Redigerer Böhmen (avsnitt)

=== Habsburgmonarkiet ===
[[Fil:Europe As A Queen Sebastian Munster 1570.jpg|thumb| Böhmen som hjertet i Europa regina, 1570; Europas kart formet som en dronning.]]

Etter at kong [[Ludvig II av Ungarn|Ludvig II]] av Ungarn og Böhmen døde i [[slaget ved Mohács (1526)|slaget ved Mohács]] i 1526 i kamp mot [[Det osmanske riket|osmanene]],<ref name="doktori">Botlik, Richárd: [http://doktori.btk.elte.hu/hist/botlikrichard/thesis.pdf ''Relationship of John Szapolya and Henry VIII''] (PDF), sammendarg, doktorgradsavhandling</ref> ble erkehertug [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike|Ferdinand I av Østerrike]] den nye kongen av Böhmen, og landet ble en bestanddel av [[Habsburgmonarkiet]]s rike.

Böhmen kunne nyte religionsfrihet mellom 1436 og 1620, og ble et av de mest liberale land i den kristne verden i løpet av denne perioden. I 1609 ble den tysk-romerske keiser [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|Rudolf II]], som hadde gjort Praha til tysk-romersk hovedstad på denne tiden, og som selv var katolikk, beveget av adelen i Böhmen til publisere ''Maiestas Rudolphina'' som bekreftet den eldre ''Confessio Bohemica'' (tsjekkisk: ''Česká konfese'') av 1675.<ref> David, Zdeněk V. (2003): ''Finding the Middle Way. The Utraquists’ Liberal Challenge to Rome and Luther'', Washington D.C. – Baltimore Md.</ref><ref> Hiscock, Andrew (2007): [https://books.google.no/books?id=MXxsH779WkEC&pg=PA92&lpg=PA92&dq=Confessio+Bohemica&source=bl&ots=FycG1Mtitb&sig=HSqe33OEpa0aOgUS7QHd6YNJMK0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiIuZ_NnenZAhVEyaYKHSCKDYgQ6AEITzAJ#v=onepage&q=Confessio%20Bohemica&f=false ''Mighty Europe 1400-1700: Writing an Early Modern Continent''], Peter Lang, s. 92</ref>

Etter keiser [[Matthias av Det tysk-romerske rike|Matthias]] og deretter Böhmens kong [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike|Ferdinand II]] (senere tysk-romersk keiser) begynte å undertrykke rettighetene til protestantene i Böhmen førte det til [[opprøret i Böhmen|det böhmiske opprør]] (1618–1620) mot Habsburg-herskerne, og det utløste igjen [[tredveårskrigen]] i 1618. [[Kurfyrste]] [[Fredrik V av Pfalz]], som var protestant, ble valgt av adelen i Böhmen til erstatte Ferdinand som konge i landet, da han var et ledende medlem av [[Den protestantiske union]], som hans far hadde tatt initiativ til for å beskytte protestantene i riket. Hans tid ble kort, som tysk-romersk keiser fra 1610 til 1623, og som konge av Böhmen fra 1619 til 1620 da han ble tvunget til abdisere fra begge titlene. Grunnet den korte tiden fikk han tilnavnet «vinterkongen» (tsjekkisk: ''Zimní král''). Hans hustru, den populære Elizabeth Stuart, datter av kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] (og fra 1603 også konge av England), ble kjent som «vinterdronningen» eller «hjerterdame».<ref> Kelly, Amy Eloise (28. august 2016): [https://www.historyofroyalwomen.com/elizabeth-stuart/elizabeth-stuart-winter-queen-2/ «Elizabeth Stuart – The Winter Queen»], ''History of Royal Women''</ref><ref> Cavendish, Richard (2. februar 2013): [https://www.historytoday.com/richard-cavendish/marriage-winter-queen «The Marriage of the Winter Queen»], ''History Today'' '''63''' (2)</ref> Fredriks tid som konge endte med [[slaget på Det hvite berg]] den 8. november 1620 – et år og fire dager etter at han ble kronet. Han bodde resten av livet i landflyktighet med sin familie.

Etter Fredriks nederlag i slaget på Det hvite berg ble 27 bøhmiske ledere sammen med Jan Jesenius, rektor ved Karlsuniversitetet i Praha, henrettet på torget i gamlebyen den 21. juni 1621. Resten ble forvist fra landet og deres eiendommer konfiskert og gitt til katolikker. Det endte den reformistiske bevegelsen i Böhmen og avsluttet Prahas rolle som hovedstad i det tysk-romerske rike.<ref> Sakař, Vladimír (1. oktober 2015): [http://veritas.evangnet.cz/en/executions-1621 «Old Town Square Executions in 1621»], ''VERITAS, Historical Society for Updating the Legacy of the Czech Reformation''</ref>

I den såkalte «fornyete konstitusjonen» av 1627 ble tysk språk etablert som andre offisielle språk i tsjekkiske land. Tsjekkisk forble første språk i kongedømmet, men både tysk og latin var i stor grad snakket av den herskende klasse, og tysk ble i økende grad dominerende mens tsjekkisk ble snakket på landsbygda.

