Redigerer
Armenia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Omveltningenes tid === {{Verifiserbar|ts=2015-01-28|}} [[Islam]] og spredde seg på 600-tallet. Rashidun-kalifatet (632–661), en fellesbetegnelse for de første fire kalifene, de rettledete eller Rashidun-kalifene, lanserte erobringskampanjer mot Det bysantinske riket og sassanideriket, som på denne tiden hersket i området, og på 700- og 800-tallet skapte araberne (hovedsakelig umayyadene og senere abbasidene) et rike hvis grenser berørte det sørlige Frankrike i vest, Kina i øst, Lilleasia i nord og Sudan i sør. Kurdisk, som tilhører det nordvestiranske grenen av de indoeuropeiske språkene, utviklet seg med folk som utvandret fra det indoeuropeiske hjemlandet på de pontiske steppene i kobberalderen, 4500–3000 f.Kr. Dette er et stort område med gressland i det østlige Europa, nord for Svartehavet, Kaukasus og Det kaspiske hav, og det omfattet deler av det østlige Ukraina, det sørlige Russland og det nordvestlige Kasakhstan. Kurdisk ble trolig separert fra de andre iranske dialektene, inkludert persisk og baluchisk, som kurdisk deler en del likheter med, i det sentrale Iran i de første århundrene av vår tidsregning. Mens perserne befant seg i Fars-provinsen i Sørvest-Iran, holdt balucherne seg i de sentrale områdene i Vest-Iran, mens kurderne enten levde i Nordvest-Luristan eller i Isfahan-provinsen.{{tr|Tilføyde at det var feil, hvor Baluchistan ligger geografisk. Og det er ikke mange kurdere i Isfahan regionen, men finnes kurdere litt lenger nord i landet. Mye som er feil her på denne «Armenia» siden}} Mens armenerne tidlig bekjente seg til kristendommen, gikk kurderne, som tidligere hadde vært tilhengere av [[zoroastrisme]]n, over til islam. Stadig flere armenere konverterte frivillig til islam på grunn av privilegiene muslimene oppnådde under muslimsk herredømme. Armenere og kurdere utgjorde to adskilte folkegrupper. Armenerne var et bofast folk, mens kurderne var nomader, og de var stadig i konflikt.{{tr}} Da islam fant veien til det armenske høylandet på 700-tallet, erobret araberne de kurdiske regionene og omvendte gradvis kurderne til islam. Arabiske og senere kurdiske stammer begynte å slå seg ned i Armenia. Samtidig migrerte kurdere etter muslimenes erobringer nordvestover som vasaller for større muslimske makter – fra Zagros til Øst-Syria og Sentral-Armenia, til Vest-Syria og Vest-Armenia, og i moderne tider inn i Vest-Tyrkia, Vest-Europa eller til USA. Utover mot 800-tallet vokste særlig det armenske bagratuni-dynastiets makt, og landet utviklet seg til et føydalsamfunn under dette dynastiets ledelse. Kong Ashot I etablerte Bagratid-Armenia i 885. Etter 450 år med fremmed herredømme ble Armenia igjen selvstendig, og en ny hovedstad, Ani, ble anlagt i 964, ikke langt fra dagens [[Kars]] (i dagens Tyrkia). Den hadde rundt 200.000 innbyggere og var også kjent som byen med de 1001 kirker. Seldsjuk-tyrkerne, som regnes som forfedrene til de vestlige tyrkerne i dagens Tyrkia og Aserbajdsjan, innvandret på denne tiden fra Sentral-Asia i nord og inn i Persia, der de kjempet mot og underla seg forskjellige stammer. De var en betydelig gren av [[Oghuz-tyrkere|oghuz-tyrkerne]], en hovedgren av de historiske tyrkiske folkeslagene, med et dynasti som hersket over deler av Sentral- og Sørvest-Asia fra 1100 til 1400-tallet. Armenia var på denne tiden i en oppgangsperiode og økte sin innflytelse på bekostning av naboområdene. Men som statsdannelse var landet ganske svakt og sårbart overfor sine to sterke naboer og tidligere okkupanter. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratid-Armenia i 1045, og den påfølgende invasjonen av seldsjuk-tyrkerne i 1064, etablerte Bagratid-dynastiet senere den armenske staten [[Kilikia]] under Ruben I (1025/1035-1095), en slektning av kong Gagik II, som på den tiden befant seg i eksil. På 1100-tallet forviste [[Østromerriket]] deler av den armenske adelen fra deres hjemland til det vestlige Lilleasia. Det førte til tap av lokalt militær lederskap langs den østlige grensen, og det åpnet for tyrkiske erobrere. Etter at det bysantinske rikt tapte [[slaget ved Manzikert]] i 1071, kom bølger av seldsjuk-tyrkiske nomader som bosatte seg i Armenia og Lilleasia. Med støtte fra muslimer i områdene nord for Svartehavet og Kaukasus, av persere og arabere, og av europeiske eventyrere og konvertitter, også kjent i Vesten som renegater, overtok tyrkerne. Elitedominans og blandingsekteskap førte til en språklig tyrkifisering. Tyrkisk ble det dominerende språk i Aserbajdsjan og Tyrkia, hvor befolkningene, til tross for deres lokale røtter, i dag for det meste taler tyrkisk. Tyrkiske erobrere fikk ektefeller fra den lokale befolkningen av anatolere, armenere, kaukasere, kurdere og assyrere, og mange konverterte til islam og ble tyrkiske. Resultatet er at dagens tyrkere består av ulike etniske typer, hvorav noen er fra Sentral-Asia, mens andre er lokale anatoliske typer og andre stammer fra slavere, albanere eller tjerkessere. En studie vedrørende opprinnelsen til det tyrkiske folk i relasjon til armenerne fant at tyrkerne og armenerne var de to folkegruppene i verden som var genetisk nærmest hverandre, men at også kurdere tilhører den samme genetiske kilden.{{trenger referanse}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:40°N
Kategori:44°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon