Redigerer Anoreksi (avsnitt)

==Diagnostikk==
===Medisinsk diagnostikk===
Den første diagnosen bør utføres av en kompetent medisinsk fagperson. Det finnes flere somatiske tilstander som kan ligne psykiske lidelser, inkludert anorexia nervosa. Eksempler er [[virus]]infeksjoner eller bakterielle [[infeksjon]]er, hormonelle ubalanser, nevrodegenerative sykdommer og [[hjernesvulst]]er.
En inngående studie utført av psykiater Richard Hall, publisert i The Archives of General Psychiatry, viser at:'''''' 
* Psykiatriske symptomer forekommer ofte ved somatisk sykdom.
* Det er vanskelig å skille somatiske lidelser fra funksjonelle psykiske lidelser bare på grunnlag av psykiatriske symptomer.
* Detaljerte fysiske undersøkelser og laboratorieanalyser anses å være fast praksis i den første evalueringen av psykiatriske pasienter.
*De fleste pasienter er ikke klar over den somatiske lidelsen som forårsaker de psykiatriske symptomene de opplever.
*Pasienter med symptomer fremkalt av somatiske lidelser blir ofte i første omgang feildiagnostisert med en funksjonell [[psykose]].<ref>{{cite journal |author=Hall RC, Popkin MK, Devaul RA, Faillace LA, Stickney SK |title=Physical illness presenting as psychiatric disease |journal=Archives of General Psychiatry |volume=35 |issue=11 |pages=1315–20 |year=1978 |month=november |pmid=568461 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=568461 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{cite journal |author=Hall RC, Gardner ER, Stickney SK, LeCann AF, Popkin MK |title=Physical illness manifesting as psychiatric disease. II. Analysis of a state hospital inpatient population |journal=Archives of General Psychiatry |volume=37 |issue=9 |pages=989–95 |year=1980 |month=september |pmid=7416911}}</ref>
*Det finnes en rekke [[tester]] som kan hjelpe i diagnostiseringen av AN og i vurderingen av mulige sekundære effekter forårsaket av AN.
{| class="wikitable"
! style="background:#D2DDF3" colspan="2"|<span style="color:#000000;">Medisinske tester som brukes i diagnostikk og vurdering av anorexia nervosa</span>
|- bgcolor="#fbf4ce"
| 
*Blodstatus: en test av [[hvite blodlegemer]], [[røde blodlegemer]] og [[blodplater]] som brukes til å vurdere om pasienten kan ha ulike lidelser som feks leukopeni og [[anemi]], hvilket kan forårsakes av [[feilernæring]].<ref>[http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003642.htm – CBC i Medline]</ref>
*[[Urin]]analyse: en rekke tester som utføres på urinen; brukes i diagnostisering av sykdommer, for å teste for mulig rusmiddelbruk, og som en indikator på generell helsetilstand.<ref>[http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003579.htm Urinalysis på Medline]</ref>
*ELISA: en rekke tester for å undersøke om det finnes antistoffer mot ulike [[virus]] og [[bakterier]]  hos pasienten (som for eksempel ved [[Lymes sykdom]]).<ref>{{cite journal |author=Kawabata M, Kubo N, Arashima Y, Yoshida M, Kawano K |title=[Serodiagnosis of Lyme disease by ELISA using Borrelia burgdorferi flagellum antigen] |language=japansk |journal=Rinsho Byori |volume=39 |issue=8 |pages=891–4 |year=1991 |month=august |pmid=1920889}}</ref>
*Western Blot Analysis: tester som bekrefter resultatene fra ELISA-testene. 