Den formelle uavhengigheten til Böhmen ble ytterligere truet da ''diet'', rådsforsamlingen, i Böhmen godkjente administrative reformer i 1749. Det omfattet blant annet en sentraliseringen av styret. I all vesentlighet betydde det at det kongelige bøhmiske kanselliet ble slått sammen med det østerrikske kanselliet.<ref> Scott H.M. (1990): [https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-1-349-20592-9_6 «Reform in the Habsburg Monarchy, 1740–90»] i: Scott H.M., red: ''Enlightened Absolutism. Problems in Focus Series''. London: Palgrave, Print ISBN 978-0-333-43961-6, s. 145-187 </ref>

Mot slutten av 1700-tallet begynte den nasjonale tsjekkiske bevegelse og i samarbeid med deler av adelen Böhmen en kampanje for gjenopprettelse av kongerikets historiske rettigheter. Blant annet ville de gjenopprette tsjekkiske språks historiske rolle og erstatte tysk som administrasjonsspråk. [[Opplyst enevelde|Det opplyste eneveldet]] til [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] og [[Leopold II av Det tysk-romerske rike|Leopold II]], som innførte mindre språkkonsesjoner, viste løfter for den tsjekkiske bevegelsen, men mange av disse reformene ble senere ikke noe av eller trukket tilbake. I løpet av [[revolusjonene i 1848]] som rammet Europa var det mange tsjekkiske nasjonalister som krevde selvstyre for Böhmen fra habsburgernes Østerrike. En rekke revolusjoner skjedde i [[Østerrikes historie (1804–1867)|det østerrikske rike]] fra mars 1848 og fram til november 1849. Riket som ble styrt fra [[Wien]] besto av etniske tyskere, ungarere, slovenere, polakker, tsjekkere, slovaker, rumenere, kroater og andre. Revolusjonen i Böhmen ble slått ned og den gamle bøhmiske ''diet'', en av de siste levningene fra uavhengigheten, ble oppløst,<ref> [http://ww1.habsburger.net/en/chapters/separate-ways-effects-1848-revolution-bohemia «Separate Ways: The Effects of the 1848 Revolution in Bohemia»], ''The Czechs''. The Habsburger.net</ref> men tsjekkisk språk fikk en gjenfødelse da [[Nasjonalromantikken|den romantiske nasjonalismen]] bredte seg hos tsjekkerne.<ref> Mahoney, William (18. februar 2011): [https://books.google.no/books?id=5qgHE29pikMC&pg=PA108&lpg=PA108&dq=romantic+nationalism+%2B+Bohemia&source=bl&ots=pzI-TTHHG1&sig=kdDhWOvGTyDUyIZ2DXZMLhkjz_s&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj-z9eMs-nZAhUGlSwKHchYD2QQ6AEIXzAF#v=onepage&q=romantic%20nationalism%20%2B%20Bohemia&f=false ''The History of the Czech Republic and Slovakia''], ABC-CLIO, s. 108</ref>

I 1861 ble et nyvalgt bøhmisk ''diet'', rådsforsamling, etablert. Fornyelsen av den bøhmiske kronen (kongeriket Böhmen, markgrevskapet Mähren, og [[Østerriksk Schlesien|hertugdømmet øvre og nedre Schlesien]]) ble det offisielle politiske programmet til både tsjekkiske politikere og flertallet til det bøhmiske aristokratiet, men partier som representerte tyske mindretallet og mindre deler av aristokratiet proklamerte deres lojalitet til den sentralistiske konstitusjon, det såkalte ''verfassungstreue'', «forfatningstro»).<ref> Hull, Isabel V. (2004): [https://books.google.no/books?id=pesmqV6vskkC&pg=PA152&lpg=PA152&dq=Verfassungstreue+%2B+Bohemia&source=bl&ots=O_zmdqFfO0&sig=LLEtb8QU9p9-RCV9HFIT7Da8P9U&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwianerTtenZAhWFhKYKHfanDQ8Q6AEISTAF#v=onepage&q=Verfassungstreue%20%2B%20Bohemia&f=false ''The Entourage of Kaiser Wilhelm II, 1888-1918''], Cambridge University Press, s. 152</ref><ref> Judson, Pieter M.; Rozenblit, Marsha L. (2005): [https://books.google.no/books?id=bW0hZbuW-C4C&pg=PA69&lpg=PA69&dq=Verfassungstreue+%2B+Bohemia&source=bl&ots=6jN79XeGMP&sig=Ge18MbEZjcrbhiTLvQ1DcxFHxiM&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwianerTtenZAhWFhKYKHfanDQ8Q6AEIRzAE#v=onepage&q=Verfassungstreue%20%2B%20Bohemia&f=false ''Constructing Nationalities in East Central Europe''], Berghahn Books, s. 69</ref>

Etter at Østerrike tapte i [[den østerriksk-prøyssiske krig]] i 1866 oppnådde ungarske politikere ''[[Ausgleich]]'' («Kompremisset») i 1867 som skapte likhet mellom de østerrikske og ungarske halvdelene av riket i form av statssammenslutningen og dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Et forsøk fra tsjekkerne å få opprettet et trippelmonarki (Østerrike-Ungarn-Böhmen) mislykket i 1871. Programmet for statsrettigheter forble den offisielle plattformen for alle tsjekkiske politiske partier, unntatt sosialdemokratene, fram til 1918.<ref> Owens, Karen (2013): [https://books.google.no/books?id=nS8FAgAAQBAJ&pg=PA83&lpg=PA83&dq=tripartite+monarchy+(Austria-Hungary-Bohemia)&source=bl&ots=YULfY72yoP&sig=fzAoC3l5h1QKXZVjN5IIkUJ3N7U&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi54tTJvenZAhVC6CwKHTSzBakQ6AEIYzAK#v=onepage&q=tripartite%20monarchy%20(Austria-Hungary-Bohemia)&f=false ''Franz Joseph and Elisabeth: The Last Great Monarchs of Austria-Hungary''], McFarland, s. 83</ref>