Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

=== 1968–1972: Filmroller og forsøk på moderne popmusikk ===
Streisand gjentok rollen som [[Fanny Brice]] i filmdebuten ''[[Funny Girl (film)|Funny Girl]]'' i 1968 og fikk god kritikk for rolleskildringen. [[Roger Ebert]] fra ''[[Chicago Sun Times]]'' skrev: «Hun har den beste timingen siden [[Mae West]] og er mer moro å se på enn noen andre siden unge [[Katharine Hepburn]]. Hun synger faktisk ikke sangene; hun ''spiller'' dem. Hun gjør ting med hendene og ansiktet sitt som er individuelt. Det er den eneste måten å beskrive dem på.»<ref>{{Cite news|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|url=http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19681018/REVIEWS/810180301|title=Funny Girl|accessdate=4. februar 2016|publisher=[[Chicago Sun Times]]|date=18. oktober 1968|archivedate=2012-10-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121004015303/http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19681018/REVIEWS/810180301|url-status=yes}}</ref> Streisand vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for skildringen og delte prisen med Katharine Hepburn for ''[[Løven om vinteren]]''.{{Sfn|Pohly|2000|s=49}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=xiii}} Hun vant også en [[Golden Globe]] og ble nominert til en ny [[Grammy Award]] for arbeidet med filmmusikken.<ref name="gg" /> Mario Tarradell fra ''The Dallas Morning News'' skrev følgende om rolleskildringen.

[[Fil:Streisand - Dolly signed.jpg|mini|left|Streisand spilte forretningskvinnen Dolly Levi i ''[[Hello, Dolly! (film)|Hello, Dolly!]]'' (1969).{{Byline|[[20th Century Fox]]}}]]

{{Sitat|Streisand viser oss alle sidene til Fanny. Fremførelsen av «Second Hand Rose», med en morsom [[Brooklyn]]-dialekt og sære ansiktsuttrykk, er ufattelig morsom. Deretter følger den gripende tolkningen av tittelsporet på slutten av filmen, som er hjerteskjærende. De er ikke bare sanger; de er minifilmer. Der ligger dybden i rolleskildringen hennes. Streisand blander sang og dialog feilfritt sammen til en enhetlig helhet som definerte [[Fanny Brice]]. Det spilte ingen rolle hvordan hun formidlet tankene sine til publikum; hun var alltid målbevisst.<ref>{{Cite news|author=Tarradell, Mario|url=http://dfw.citysearch.com/E/M/DALTX/0000/29/51/cs1.html|title=Funny Girl|accessdate=4. februar 2016|publisher=The Dallas Morning News|date=10. desember 2001|archiveurl=https://web.archive.org/web/20011107220110/http://dfw.citysearch.com/E/M/DALTX/0000/29/51/cs1.html|archivedate=7. november 2001|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-02-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20011107220110/http://dfw.citysearch.com/E/M/DALTX/0000/29/51/cs1.html|arkivdato=2001-11-07|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://dfw.citysearch.com/E/M/DALTX/0000/29/51/cs1.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-06-22 |arkiv-dato=2001-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20011107220110/http://dfw.citysearch.com/E/M/DALTX/0000/29/51/cs1.html |url-status=yes }}</ref>}}

I 1969 ga hun ut studioalbumet ''[[What About Today?]]'', som var Streisands første forsøk på moderne popmusikk.{{Sfn|Considine|1985|s=161}}{{Sfn|Spada|1995|s=242}} Albumet inneholdt låter som tidligere ble spilt inn av blant andre [[The Beatles]], [[Paul Simon]] og [[Buffy Sainte-Marie]].{{Sfn|Spada|1995|s=243}} [[AllMusic]] skriver at Streisand ikke forsto materialet hun arbeidet med.<ref>{{Cite news| url =http://www.allmusic.com/album/what-about-today-mw0000654641 | title = Allmusic Review: Barbra Streisand - What about today? | author= William Ruhlmann |year = 2012| work = www.allmusic.com | accessdate = 7. februar 2016}}</ref> Det året grunnla hun også filmselskapet [[First Artists]] med [[Sidney Poitier]] og [[Paul Newman]].{{Sfn|Santopietro|2007|s=75}}{{Sfn|Pohly|2000|s=7}} Å opprette et eget filmselskap var en måte å omgå den besværlige prosessen om å overbevise filmdirektørene i [[Hollywood]] om å investere i deres «mer kreative filminstinkter».<ref name="firstartists">{{Kilde www|url=http://barbratimeless.com/2009firstartists.htm|tittel=Looking at First Artists |utgiver=Barbratimeless.com|dato=mai 2008|besøksdato=19. februar 2016|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100113170554/http://www.barbratimeless.com/2009firstartists.htm|arkivdato=13. januar 2010}}</ref>{{Sfn|Spada|1995|s=290}}