*Chem-20: kjemiske tester utført på [[blod]]serumet.  Undersøkelsene omfatter måling av [[kolesterol]], protein og [[elektrolytter]], samt spesifikke tester av lever-og nyrefunksjon.<ref>[202] ^ [http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003468.htm Chem-20 at Medline]</ref>
*[[Glukose]]toleranse:  kan være nyttig for å avdekke ulike sykdommer som [[diabetes]] og [[hypoglykemi]] (lavt blodsukker).<ref>{{cite journal |author=Lee H, Oh JY, Sung YA, Chung H, Cho WY |title=The prevalence and risk factors for glucose intolerance in young Korean women with polycystic ovary syndrome |journal=Endocrine |volume=36 |issue=2 |pages=326–32 |year=2009 |month=oktober |pmid=19688613 |doi=10.1007/s12020-009-9226-7}}</ref><ref>{{cite journal |author=Takeda N, Yasuda K, Horiya T, ''et al.'' |title=[Clinical investigation on the mechanism of glucose intolerance in Cushing's syndrome] |language=japansk |journal=Nippon Naibunpi Gakkai Zasshi |volume=62 |issue=5 |pages=631–48 |year=1986 |month=mai |pmid=3525245}}</ref>
*Secretin-CCK Test: brukes for å vurdere [[bukspyttkjertel]] og [[galleblære]]-funksjonen.<ref>{{cite journal |author=Rolny P, Lukes PJ, Gamklou R, Jagenburg R, Nilson A |title=A comparative evaluation of endoscopic retrograde pancreatography and secretin-CCK test in the diagnosis of pancreatic disease |journal=Scandinavian Journal of Gastroenterology |volume=13 |issue=7 |pages=777–81 |year=1978 |pmid=725498 |doi=10.3109/00365527809182190}}</ref><ref>{{cite journal |author=Glasbrenner B, Malfertheiner P, Pieramico O, ''et al.'' |title=Gallbladder dynamics in chronic pancreatitis. Relationship to exocrine pancreatic function, CCK, and PP release |url=https://archive.org/details/sim_digestive-diseases-and-sciences_1993-03_38_3/page/482 |journal=Digestive Diseases and Sciences |volume=38 |issue=3 |pages=482–9 |year=1993 |month=mars |pmid=8444080}}</ref>
*Serum cholinesterase test: en undersøkelse av lever-[[enzymer]] for å vurdere leverfunksjon og konsekvenser av feilernæring.  
*Leverfunksjonstester: en rekke tester som brukes til å vurdere leverfunksjonen. Noen av testene brukes også i vurderingen av mulig underernæring, protein-mangel, nyrefunksjon, blødningssykdommer, [[Crohns sykdom]].<ref>{{cite journal |author=Narayanan V, Gaudiani JL, Harris RH, Mehler PS |title=Liver function test abnormalities in anorexia nervosa--cause or effect |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-eating-disorders_2010-05_43_4/page/378 |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=43 |issue=4 |pages=378–81 |year=2010 |month=mai |pmid=19424979 |doi=10.1002/eat.20690}}</ref>
*LH-respons på GnRH: [[luteiniserende hormon]] (LH) respons på [[gonadotropinfrigjørende hormon]] (GnRH): Testing av [[hypofyse]]ns svar på GnRH (et hormon som produseres i [[hypothalamus]]). Hypogonadisme (for lav eller ingen produksjon av [[kjønnshormoner]]) er ofte sett i tilfeller av AN.<ref>{{cite journal |author=Sherman BM, Halmi KA, Zamudio R |title=LH and FSH response to gonadotropin-releasing hormone in anorexia nervosa: Effect of nutritional rehabilitation |journal=The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism |volume=41 |issue=1 |pages=135–42 |year=1975 |month=juli |pmid=1097461 |url=http://jcem.endojournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=1097461 |doi=10.1210/jcem-41-1-135}}</ref>
