsker å utnytte en av de to fordelene tungbetong har, enten tyngden eller tettheten. Konkrete eksempler på bruksområder for tungbetong er som motvekter på kraner, ballast i skip, og beskyttelse mot [[radioaktiv stråling]].

==== Selvkomprimerende betong (SKB) ====
[[selvkomprimerende betong|SKB]], eller selvkomprimerende betong, er betong som er tilsatt superplastiserende stoffer og derfor har spesielt gode flyteegenskaper. For å få vanlig betong til å fylle formen helt under utstøping må den normalt vibreres slik at luftlommene drives opp til overflaten. Det gjøres ved å stikke en [[vibrator]] ned i den ferske betongen og trekke langsomt opp slik at luften trekkes med opp og ut av betongen. Selvkomprimerende betong letter støpearbeidet betydelig fordi SKB er så tyntflytende at det ikke er nødvendig å vibrere. Det er spesielt fordelaktig i slanke konstruksjoner, der armeringen ligger tett, og der det er overforskaling som gjør det vanskelig å komme til med vibrator. En ulempe med SKB er at forskalingen må lages tettere enn ved bruk av vanlig betong.

==== Sprøytebetong ====
[[Fil:P1020204.JPG|thumb|Fjellskjæring dekket med [[sprøytebetong]]]]
Betong som blir sprøytet på en annen overflate, vanligvis fjell eller gammel herdet betong, ved hjelp av trykkluft kalles [[sprøytebetong]]. I dag er det to metoder for sprøytebetong i bruk, tørrsprøyting og våtsprøyting. Ved tørrsprøyting blir tørrstoffene sement og tilslag ført fram til munnstykket der vann blir tilsatt. Ved våtsprøyting blir betongen blandet før den føres fram til munnstykket. Sprøytebetong blir ofte armert med fiberarmering. Et av anvendelsesområdene til sprøytebetong er fjellsikring. Et lag sprøytebetong, typisk ca. 70-100mm tykt, kan brukes i kombinasjon med [[fjellbolt]]er for å sikre at løse steiner ikke faller ut fra vertikale utsprengte fjellskjæringer eller fra tak i tunneler. Et annet bruksområde er betongrehabilitering. Da blir skadet betong fjernet, armeringen frilagt, overflaten rengjort, og ny betong blir sprøytet på for å beskytte armeringen og gjenoppbygge betongkonstruksjonen.

==== Kvitasfalt ====
Kvitasfalt (ofte forvekslet med asfalt) er en type betong/betongdekke som i fagmiljøer vekker stor interesse grunnet sin hvite farge og gode holdbarhet. [[Steigentunnelen]] er tunnelen som per 2021 har den mest velholdte kvitasfalten i Norge.