Redigerer Atlantic Crossing (avsnitt)

== Omtale og seertall ==

=== Omtale ===
[[Fil:Sofia Helin 2012 (cropped).jpg|200px|thumb|Svenske [[Sofia Helin]] spiller hovedrollen som [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]].]]
Norske anmeldere var jevnt over negative til Atlantic Crossing<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/10/seertall-atlantic-crossing/|tittel=665.000 har sett Atlantic Crossing: - Det er klart anmeldelser kan påvirke|besøksdato=2020-10-29|dato=2020-10-26|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb-no|verk=kampanje.com}}</ref>. I Norge ble serien fokus for en mediedebatt sentrert rundt hvordan serien fremstiller [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märthas]] politiske rolle under andre verdenskrig. Kritikken ble lansert og frontet av kongebiograf [[Tor Bomann-Larsen]], som hevdet at serien overdrev [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märthas]] politiske rolle under andre verdenskrig og feilaktig ga henne æren for å ha påvirket [[Franklin D. Roosevelt|president Roosevelt]] i spørsmålet om Lend-Lease-avtalen.

I sin anmeldelse betegnet ''[[Dagbladet]]'' serien som en «intetsigende såpeopera».<ref>{{kilde avis |tittel=Intetsigende såpeopera |avis=Dagbladet |utgivelsessted=Oslo |url=https://www.dagbladet.no/kultur/intetsigende-sapeopera/72982155 |besøksdato=22. oktober 2020 |etternavn=Hobbelstad |fornavn=Inger Merete}}</ref> ''[[Aftenposten]]'' mente at den går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi.<ref>{{kilde avis|tittel=NRKs nye serie: Går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi|avis=Aftenposten|utgivelsessted=Oslo|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/nAaEam/tv-anmeldelse-atlantic-crossing-gaar-seg-vill-i-stiv-dialog-og-tvils|besøksdato=2020-10-25|etternavn=Slettemark|fornavn=Asbjørn|dato=2020-10-22}}</ref> ''[[Verdens Gang|VG]]'' kalte det hele «tamt, stivt og flatt» og mente at dramaserien mislykkes både som biografi og fantasi.<ref>{{kilde avis|tittel=TV-anmeldelse «Atlantic Crossing»: Tamt, stivt og flatt|avis=Verdens Gang|utgivelsessted=Oslo|url=https://www.vg.no/rampelys/tv/i/jBd6pL/tv-anmeldelse-atlantic-crossing-tamt-stivt-og-flatt|besøksdato=2020-10-25|etternavn=Nilsen|fornavn=Morten Ståle|dato=2020-10-24}}</ref> ''[[Aftenbladet]]'' omtalte den som altfor lang og kjedelig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/LnAvLQ/en-altfor-lang-og-ganske-kjedelig-serie-om-kronprinsesse-i-eksil|tittel=En altfor lang og ganske kjedelig serie om kronprinsesse i eksil|besøksdato=2020-11-17|forfattere=Kine Hult|dato=2020-10-23|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> [[Adresseavisen|''Adressa'']] mente at seriens største problemet var at den «ikke var frekkere og bedre laget».<ref>{{Kilde www|url=https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kommentarer/2020/11/17/Det-er-ikke-sant-alt-som-er-p%C3%A5-tv-23009273.ece|tittel=Det er ikke sant alt som er på tv|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-11-17|fornavn=Terje|etternavn=Eidsvåg|språk=nb|verk=midtnorskdebatt.no|arkiv-dato=2020-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201117201344/https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kommentarer/2020/11/17/Det-er-ikke-sant-alt-som-er-p%C3%A5-tv-23009273.ece|url-status=yes}}</ref>

