Redigerer Antoine de Jomini (avsnitt)

== Verk og påvirkning ==
Jominis verk om militære forhold har ofte blitt analysert. Han brukte en [[Didaktikk|didaktisk]], regelbasert fremgangsmåte som kom til uttrykk i et detaljert vokabular med geometriske begrep som baser, strategiske linjer og nøkkelpunkter. Hans regel for militære operasjoner var grunnleggende enkel. Utplasser overlegne styrker ved det avgjørende området. I det berømte teoretiske kapittel 25 i boken ''Traité de grande tactique'' understreket han den eksklusive overlegenhet som indre linjer ga.

En forfatter som var mer positiv til [[Carl von Clausewitz]]—Jominis store konkurrent i feltet militær teori skrev følgende:

{{Sitat|Jomini var imidlertid ingen tosk. Hans intelligens, ledige penn og erfaring fra krig gjorde hans skrifter mye mer troverdige og nyttige enn en slik kort beskrivelse kan dekke. Etter at han avsluttet tjenesten under Napoléon levde han primært av å skrive. Skrivestilen hans - ulike Clausewitz - viste hans stadige søken etter lesere. Han skrev utførlig om praktiske emner (logistikk, sjømakt) som Clausewitz stort sett ignorerte. Elementer av hans diskusjon (for eksempel hans bemerkninger om Storbritannia og sjømakt og hans smisking for Østerrikes erkehertug Karl von Österreich-Teschen) er utvilsom rettet mot å beskytte hans politiske posisjon eller å utvide leserkretsen. Og, kan en legge til, å redusere Clausewitz' betydning, for han vurderte utvilsomt prøysseren som sin hovedkonkurrent. For Jomini var Clausewitz's død 38 år før hans egen en sjelden lykkelig hendelse.<ref>Bassford</ref>}}

Jomini anså at styrken benyttet skulle være så lav som mulig for å redusere skader og at krig ikke var en nøyaktig vitenskap. I sin bok fremholdt han:

{{Sitat|Krig i sin helhet er IKKE en vitenskap, men en kunst. Strategi kan styres av faste lover som ligner vitenskapens, men det samme er ikke tilfelle for krigen i sin helhet. Kamphandlinger kan beskrives som ganske uavhengig av vitenskapelige kombinasjoner og essensen av de kan være dramatisk hvor personlige egenskaper og inspirasjon og tusenvis av andre forhold ofte kan være sentralt. Følelsen som oppildner massene som støter sammen, de krigslignende egenskapene ved disse ansamlingene, energien og talentet hos deres kommandanter, moralen, mer eller mindre kampvillig, for nasjoner eller epoker, med andre ord alt som kan kalles krigens poesi og metafysikk vil ha en endelig innflytelse på resultatet.<ref>Mertsalov, A.N. «Jomini versus Clausewitz», s. 11–19 fra ''Russia War, Peace and Diplomacy'', redigert av Mark og Ljubica Erickson, London: Weidenfeld & Nicolson, 2004, s. 13</ref>}}

Mens han var i russisk tjeneste forsøkte Jomini sterkt å fremme en mer vitenskapelig fremgangsmåte ved generalstabsakademiet han bidro til å grunnlegge.<ref>Mertsalov, A.N. «Jomini versus Clausewitz», s. 11–19 fra ''Russia War, Peace and Diplomacy'', redigert av Mark og Ljubica Erickson, London: Weidenfeld & Nicolson, 2004, s. 14</ref>

Før [[den amerikanske borgerkrigen]] var Jominis oversatte verk de eneste om militær strategi som ble brukt for undervisning ved  [[United States Military Academy]] ved West Point. Hans ideer, som professor Dennis Hart Mahan underviste i gjennomsyret akademiet og preget kadettes grunnleggende militære tenkning.<ref name="ChambersAnderson1999">{{Cite book|author1=John Whiteclay Chambers|author2=Fred Anderson|title=The Oxford Companion to American Military History|url=https://books.google.com/books?id=_Rzy_yNMKbcC&pg=PA720|accessdate=12. februar 2012|year=1999|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-507198-6|pages=720–}}</ref>

De fast tjenestegjørende offiserene som ble generaler både for [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Unionen]] og for [[Amerikas konfødererte stater|Konføderasjonen]] i den amerikanske borgerkrigen begynte med å følge Jominis prinsipper.<ref>Edward Hagerman, «From Jomini to Dennis Hart Mahan: The Evolution of Trench Warfare and the American Civil War», ''Civil War History,'' 12 (1967), s. 197–220</ref> Den britiske historikeren [[John Keegan]] hevder i boken ''The American Civil War'' at særegenhetene ved USAs geografi, særlig slik den ble utnyttet av [[Ulysses S. Grant]] og [[William T. Sherman]] i den [[Den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen|vestlige krigsskueplassen]] tvang dem til å gå videre enn Jominis geometriske regler og finne andre strategiske løsninger på problemene de sto overfor.<ref>Keegan s. 96–97</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*