Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Kampfgruppe Peiper angriper ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-721-0375-28A, Frankreich, Soldat im Graben mit Panzerfaust.jpg|miniatyr|[[Panzerfaust]],  tysk panservernvåpen, effektivt på kort hold (60 til 100 meter) {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Kampene fortsatte, og innen kvelden hadde Leibstandarte-divisjonen kommet i kamp med U.S. 99th Infantry Division, og Kampfgruppe Peiper hadde nådd [[Stavelot]].<ref>Beevor 2015, s. 176–177</ref> De lå allerede bak skjema, den samme fremrykningen tok ni timer i 1940. Etter hvert som de amerikanske styrkene trakk seg tilbake ble forsyningsdepot og bruer sprengt. Særlig mangelen på drivstoff skulle senere vise seg å bli ytterst kritisk for Kampfgruppe.<ref name="Beevor2015_193–196">Beevor 2015, s. 193–196</ref>

Kampfgruppe rykket inn i Stavelot 18. desember, møtte motstand fra de amerikanske styrkene der, og presset de ut av byen og nordover. Peiper etterlot en mindre styrke i byen og gikk videre mot brua ved [[Trois-Ponts]]. Før han nådde dit, hadde de amerikanske forsvarerne klargjort broen for sprengning, og gravd seg ned i stillinger, klare til kamp. Da Kampgruppe Peiper ankom ble broen sprengt og den tyske styrken stoppet.<ref name="Beevor2015_193–196"/> Peipers styrker kjørte tilbake til La Gleize og ventet til dagen etter for å angripe Stoumont. Samtidig som amerikanske styrker var foran Kampfgruppe Peiper i Stoumont, ble de avskåret fra den tyske hovedstyrken da amerikanerne tok tilbake den svakt forsvarte byen Stavelot 19. desember.<ref>Beevor 2015, s. 194–196</ref> 

Den 19. desember angrep Kampfgruppe Peiper igjen Stavelot, tok tettstedet, men ble stoppet av amerikanske styrker 4 kilometer lenger vest, ved stasjonen, det lengste styrken nådde i sin fremrykking mot elven Maas (fransk: Meuse). Siden situasjonen i Stoumont begynte å bli håpløs, bestemte Peiper seg for å trekke seg tilbake til La Gleize, hvor Kampfgruppe gravde seg ned i påvente av forsterkninger.<ref>Beevor 2015, s. 214–216</ref> Siden den tyske styrken ikke klarte å bryte seg gjennom de allierte linjene, måtte Peiper til slutt beslutte å slå seg tilbake til tyske linjer, gjennom de alliertes linjer. 23. desember startet Kampfgruppe Peiper retretten, men uten mesteparten av kjøretøyene og det tunge utstyret, som de ødela før de ble forlatt. De fleste tyske soldatene klarte å unnslippe.<ref>Hastings 2008, s. 341</ref><ref>Beevor 2015, s. 285, 306–307</ref>