Redigerer Badeanstalt (avsnitt)

=== Bad i gresk tid ===
[[Fil:Diocletianopolis The Southern Gate at Night.jpg|thumb|Spabyen [[Hisarya]] i [[Bulgaria]]: en romersk by ble bygd på 100-tallet e.Kr. grunnet mineralkildene på stedet.]]
[[Fil:2006-05 Archeon binnenhof badhuis-2.JPG|thumb|Coriovallum, romersk bad [[Heerlen]], Nederland (rekonstruert)]]
En del av de eldste beskrivelser av praksis med bad i [[Vesten]] kommer fra [[antikkens Hellas]]. Grekere begynte med badkurer som utgjorde grunnlaget for de moderne prosedyrer med spa. De egeiske folkene rundt [[Egeerhavet]] benyttet små badestamper, vaskebassenger, og forbad for sin egen personlige renslighet. De eldste av slik funn er badene i palasskomplekset ved [[Knossos]] på [[Kreta]] innenfor den [[minoisk kultur]]. Luksuriøse badestamper av [[alabast]] er utgravd i minoiske [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] på øya [[Santorini]]; begge datert fra midten av 1000-tallet f.Kr. Grekerne etablerte offentlige bad og dusjer innenfor sine [[gymnasion]], flertall ''gymnasia'', som fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter og idrettsfolk. Her slappet de av, bedrev personlig hygiene, og skrapte seg rene med særskilte badeskraper.<ref>Greenhalgh, Michael: [http://rubens.anu.edu.au/raider4/turkey/turkeybook/civic4.html «Gymnasium, Palaestra and Bath»], [http://rubens.anu.edu.au/raider4/turkey/turkeybook/toc.html ''The Greek & Roman Cities Of Western Turkey'']</ref>

[[Gresk mytologi]] spesifiserer at særskilte naturlige kilder eller tidevannsbassenger var velsignet av gudene for helbrede sykdommer. Rundt disse hellige bassengene etablerte grekerne badefasiliteter for de som kom for denne hensikt. De besøkende etterlot seg ofringer til de helbrede gudene ved disse stedene og badet med håp om kur og helbredelse. [[Sparta]]nerne utviklet en form for primitiv [[dampbad]]. Ved Serangeum<ref>Pausanias, Frazer, James George (2012): [https://books.google.no/books?id=OIv5iPVMyC0C&pg=PA478&lpg=PA478&dq=Serangeum&source=bl&ots=x7Ic8RUIb1&sig=Av7g-wQpjsoU1kE3T27vQ1QXqYQ&hl=no&sa=X&ved=0CC8Q6AEwBWoVChMIpKO44vupyAIVxgwsCh0icAAo#v=onepage&q=Serangeum&f=false ''Pausanias's Description of Greece''], Cambridge University Press, s. 478</ref> ble et tidlig gresk ''balaneîon'' eller ''balneum''<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/balneum «balneum»], ''Wiktionary''</ref>, som kan oversettes til badehus (et bad, et sted for å bade),<ref>Lewis, Charlton T.; Short, Charles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0059:entry=balneum «balnĕum»], ''A Latin Dictionary''</ref> men her forstått som badekamre, hogd ut i fjellsiden hvor det var varme kilder. En rekke av nisjer ble også hogd inn i fjellet over kamrene hvor de badende kunne oppbevare sine klær. Et av badekamrene hadde dekorative gulv av [[mosaikk]] som viste en vognkjører, en hestedrevet vogn, fire hester, en kvinne fulgt av to hunder og nedenfor en [[Gulflankedelfin|delfin]]. De gamle grekere benyttet naturens egenskaper, men utvidet dem og la til egne bekvemmeligheter som dekorasjoner og hyller. Ved senere gresk sivilisasjon ble badehus som regel bygd i forlengelsen av [[gymnasion]] og atletiske områder.<ref name="Paige1987"/>

Den mest utviklede og forfinede bruken av vann for avslapning og helbredelse kommer fra tyrkiske ''hamam'' ([[tyrkisk bad]]), en form for dampbad, og arabiske bad.<ref>Geerts, Erlend: [http://www.wittistanbul.com/magazine/what-to-expect-when-visiting-a-turkish-bath-or-hamam/ «What To Expect When Visiting a Turkish Bath or Hamam?»] {{Wayback|url=http://www.wittistanbul.com/magazine/what-to-expect-when-visiting-a-turkish-bath-or-hamam/ |date=20151012071020 }}, ''Wittistanbul''</ref> Denne terapeutisk bruken av varmt vann ble innført av muslimer i den europeiske [[middelalderen]] via [[Spania]] ([[al-Andalus]]). De største arabiske bad i verden utenfor et muslimsk land er lokalisert i den spanske byen [[Jaén]] og er datert til [[1100-tallet]].<ref>[http://www.medievalhistories.com/arab-baths-jaen/ «Arab Baths in Jaén»], ''Medieval Histories'', 26. januar 2014</ref>