*Kreatinkinase test (CK-Test): måler nivået av kreatinkinase i blodet. Kreatinkinase er et enzym som finnes i hjertet (CK-MB), i hjernen (CK-BB) og i skjelettmuskulaturen (CK-MM).<ref>{{cite journal |author=Salvadori A, Fanari P, Ruga S, Brunani A, Longhini E |title=Creatine kinase and creatine kinase-MB isoenzyme during and after exercise testing in normal and obese young people |url=https://archive.org/details/sim_chest_1992-12_102_6/page/1687 |journal=Chest |volume=102 |issue=6 |pages=1687–9 |year=1992 |month=desember |pmid=1446472 |doi=10.1378/chest.102.6.1687}}</ref><ref>{{cite journal |author=Walder A, Baumann P |title=Increased creatinine kinase and rhabdomyolysis in anorexia nervosa |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-eating-disorders_2008-12_41_8/page/766 |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=41 |issue=8 |pages=766–7 |year=2008 |month=desember |pmid=18521917 |doi=10.1002/eat.20548}}</ref>
*Blod [[urea]] [[nitrogen]] (BUN) test: urea (urinstoff) nitrogen er et biprodukt av forbrenning av protein, og dannes først i leveren og blir deretter fjernet fra kroppen gjennom nyrene. BUN-testen brukes primært til å teste nyrefunksjon. Et lavt BUN-nivå kan indikere konsekvenser av underernæring.<ref>[221] ^ [http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003474.htm BUN at Medline]</ref>
*BUN/kreatinin-ratio: En måling av forholdet BUN/kreatinin brukes til å påvise flere ulike tilstander.  Høy BUN/kreatinin-ratio kan oppstå ved alvorlig [[dehydrering]], akutt [[nyresvikt]], [[hjertesvikt]] og indre blødning. En lav BUN/kreatinin-ratio kan påvise en diett med lavt proteininnhold, [[cøliaki]], rabdomyolyse og levercirrhose ([[skrumplever]]).<ref>{{cite journal |author=Ernst AA, Haynes ML, Nick TG, Weiss SJ |title=Usefulness of the blood urea nitrogen/creatinine ratio in gastrointestinal bleeding |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-emergency-medicine_1999-01_17_1/page/70 |journal=The American Journal of Emergency Medicine |volume=17 |issue=1 |pages=70–2 |year=1999 |month=januar |pmid=9928705 |doi=10.1016/S0735-6757(99)90021-9}}</ref><ref>{{cite journal |author=Sheridan AM, Bonventre JV |title=Cell biology and molecular mechanisms of injury in ischemic acute renal failure |journal=Current Opinion in Nephrology and Hypertension |volume=9 |issue=4 |pages=427–34 |year=2000 |month=juli |pmid=10926180 |doi=10.1097/00041552-200007000-00015}}</ref><ref>{{cite journal |author=Nelsen DA |title=Gluten-sensitive enteropathy (celiac disease): more common than you think |journal=American Family Physician |volume=66 |issue=12 |pages=2259–66 |year=2002 |month=desember |pmid=12507163 |url=http://www.aafp.org/link_out?pmid=12507163}}</ref>
*Ekkokardiogram: bruk av [[ultralyd]] for å vurdere hjertefunksjon.<ref>{{cite journal |author=Pascual M, Pascual DA, Soria F, ''et al.'' |title=Effects of isolated obesity on systolic and diastolic left ventricular function |journal=Heart |volume=89 |issue=10 |pages=1152–6 |year=2003 |month=oktober |pmid=12975404 |pmc=1767886 |doi=10.1136/heart.89.10.1152}}</ref>
*[[Elektrokardiogram]] (EKG): måling av elektrisk aktivitet i hjertet. Kan brukes til å oppdage flere ulike tilstander, så som hyperkalemi (for høyt nivå av kalium i blodet).<ref>{{cite journal |author=Esposito C, Bellotti N, Fasoli G, Foschi A, Plati AR, Dal Canton A |title=Hyperkalemia-induced ECG abnormalities in patients with reduced renal function |journal=Clinical Nephrology |volume=62 |issue=6 |pages=465–8 |year=2004 |month=desember |pmid=15630907}}</ref> 
*[[EEG]]: måling av den elektriske aktiviteten i hjernen. Kan brukes til å oppdage uregelmessigheter, eksempelvis uregelmessigheter forbundet med svulst i hypofysen<ref>[232] ^ [www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003931.htm EEG at Medline]</ref><ref>{{cite journal |author=Kameda K, Itoh N, Nakayama H, Kato Y, Ihda S |title=Frontal intermittent rhythmic delta activity (FIRDA) in pituitary adenoma |journal=Clinical EEG |volume=26 |issue=3 |pages=173–9 |year=1995 |month=juli |pmid=7554305}}</ref>