=== Kritikk av de historiske rammer ===
Det som fikk mest oppmerksomhet var seriens skildring av historiske begivenheter. Enkelte av kritikerne mente at avviket var så stort at det var snakk om historieforfalskning.<ref name=":1" /> Forfatter [[Tor Bomann-Larsen]] var en av dem som har gikk hardest ut.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/fake-history_-made-in-norway-1.15233333|tittel=Fake history, made in Norway|besøksdato=2020-11-17|dato=2020-11-16|fornavn=Tor|etternavn=Bomann-Larsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Blant annet mente han serieskaperne hadde gitt kronprinsessen en altfor stor rolle i å påvirke Roosevelt til å trekke USA inn i krigen.<ref name=":2" /> Redaktør i ''[[Nettavisen]]'', [[Erik Stephansen]], mente at NRK fabrikkerte pinlige løgner om kronprinsesse Märthas betydning under krigen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/artikkel/3424047532|tittel=Pinlige skrytehistorier om kronprinsesse Märtha|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-11-16|fornavn=Erik|etternavn=Stephansen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> mens [[Tom Kristiansen (professor)|Tom Kristiansen]], professor i historie, mente at ''Atlantic Crossing'' ikke bare inneholdt en mengde faktafeil, men at den også formidlet en grunnleggende usann fortelling om krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/86BQr2/nrk-gir-seerne-en-grunnleggende-usann-fortelling-om-krigen|tittel=NRK gir seerne en grunnleggende usann fortelling om krigen. Kanskje et dementi er på sin plass?|besøksdato=2020-11-18|forfattere=Tom Kristiansen, professor i historie, Norges arktiske universitet (UiT) og Tore Rem, forfatter og biograf, direktør for UiO:Norden, Universitetet i Oslo|dato=2020-11-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=}}</ref> Etter å ha sett hele serien konkluderte [[Tom Kristiansen (professor)|Kristiansen]] med at den spredde desinformasjon og misforståelser og at den var forbløffende svak historisk. Han sa videre at: «Det NRK har sendt strider mot den brede historiske kunnskap som journalister, historikere og forfattere har etablert gjennom 80 år.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/gjort-til-en-demonisk-naziagent/73178608|tittel=- Gjort til en demonisk naziagent|besøksdato=2020-12-15|dato=2020-12-15|fornavn=Knut-Eirik|etternavn=Lindblad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Forfatter og biograf [[Tore Rem]] kritiserte særlig [[NRK]] for at de valgte å stille seg bak den store bløffen som han mente Eik og Kallestein hadde utsatt norske TV-seere for. Han mente dette bidro til å undergrave statskanalens troverdighet. Han uttalte at: «Det er så man skulle tro at Karl Marx hadde latt seg inspirere av den sanne hendelsen «Atlantic Crossing»: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/surr-og-fiksjon/73198481|tittel=Surr og fiksjon|besøksdato=2020-12-22|dato=2020-12-22|fornavn=Tore|etternavn=Rem|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Også amerikanske historikere gikk sterkt imot framstillingen, og kalte den en blanding av halve sannheter og rene løgner. Særlig kronprisessens rolle i etableringen av [[Lend-Lease]]-loven og forholdet mellom den norske kronprinsessen og den amerikanske presidenten. Blant annet var biografen til Missy LeHand, Kathryn Smith, oppbrakt over den gjennomgående feilaktige og nedvurderende framstillingen av LeHand.<ref>{{Kilde www|url=https://historynewsnetwork.org/article/180245|tittel=FDR's Indispensable Right-Hand Woman Portrayed Unfairly – Again|besøksdato=2021-05-24|dato=2021-05-16|fornavn=Kathryn|etternavn=Smith|språk=en|verk=History News Network}}</ref>

Det vakte også oppmerksomhet at serien på et tidligere tidspunkt hadde blitt markedsført som en «utrolig og sann historie». Etter at serien begynte å gå på TV omtalte NRK den derimot som «inspirert av», og ikke «basert på» virkelige hendelser. Både NRK eller produksjonsselskapet [[Cinenord]] nektet å ta på seg ansvaret for at «Atlantic Crossing» ble markedsført som en «utrolig og sann historie». NRKs dramasjef svarte at serien var produsert og eid av Cinenord, og det var de som hadde utformet den første presentasjonsteksten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/full-forvirring-om-sannheten/73209392|tittel=Full forvirring om «sannheten»|besøksdato=2020-12-24|dato=2020-12-24|fornavn=Knut-Eirik|etternavn=Lindblad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Serieskaper [[Alexander Eik]] og hans medforfatter, kulturhistoriker Linda May Kallestein, hevdet i sine tilsvar i debatten at [[Tor Bomann-Larsen|Bomann-Larsens]] kritikk var feil: at serien viser at også andre påvirket [[Franklin D. Roosevelt|president Roosevelt]] i dette spørsmålet, blant dem [[Winston Churchill]].

Videre mente Eik og Kallestein at de gjennom sin mangeårige research kunne dokumentere og sannsynliggjøre at kronprinsessen hadde politisk innflytelse på den amerikanske presidenten. Dette synet ble støttet av Märtha-biograf og historiker [[Trond Norén Isaksen]], som i en TV-debatt hevdet at [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] gjennom sin innsats for Norge under andre verdenskrig hadde gjort seg fortjent til [[Olavskors]]et<ref>{{Kilde artikkel|tittel=1. des. 2020 – Sannhet og fiksjon i tv-dramaer|url=https://tv.nrk.no/serie/debatten/202012/NNFA51120120|dato=2020-12-01|språk=nb-NO|besøksdato=2021-12-13}}</ref>. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester for fedrelandet og menneskeheten»

Ifølge serieskaper Eik ble episodene merket "Inspirert av sanne hendelser" for å tydeliggjøre overfor seerne at serien er et fiksjonsdrama med elementer av diktning<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/slar-tilbake/73076582|tittel=Slår tilbake|besøksdato=2021-12-13|dato=2020-11-17|fornavn=Kjetil|etternavn=Stoveland|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>. Til tross for at serieforfatterne innrømmet dikteriske friheter, hevdet Eik og Kallestein at seriens grunnfortelling om kronprinsessens rolle stemte, og at øvrige avvik fra det historisk korrekte måtte tilskrives nødvendige, dramaturgiske forenklinger.

=== Seertall ===
Premieren ble sett av {{formatnum:571000}} seere på [[NRK1]] og ytterligere {{formatnum:94000}} på [[NRK TV]] det påfølgende døgnet.<ref name=":0" />