Redigerer Apostlenes gjerninger (avsnitt)

===Tredje hoveddel===
Den tredje hoveddelen (Apg 11,19-15,35) redegjør for hvordan forkynnelsen kommer til [[Antakya|Antiokia]] i [[Syria]] (Dette svarer til [[Antakya]] sør i dagens [[Tyrkia]]). Denne byen er i ''Apostlenes gjerninger'' skildret som et viktig sentrum i den tidlige kirken, særlig i forbindelse med misjonen rettet mot hedningene. Ifølge ''Acta'' var det i denne byen at betegnelsen «kristen» (Gresk:''christianós'') ble brukt for første gang (Apg, 11,26). Fra denne [[menighet]]en sendes Paulus og [[Barnabas]] med økonomisk støtte til menigheten til Jerusalem, og det er Antiokia som er base for [[Paulus' misjonsreiser]], og denne hoveddelen beskriver hans første misjonsreise som går til [[Kypros]] og deler av dagens Tyrkia. Parallelt skildres en ny forfølgelse under [[Herodes Agrippa I]], hvor [[apostelen Jakob]] blir drept (Apg 12, 1-2), og Peter flykter. Den viktigste hendelse i dette avsnittet er det såkalte [[apostelmøtet i Jerusalem]] (kap 15). Dette er beskrevet som et møte med beslutningsmyndighet for hele kirken. Tema for møtet var foranlediget av den nye misjonen overfor ikke-jøder: Skulle ikke-jødene som ble døpt i tro på Kristus leve etter renhetsforskriftene i den jødiske Loven? Skulle de følge alle forskriftene, eller bare et utvalg? Disse spørsmålene ble ofte sentrert rundt spørsmålet om [[mannlig omskjæring|omskjæring]]. Dette spørsmålet var av avgjørende betydning for kristendommens videre utvikling. I ''Acta'' blir beslutningen presentert som en mellomløsning: De omvendte hedningene skulle bli fritatt fra å overholde hele loven, men de skulle overholde visse renhetsforskrifter (Apg 15, 23-29). Denne beslutningen (spesielt 15,29a) kalles i forskningen for «aposteldekretet». Aposteldekretet foreligger riktignok i tradisjonen i to ulike hovedformer, den såkalte «vestlige teksten» har bare tre ledd, ikke fire ledd. Noen av tekstvitnene i den vestlige tradisjonen legger også her til [[den gylne regel]] i den negative formen. Apg 15,29a lyder da:

{{Sitat|at dere holder dere borte fra det som er ofret til avgudene, blod, det kvalte og hor|'''Aleksandrinsk versjon (som brukes i våre oversettelser)'''}}
{{Sitat|at dere holder dere borte fra det som er ofret til avgudene, blod og hor|'''«Vestlig» versjon uten utvidelse'''}}
{{Sitat|at dere holder dere borte fra det som er ofret til avgudene, blod og hor og at dere ikke gjør mot andre det dere ikke vil skal skje dere selv.|'''«Vestlig» versjon med utvidelse'''}}

Den vestlige versjonen representerer en annen utgave av dekretet, med en fundamentalt ulik tolkning. Mens den fireleddede er kultiske renhetsforskrifter, kan den treleddede oppfattes etisk, som enkle oppfordringer om hva man ikke skal gjøre. «Blod» er da ikke «blodmat» eller «kjøtt fra dyr hvor blodet ikke er tappet», men «drap». Versjonen med den gylne regel er tydelig basert på en [[etikk|etisk]] forståelse. Med tanke på hvilken versjon som er opprinnelig, mener de fleste at det er den aleksandrinske, med fire ledd. Utviklingen i kirken gikk mot en stadig oppheving av jødiske kultiske forskrifter, og det er mer sannsynlig at man har forsøkt å tilpasse teksten den nye virkeligheten i kirken, enn at utviklingen så å si har gått mot strømmen, og at man har laget en kultisk regel av noe som opprinnelig ikke var ment å være det. Spørsmålet om aposteldekretet blir mer komplisert ved at Paulus ser ut til å gi ytterligere en versjon av den samme hendelsen. I [[Galaterbrevet]] kapittel 2 skildrer han hvordan han sammen med Barnabas og [[Titus]] møtte lederne for Jerusalemkirken, [[Apostelen Jakob|Jakob]], Peter og Johannes. Temaet for møtet var også her den lovfrie hedningemisjonens gyldighet. Paulus sier i Galaterbrevet at lederne i Jerusalem ikke påla noen nye forpliktelser (Gal 2,6).