*Øvre GI-serie: test som brukes til å vurdere gastrointestinale problemer i midtre og øvre tarmkanal.<ref>{{cite journal |author=Mashako MN, Cezard JP, Navarro J, ''et al.'' |title=Crohn's disease lesions in the upper gastrointestinal tract: correlation between clinical, radiological, endoscopic, and histological features in adolescents and children |journal=Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition |volume=8 |issue=4 |pages=442–6 |year=1989 |month=mai |pmid=2723935}}</ref> 
*Thyroid Screen TSH, T4, t3: en vurdering av [[skjoldbruskkjertel]]-funksjonen, hvilket gjøres ved å undersøke nivået av skjoldbruskkjertel-stimulerende hormoner (TSH), tyroksin (T4) og triiodotyronin (T3.)<ref>{{cite journal |author=Kumar MS, Safa AM, Deodhar SD, Schumacher OP |title=The relationship of thyroid-stimulating hormone (TSH), thyroxine (T4), and triiodothyronine (T3) in primary thyroid failure |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-clinical-pathology_1977-12_68_6/page/747 |journal=American Journal of Clinical Pathology |volume=68 |issue=6 |pages=747–51 |year=1977 |month=desember |pmid=579717}}</ref>
*PTH test: test av funksjon i biskjoldbruskkjertelen ved å måle mengden av PTH (parathyroidhormon) i blodet. Testen brukes for å diagnostisere parahypothyroidisme (lavt [[stoffskifte]]).<ref>{{cite journal |author=Nilsson P, Melsen F, Malmaeus J, Danielson BG, Mosekilde L |title=Relationships between calcium and phosphorus homeostasis, parathyroid hormone levels, bone aluminum, and bone histomorphometry in patients on maintenance hemodialysis |journal=Bone |volume=6 |issue=1 |pages=21–7 |year=1985 |pmid=2581596 |doi=10.1016/8756-3282(85)90402-8}}</ref>
*Bariumklyster: en røntgenundersøkelse av nedre tarmkanal.<ref>[241] ^ [http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/003817.htm Barium Enema at Medline]</ref>
|-
|}

*Neuroimaging: bør, som PET-scan, fMRI, MRI og SPECT, inkluderes i den diagnostiske prosedyren for å undersøke om en skade, en svulst eller andre organiske faktorer kan være årsaken til, eller medvirkende årsak til, en spiseforstyrrelse.
*''"Vi anbefaler derfor å utføre en kranial MR hos alle pasienter der man har mistanke om spiseforstyrrelser" (Trummer M''  et al. ''2002)'' ''''<ref>{{cite journal |author=Trummer M, Eustacchio S, Unger F, Tillich M, Flaschka G |title=Right hemispheric frontal lesions as a cause for anorexia nervosa report of three cases |journal=Acta Neurochirurgica |volume=144 |issue=8 |pages=797–801; discussion 801 |year=2002 |month=august |pmid=12181689 |doi=10.1007/s00701-002-0934-5}}</ref><ref>{{cite journal |author=O'Brien A, Hugo P, Stapleton S, Lask B |title="Anorexia saved my life": coincidental anorexia nervosa and cerebral meningioma |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-eating-disorders_2001-11_30_3/page/346 |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=30 |issue=3 |pages=346–9 |year=2001 |month=november |pmid=11746295 |doi=10.1002/eat.1095}}</ref>

===Psykologisk diagnostikk ===
Anorexia nervosa er klassifisert som en Akse I<ref>{{cite journal |author=Westen D, Harnden-Fischer J |title=Personality profiles in eating disorders: rethinking the distinction between axis I and axis II |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2001-04_158_4/page/547 |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=158 |issue=4 |pages=547–62 |year=2001 |month=april |pmid=11282688 |doi=10.1176/appi.ajp.158.4.547}}</ref>-lidelse i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Health Disorders ([[DSM-IV]])  (publisert av The [[American Psychiatric Association]]). DSM-IV bør ikke brukes av legfolk for selv-diagnostisering.

