Redigerer Batteriferje (avsnitt)

=== Hurtigbåt ===
[[Fil:9884007 Rygerelektra 2020.jpg|thumb|[[MS «Rygerelektra»]] i Korsfjorden]]
[[Fil:Fjordøy in Feøy Harbour.png|thumb|[[MS «Fjordøy»]] som ligger til kai ved [[Feøy]].]]
Batteridriftens største ulempe er energitappingen, som vil øke i møte med økt motstand. Dermed er batteridrevne båter best egnet i lav hastighet hvor vannfriksjonen mot skroget ikke vil bli for stor. En typisk hurtigbåt vil ha en gjennomsnittlig hastighet på 40&nbsp;km/t eller 22 knop og høyere. Bilferjen «Ampere» har katamaranskrog for å kunne ha minimal vannmotstand under drift. Batteriene blir raskere utladet jo raskere man kjøre på vannet, så rekkevidden krympes meget drastisk.

Ennå er interessen for elektriske hurtigferger (hurtigbåt i norsk) sterk, så man har deretter en rekke prosjekter på gang i november 2018. Prosjektet som er kommet lengst, er den svenske «AirEl» utviklet av rederiet BB Green City Ferries som tester batteridrevne ferjefartøyer (BB står for Battery-powered Boats) i høsten 2016. Hurtigbåten, som ble bygd i Riga og utstyrt av selskapet Eschandia Marine, er basert på et norsk patent av Ulf Tudem, ''ASV'' (air supported vessel) som vil si en kunstig luftpute skapt under skroget. Med dette håper BB Green på at man vil eliminere 30-40 % av vannmotstanden og dermed kan man sette inn en batteripakke som ikke er for tung. Dermed oppnådde «AirEl» 28 knop under prøvedriften i 2016, men med en rekkevidde på bare 14 nautiske mil.<ref>[https://www.tu.no/artikler/denne-el-fergen-gar-i-28-knop/366773 Denne el-fergen går i 28 knop]</ref>

Denne typen som het «luftassistert batteridreven hurtigferje» har ikke lokket til seg potensielle kunder utover allmenn oppmerksomhet, ettersom BB Green Ferries var kjent for lange forsinkelser og innkjøringsproblemer med sine batteridrevne båter. «AirEl» ble sendt ut på rundkjøring blant annet til Norge hvor det vakte oppsikt som et meget avansert fartøy med karbonfiberskrog på bare syv tonn og sin hastighet opptil 30 knop i våren 2018.<ref>[https://www.abcnyheter.no/motor/bat/2018/04/29/195390417/det-finnes-ikke-maken-i-hele-verden-faktisk Tudem og AirEl i Sandefjord]</ref> Echandia Marine inngikk avtale med Norled om å overta fergeforbindelsen mellom Rolfsbukta på Fornebu og Langkaia i Oslo sentrum fra 1. mai 2019 med to ferjer basert på «AirEl» som et prøveprosjekt på egne ansvar.<ref>[https://www.skipsrevyen.no/article/utslippsfri-hurtigbaat-uten-offentlig-stoette/ Tester utslippsfri hurtigbåt i Oslofjorden]</ref> Enchandia Marine måtte utsette åpningen av ferjen fram til våren 2020.<ref>[https://www.budstikka.no/elferge/fornebu/oslofjorden/elferge-til-fornebu-forsinket-med-ett-ar/s/5-55-741750 Elferge til Fornebu forsinket med ett år]</ref>

EU sponser et utviklingsprogram under prosjektnavnet ''TrAM'' i januar 2018 med henblikk på at en elektrisk hurtigbåt med kapasitet for 150 passasjerer vil være tilgjengelig for fergesambandet Stavanger-Hommersåk i 2022. Den vil være basert på «Urban Water Shuttle»-konseptet omkring en katamaran.<ref>[https://www.tu.no/artikler/eu-sponser-utvikling-av-norsk-el-hurtigbat-med-110-millioner/427277 EU sponser utvikling av norsk el-hurtigbåt med 110 millioner]</ref> En studie utarbeidet på vegne av NOx-fondet i januar 2017 viser at bare relative korte hurtigbåtruter under 10 nautiske mil kan bli batterielektrisk eller hybride.<ref>[https://www.tu.no/artikler/batteri-og-brenselc,elle-kan-kutte-utslipp-fra-hurtigbater/366391 Batteri og brenselcelle kan kutte utslipp fra hurtigbåter]</ref>