De to neste filmene hennes var i likhet med ''Funny Girl'' basert på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikaler.{{Sfn|Spada|1995|s=187}} Hun ble nominert til en Golden Globe og en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]] for rollen som forretningskvinnen Dolly Levi i ''[[Hello, Dolly! (film)|Hello, Dolly!]]'' (1969) og spilte den [[klarsynt]]e kjederøykeren Daisy Fuller i fantasyfilmen ''[[På en klar dag]]'' (1970). Streisand ble også nominert til en Golden Globe for komedien ''[[Uglen og pusekatten]]'' (1970) om en fotomodell (Streisand) som går på nervene til en bokhandler.<ref name="gg">{{Cite news| url =http://www.goldenglobes.com/person/barbra-streisand | title = Arkiv: Barbra Streisand| publisher = [[Golden Globe]]s | accessdate = 13. februar 2016}}</ref><ref name="bafta">{{Cite news| url =http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=barbra+streisand | title = Arkiv: Barbra Streisand| publisher = [[British Academy Film Awards]] | accessdate = 14. februar 2016}}</ref> 19. april 1970 vant hun [[Æres-Tony|æresprisen]] Broadway's Star of the Decade fra [[Tony Award]]-akademiet for arbeidet sitt det foregående tiåret.{{Sfn|Spada|1995|s=267}}

Barbra Streisands første [[samlealbum]], ''[[Barbra Streisand's Greatest Hits]]'', ble utgitt i januar 1970. Den inneholdt flere av hitlåtene hennes, blant annet «[[People (sang)|People]]» og en live-versjon av «[[Happy Days Are Here Again]]». I året som fulgte, slapp hun to nye studioalbum, ''[[Stoney End]]'' og ''[[Barbra Joan Streisand (album)|Barbra Joan Streisand]]'', som solgte til henholdsvis [[Salgstrofeer i musikkbransjen#USA|platina og gull i USA]]. ''Stoney End'' fortsatte Streisands overgang til moderne popmusikk, og tittelsporet «Stoney End» ble en slager i USA. AllMusic skriver at «''Stoney End'' omdefinerer Streisand som en effektiv pop/rock-sanger, noe det siste albumet hennes, ''What About Today?'', ikke klarte.»<ref>{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/stoney-end-mw0000651041|title=Stoney End (Allmusic Review)|author=William Ruhlmann|publisher=[[AllMusic]]|accessdate=10. februar 2016}}</ref>

I april 1972 holdt hun en konsert i [[Los Angeles]] til støtte for [[George McGovern]]s presidentkampanje.{{Sfn|Santopietro|2007|s=166}}{{Sfn|Pohly|2000|s=185}} Konsertalbumet ''[[Live Concert at the Forum]]'' ble utgitt i oktober 1972. Det året spilte hun også Judy i ''[[What's Up, Doc?]]'', som var en hyllest til [[screwballkomedie]]ne fra 1930-årene.{{Sfn|Santopietro|2007|s=73}} Filmen fikk kultstatus, og Streisand fikk god kritikk for rollen. I 1972 spilte hun også den unge professorfruen Margaret Reynolds i ''[[Barbra slår seg løs]]''. Filmkritikeren Roger Ebert skrev: «Dette er en Barbra Streisand-film, og dermed vet vi at hovedpersonen ikke vil (kan) være [[stereotyp]]isk; man har nemlig ikke sett noen som Streisand i filmer før. (...) Hun skaper en kvinne som føler seg fri til å være seg selv, uansett hva andre tenker om henne. Dette er en kvinne (...) man sjelden ser i amerikanske filmer.»<ref>{{Cite news|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|url=http://www.rogerebert.com/reviews/up-the-sandbox-1972|title=Up the Sandbox|accessdate=14. februar 2016|publisher=[[Chicago Sun Times]]|date=1. januar 1972}}</ref> Filmen ble produsert av First Artists, og Streisand fikk lære seg mer om [[filmproduksjon]].{{Sfn|Pohly|2000|s=7}}{{Sfn|Spada|1995|s=290}} Streisand grunnla filmselskapet [[Barwood Films]] i 1972, og ''Barbra slår seg løs'' ble selskapets første produksjon.{{Sfn|Spada|1995|s=290}}<ref>{{Cite web|url=http://www.barbrastreisand.com/biography/|title=Biography|publisher=barbrastreisand.com|accessdate=12. juni 2016}}</ref>