*'''DSM-IV-TR''' : Diagnostiske kriterier for AN inkluderer en intens frykt for å gå opp i vekt, vegring mot å opprettholde en kroppsvekt som er over 85% av forventet vekt for en gitt alder og høyde, og tre påfølgende uteblivende [[menstruasjon]]er, samt enten en benektelse av at vekttapet er alvorlig, eller også en forvrengt oppfattelse av egen kroppsstørrelse eller vekt. Lidelsen deles inn i to typer: den overspisende/rensende typen som overspiser og/eller renser seg, og den restriktive typen som ikke spiser.
**'''Kritikk av DSM-IV''' : Det har forekommet kritikk av flere aspekter ved de diagnostiske kriteriene som brukes for anorexia nervosa i DSM-IV. Ett eksempel er kritikk av kravet om at en kroppsvekt under 85% av forventet vekt må opprettholdes. Et annet eksempel er kravet om at menstruasjonen uteblir for  at diagnosen kan gis; noen kvinner har alle symptomer på AN og fortsetter allikevel å menstruere.<ref>{{cite journal |author=Gendall KA, Joyce PR, Carter FA, McIntosh VV, Jordan J, Bulik CM |title=The psychobiology and diagnostic significance of amenorrhea in patients with anorexia nervosa |journal=Fertility and Sterility |volume=85 |issue=5 |pages=1531–5 |year=2006 |month=mai |pmid=16600234 |doi=10.1016/j.fertnstert.2005.10.048}}</ref> De tilfeller som ikke oppfyller disse kriteriene, blir vanligvis klassifisert som uspesifiserte spiseforstyrrelser, og dette kan ha innflytelse på behandlingsmuligheter og trygderettigheter eller rettigheter vedrørende forsikringsutbetalinger.<ref>{{cite journal |doi=10.1177/1078390308320288 |title=Amenorrhea as a Diagnostic Criterion for Anorexia Nervosa: A Review of the Evidence and Implications for Practice |year=2008 |last1=Smith |first1=A. T. |last2=Wolfe |first2=B. E. |journal=Journal of the American Psychiatric Nurses Association |volume=14 |pages=209}}</ref> Man har også satt spørsmålstegn ved undertype-klassifiseringen av AN på grunn av den betydelige diagnostiske overlappingen mellom overspising/renselse-typen og den restriktive typen, og av pasientens hang til å veksle mellom de to.<ref>{{cite journal |author=Eddy KT, Dorer DJ, Franko DL, Tahilani K, Thompson-Brenner H, Herzog DB |title=Diagnostic crossover in anorexia nervosa and bulimia nervosa: implications for DSM-V |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2008-02_165_2/page/245 |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=165 |issue=2 |pages=245–50 |year=2008 |month=februar |pmid=18198267 |doi=10.1176/appi.ajp.2007.07060951}}</ref><ref>[256] ^ [http://www.medscape.com/viewarticle/557479DSM-IV Diagnostic Criteria for Eating Disorders May Be Too Stringent ]</ref>
*[[ICD-10]]: Kriteriene for diagnostisering av AN er tilsvarende de i DSM-IV, men her nevnes i tillegg:
# De ulike metodene som pasienten bruker for å gå ned i vekt eller opprettholde lav kroppsvekt (unngår fetende mat, selvfremkalt oppkast, overdreven trening, overdreven bruk av appetittdempende midler eller vanndrivende midler).
# Forsinket eller hemmet utvikling dersom sykdomsdebuten forekommer før puberteten.
# Visse fysiologiske trekk, så som "''utbredte endokrine forstyrrelser som fører til tap av menstruasjon hos kvinner, og tap av seksuell interesse og potens hos menn. Det kan også forekomme forhøyede nivåer av veksthormon, endringer i perifer metabolisme av thyroideahormon og unormal insulinutskillelse''  ".