Den første kontrakten på en hurtigbåt med batterihybriddrift ble inngått mellom Norled og GS Marine i Gursken i november 2017. Den enslige hybridbåten vil bli levert og klargjort for kommersiell drift i januar 2019, sammen med sin søsterbåt som er tilrettelagt for hybriddrift. Disse to katamaraner i karbon med størrelse på 24 m x 7 m er beregnet på fartssegmentet mellom 15 og 25 knop. Hybridbåten vil enten være i dieselmekanisk mode, batterielektrisk mode og hybrid mode som et typisk batterihybridfartøy.<ref>[https://www.skipsrevyen.no/article/hurtigbaatene-sikrer-gs-marine-arbeid-et-aar-frem-i-tid/ Hurtigbåtene sikrer GS Marine arbeid et år frem i tid]</ref> De to katamaranfergene ble levert som batterihybriddrevne fartøyer under navnene [[MS «Fjordled»]] og [[MS «Fjordøy»]] etter planen, i desember 2019 kom en beslutning om at «Fjordøy» skal ombygges for batteridrift.<ref>{{Kilde www |url=https://www.rogfk.no/aktuelt/kan-fa-verdens-forste-ombygde-fullelektriske-hurtigbat.93723.aspx |tittel=Kan få verdens første ombygde fullelektriske hurtigbåt |besøksdato=2020-09-26 |arkiv-dato=2019-12-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191230150541/https://www.rogfk.no/aktuelt/kan-fa-verdens-forste-ombygde-fullelektriske-hurtigbat.93723.aspx |url-status=yes }}</ref>

Retten som den første helelektriske hurtigbåten i historien går allikevel til et nybygd fartøy, [[MS «Rygerelektra»]] bygd og levert av [[Brødrene Aa]] i april 2020 til rederiet Rødne. Det er søsterskipet for [[MS «Rygerdronningen»]] som et rent batterielektrisk ferjefartøy med plass for 297 passasjerer som vil kunne seile rundt 50 nautiske mil på opptil 20 knop.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/rygerelektra/ |tittel=MS «Rygerelektra» |besøksdato=2020-09-26 |arkiv-dato=2021-01-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210124225211/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/rygerelektra/ |url-status=yes }}</ref> Hurtigbåten settes inn i sambandet mellom Stavanger og Preikestolen, og skal benyttes for turisttrafikk på Lysefjorden.<ref>[https://www.naeringsforeningen.no/nytt-fra-vaare-medlemmer/rygerelektra-klappet-lydloest-til-kai-i-stavanger/ Lydløst til kai i Stavanger]</ref>

I september 2020 fikk Miljødirektoratet flere søknader om støtte til utslippsfrie hurtigbåter. Den første søknaden er om å ombygge MS «Fjordled» for sambandet Røvær-Feøy-Haugesund som søsterskipet MS «Fjordøy». Den andre søknaden er om å utrede muligheter for utslippsfrie hurtigbåtforbindelse mellom Hamar og Gjøvik på Mjøsa. Den tredje søknaden er om felles design- og byggespesifikasjoner for framtidens hurtigbåter i Trøndelag, Vestland, Nordland og Finnmark.<ref>{{Kilde www |url=http://havnemagasinet.no/2020/09/04/soknader-for-nesten-100-millioner/ |tittel=Søknader for nesten 100 millioner |besøksdato=2020-09-26 |arkiv-dato=2020-09-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200925085448/http://havnemagasinet.no/2020/09/04/soknader-for-nesten-100-millioner/ |url-status=yes }}</ref>