Redigerer Armand-Jean du Plessis de Richelieu (avsnitt)

==== Utenrikspolitikk ====
Richelieus utenrikspolitikk hadde først det mål å vinne sikkerhet for Frankrike og hevde dets anseelse, som den foregående tids usikre politikk hadde svekket. Men snart gikk hans tanker videre. Frankrikes historiske og naturlige grenser skulle gjenvinnes, først og fremst [[Rhinen|Rhingrensen]]. For å nå dette måtte han vende seg mot [[Habsburg]]erne både i [[Østerrike]] og i [[Spania]].

Det betød at han måtte la Frankrike ta parti ''mot'' den katolske hovedmakt, og støtte de protestantiske stater som nå under [[Trettiårskrigen]] prøvde å felle den. Richelieu gjorde det uten skrupler.{{tr}} Hans katolisisme var solid nok, men viktigere enn kirkens interesser var for ham alltid Frankrikes.{{tr}} Derfor rettet han straks sin hele diplomatiske kunst mot Habsburgerne; med en smidighet og overlegenhet som hevet ham over alle tidens fremragende diplomater grep han inn i Europas politikk til gavn for protestantene.{{tr}}

Fra [[1635]], da de diplomatiske midler ikke forslo lengre, trådte Frankrike inn i krigen som de protestantiske staters hjelper, og seierrikt førtes i de følgende år kampen mot Habsburgerne. Da Richelieu døde i 1642 hadde Frankrike vunnet [[Elsass]], [[Artois]] og [[Roussillon]], besittelser det beholdt ved [[Freden i Westfalen|freden i 1648]]. Frankrike var nå for den alminnelige bevissthet blitt Europas mektigste stat.{{tr}}