====Differensialdiagnoser====
Det finnes flere ulike medisinske og psykologiske tilstander som er blitt feildiagnostisert som anorexia nervosa; i noen tilfeller er det gått over 10 år før riktig diagnose er blitt gitt. I et rapportert tilfelle av [[achalasi]] (innsnevring av spiserøret) som ble feildiagnostisert som AN,  tilbragte pasienten to måneder innlagt på et psykiatrisk sykehus.<ref>{{cite journal |author=Marshall JB, Russell JL |title=Achalasia mistakenly diagnosed as eating disorder and prompting prolonged psychiatric hospitalization |url=https://archive.org/details/sim_southern-medical-journal_1993-12_86_12/page/1405 |journal=Southern Medical Journal |volume=86 |issue=12 |pages=1405–7 |year=1993 |month=desember |pmid=8272922 |doi=10.1097/00007611-199312000-00019}}</ref>

Det finnes flere andre psykiske lidelser som kan utgjøre en faktor ved anorexia nervosa. Noen av disse oppfyller kriteriene for en egen Akse I-diagnose, eller det kan dreie seg om en personlighetsforstyrrelse som tilhører Akse II. Årsaksforholdet mellom personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser er ennå ikke konstatert fullt ut.<ref>{{cite journal |author=Rosenvinge JH, Martinussen M, Ostensen E |title=The comorbidity of eating disorders and personality disorders: a meta-analytic review of studies published between 1983 and 1998 |journal=Eating and Weight Disorders |volume=5 |issue=2 |pages=52–61 |year=2000 |month=juni |pmid=10941603}}</ref> Noen mennesker har en tidligere lidelse som kan øke sårbarheten for å utvikle en spiseforstyrrelse,<ref>{{cite journal |author=Kaye WH, Bulik CM, Thornton L, Barbarich N, Masters K |title=Comorbidity of anxiety disorders with anorexia and bulimia nervosa |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2004-12_161_12/page/2215 |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=161 |issue=12 |pages=2215–21 |year=2004 |month=desember |pmid=15569892 |doi=10.1176/appi.ajp.161.12.2215}}</ref><ref>{{cite journal |author=Thornton C, Russell J |title=Obsessive compulsive comorbidity in the dieting disorders |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-eating-disorders_1997-01_21_1/page/83 |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=21 |issue=1 |pages=83–7 |year=1997 |month=januar |pmid=8986521 |doi=10.1002/(SICI)1098-108X(199701)21:1<83::AID-EAT10>3.0.CO;2-P}}</ref><ref>{{cite journal |author=Vitousek K, Manke F |title=Personality variables and disorders in anorexia nervosa and bulimia nervosa |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-abnormal-psychology_1994-02_103_1/page/137 |journal=Journal of Abnormal Psychology |volume=103 |issue=1 |pages=137–47 |year=1994 |month=februar |pmid=8040475 |doi=10.1037/0021-843X.103.1.137}}</ref> noen utvikler en etterpå.<ref>{{cite journal |author=Braun DL, Sunday SR, Halmi KA |title=Psychiatric comorbidity in patients with eating disorders |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_1994-11_24_4/page/859 |journal=Psychological Medicine |volume=24 |issue=4 |pages=859–67 |year=1994 |month=november |pmid=7892354 |doi=10.1017/S0033291700028956}}</ref> Alvorlighetsgrad og type spiseforstyrrelse har vist seg å påvirke hvilke tilleggslidelser en person kan ha.<ref>{{cite journal |author=Spindler A, Milos G |title=Links between eating disorder symptom severity and psychiatric comorbidity |journal=Eating Behaviors |volume=8 |issue=3 |pages=364–73 |year=2007 |month=august |pmid=17606234 |doi=10.1016/j.eatbeh.2006.11.012}}</ref> Disse samtidige tilleggslidelsene kan også ha flere differensialdiagnoser, så som depresjon som kan være forårsaket av så ulike faktorer som [[Lymes sykdom]] (flåttsykdom) eller [[hypotyreose]] (lavt stoffskifte).  
{| class="wikitable" align="center" style="margin:1em;margin-top:0"
! style="background:#D2DDF3" colspan="2"|<span style="color:#000000;">Komorbide lidelser</span>
|- bgcolor="#fbf4ce"
|  Akse I 
|  Akse II
|- bgcolor="#fbf4ce"
|  [[depresjon]]<ref>{{cite journal |author=Casper RC |title=Depression and eating disorders |journal=Depression and Anxiety |volume=8 |issue=Suppl 1 |pages=96–104 |year=1998 |pmid=9809221 |doi=10.1002/(SICI)1520-6394(1998)8:1+<96::AID-DA15>3.0.CO;2-4}}</ref> 
|  [[tvangspreget personlighetsforstyrrelse]]<ref>{{cite journal |author=Serpell L, Livingstone A, Neiderman M, Lask B |title=Anorexia nervosa: obsessive-compulsive disorder, obsessive-compulsive personality disorder, or neither? |url=https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2002-06_22_5/page/647 |journal=Clinical Psychology Review |volume=22 |issue=5 |pages=647–69 |year=2002 |month=juni |pmid=12113200 |doi=10.1016/S0272-7358(01)00112-X}}</ref>
|- bgcolor="#fbf4ce"
|  [[skadelig bruk av rusmidler]], [[alkoholisme]]<ref>{{cite journal |author=Bulik CM, Klump KL, Thornton L, ''et al.'' |title=Alcohol use disorder comorbidity in eating disorders: a multicenter study |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-clinical-psychiatry_2004-07_65_7/page/1000 |journal=The Journal of Clinical Psychiatry |volume=65 |issue=7 |pages=1000–6 |year=2004 |month=juli |pmid=15291691 |doi=10.4088/JCP.v65n0718}}</ref> 
| 
|  [[borderline personlighetsforstyrrelse]]<ref>{{cite journal |author=Larsson JO, Hellzén M |title=Patterns of personality disorders in women with chronic eating disorders |journal=Eating and Weight Disorders |volume=9 |issue=3 |pages=200–5 |year=2004 |month=september |pmid=15656014}}</ref>
|- bgcolor="#fbf4ce"
|  [[angstlidelser]]<ref>{{cite journal |author=Swinbourne JM, Touyz SW |title=The co-morbidity of eating disorders and anxiety disorders: a review |journal=European Eating Disorders Review : the Journal of the Eating Disorders Association |volume=15 |issue=4 |pages=253–74 |year=2007 |month=juli |pmid=17676696 |doi=10.1002/erv.784}}</ref> 
| 
|  [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]]<ref>{{cite journal |author=Ronningstam E |title=Pathological narcissism and narcissistic personality disorder in Axis I disorders |journal=Harvard Review of Psychiatry |volume=3 |issue=6 |pages=326–40 |year=1996 |pmid=9384963 |doi=10.3109/10673229609017201}}</ref>
|- bgcolor="#fbf4ce"
|  [[tvangslidelser]]<ref>{{cite journal |author=Anderluh MB, Tchanturia K, Rabe-Hesketh S, Treasure J |title=Childhood obsessive-compulsive personality traits in adult women with eating disorders: defining a broader eating disorder phenotype |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2003-02_160_2/page/242 |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=160 |issue=2 |pages=242–7 |year=2003 |month=februar |pmid=12562569 |doi=10.1176/appi.ajp.160.2.242}}</ref><ref>{{cite journal |author=Pinto A, Mancebo MC, Eisen JL, Pagano ME, Rasmussen SA |title=The Brown Longitudinal Obsessive Compulsive Study: clinical features and symptoms of the sample at intake |journal=The Journal of Clinical Psychiatry |volume=67 |issue=5 |pages=703–11 |year=2006 |month=mai |pmid=16841619 |doi=10.4088/JCP.v67n0503}}</ref> 
|  [[histrionisk personlighetsforstyrrelse]]<ref>{{cite journal |author=Lucka I, Cebella A |title=[Characteristics of the forming personality in children suffering from anorexia nervosa] |language=polsk |journal=Psychiatria Polska |volume=38 |issue=6 |pages=1011–8 |year=2004 |pmid=15779665}}</ref>
|- bgcolor="#fbf4ce"
| [[ADHD]]<ref>{{cite journal |author=Dukarm CP |title=Bulimia nervosa and attention deficit hyperactivity disorder: a possible role for stimulant medication |journal=Journal of Women's Health |volume=14 |issue=4 |pages=345–50 |year=2005 |month=mai |pmid=15916509 |doi=10.1089/jwh.2005.14.345}}</ref><ref>{{cite journal |author=Mikami AY, Hinshaw SP, Arnold LE, ''et al.'' |title=Bulimia nervosa symptoms in the multimodal treatment study of children with ADHD |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-eating-disorders_2010-04_43_3/page/248 |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=43 |issue=3 |pages=248–59 |year=2010 |month=april |pmid=19378318 |doi=10.1002/eat.20692}}</ref><ref>{{cite journal |author=Biederman J, Ball SW, Monuteaux MC, Surman CB, Johnson JL, Zeitlin S |title=Are girls with ADHD at risk for eating disorders? Results from a controlled, five-year prospective study |journal=Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics |volume=28 |issue=4 |pages=302–7 |year=2007 |month=august |pmid=17700082 |doi=10.1097/DBP.0b013e3180327917}}</ref><ref>{{cite journal |author=Cortese S, Bernardina BD, Mouren MC |title=Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) and binge eating |url=https://archive.org/details/sim_nutrition-reviews_2007-09_65_9/page/404 |journal=Nutrition Reviews |volume=65 |issue=9 |pages=404–11 |year=2007 |month=september |pmid=17958207 |doi=10.1111/j.1753-4887.2007.tb00318.x}}</ref>
| 
|  [[unnvikende personlighetsforstyrrelse]]<ref>{{cite journal |author=Bruce KR, Steiger H, Koerner NM, Israel M, Young SN |title=Bulimia nervosa with co-morbid avoidant personality disorder: behavioural characteristics and serotonergic function |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2004-01_34_1/page/113 |journal=Psychological Medicine |volume=34 |issue=1 |pages=113–24 |year=2004 |month=januar |pmid=14971632 |doi=10.1017/S003329170300864X}}</ref>
|-
|}
*[[Dysmorfofobi]] (på engelsk Body Dysmorphic Disorder, forkortet BDD) er en somatoform lidelse (lidelser kjennetegnet ved at legemlige symptomer dominerer pasientens plager uten at legemlig sykdom kan påvises), som rammer opptil 2 % av befolkningen. BDD karakteriseres av overdreven opptatthet av en reell eller innbilt fysisk skavank. Diagnosen forekommer like mye hos menn som hos kvinner. Selv om BDD har blitt feildiagnostisert som anorexia nervosa, finner man dog samsykelighet i 25% til 39% av tilfeller av AN.<ref name="Grant">[300] ^ Grant JE, Kim SW, Eckert ED. Body dysmorphic disorder in patients with anorexia nervosa: prevalence, clinical features, and delusionality of body image. 
Int J Eat Disord. 2002 november, 32 (3) :291-300.PMID 12210643</ref> BDD er en kronisk og ødeleggende lidelse som kan føre til sosial isolasjon, depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk.<ref name="Grant" />


Det er ofte vanskelig å skille mellom diagnosene anorexia nervosa, [[bulimia nervosa]] og andre, uspesifiserte spiseforstyrrelser (EDNOS) da det finnes betydelig overlapping mellom pasienter som er diagnostisert med disse lidelsene. Tilsynelatende små endringer i en pasients atferd eller holdning kan endre en diagnose fra anorexia nervosa/overspisende type til bulimia nervosa. Det er ikke uvanlig for en person med en spiseforstyrrelse å gå gjennom ulike diagnoser ettersom atferden og holdningene hos vedkommende endres over tid.<ref name="Zucker1">{{cite journal |author=Zucker NL, Losh M, Bulik CM, LaBar KS, Piven J, Pelphrey KA |title=Anorexia nervosa and autism spectrum disorders: guided investigation of social cognitive endophenotypes |journal=Psychological Bulletin |volume=133 |issue=6 |pages=976–1006 |year=2007 |month=november |pmid=17967091 |doi=10.1037/0033-2909.133.6.976 |url=http://www.duke.edu/web/mind/level2/faculty/labar/pdfs/Zucker_et_al_2007.pdf}}</ref>