Redigerer
Angrepet på Danmark i 1940
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Wesertag === [[Fil:Danish soldiers on 9 April 1940.jpg|thumb|De danske soldatene som kjempet ved Bredevad, fotografert umiddelbart før kampen den 9. april 1940. Noen timer senere ble to av patruljens syv mann drept i kamp.]] Klokken 04:15 krysset tyske tropper grensen ved Kruså, Padborg, Rens og Sæd. 170. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 391 og 399) krysset grensen ved Kruså, 11. Schützenbrigade ved Padborg og Rens, og Infanterie-Regiment 401 av 170. Infanterie-Division ved Sæd. Imens gikk 3 kompanier av Infanterie-Regiment 399 i land i Snoghøj og [[Middelfart]] i nærheten av Lillebæltsbroen.<ref name="Lindeberg, Lars: side 10" /><ref name="Lindeberg" /> Kl. 04:20 kom ambassadør Renthe-Fink og den tyske militærattachéen til utenriksminister Munchs hjem og fortalte ministeren at han hadde beviser for at britene planla et overfall på Danmark, og at Tyskland ville beskytte Danmark mot dette. Han fortalte at tyske tropper hadde krysset grensen, og bombefly stod klare til å bombe København hvis danskene satte seg til motverge, hvorpå han gav ministeren et memorandum med tretten krav som tyskerne krevde oppfylt. Utenriksministeren protesterte mot nøytralitetskrenkelsen og sa at han måtte forelegge kravene for kongen og statsministeren før han kunne gi ambassadøren et svar. [[File:Bundesarchiv Bild 101II-MN-1002-07A, Linienschiff "Schleswig-Holstein".jpg|thumb|SMS «Schleswig-Holstein» medvirket i den tyske marines angrep på Danmark 9. april 1940. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101II-MN-1002-07A / Schütze}}]] Samtidig la «Hansestadt Danzig» til kai ved Langelinie i København. Troppene om bord (en forsterket bataljon av Infanterie-Regiment 308) gikk i land og begynte fremrykningen mot [[Kastellet (København)|Kastellet]] i København. En radiosender ble lastet på en ventende lastebil (med seks sivile tyskere) og fulgte troppene til Kastellet. I Sønderjylland rykket Haderslevgarnisonen ut etter å ha blitt alarmert av Søgaardlejren. Klokken 04:25 fikk Generalkommandoen melding om at tyskerne hadde krysset grensen. Søværnskommandoen rapporterte om at tyskerne hadde gått i land i Middelfart og Nyborg. Samtidig rapporterte krigsdepartementets direktør til sjefen for Generalkommandoen, generalløytnant William W. Prior, at tyske tropper var gått i land på Fyn og bad ham komme til ministeriet. Klokken 04:45 begynte 198. Infanterie-Divisions hovedstyrke (Infanterie-Regiment 305, 308 og 326) landgangen i Korsør. I Tønder trakk Tøndergarnisonen seg tilbake nordover samtidig med at tyskerne stod foran kaserneporten, og utenriksminister Munch anmodet [[Amalienborg]] om et møte med kongen.<ref>Lindeberg, Lars: side 100</ref> Fem minutter senere tok 19 mann fra 1. deling av fodfolkspionerernes afværgekompagni, med to 20 mm Madsen maskinkanoner og et lett maskingevær, som de første danske soldatene opp kampen mot tyskerne ved Lundtoftbjerg på hovedvei 10, tre km nord for Kruså. Danskene ødela to panservogner og tre motorsykler. Da tyskerne sendte stridsvogner for å omgå den danske stillingen, trakk danskene seg tilbake nordover. En dansk soldat ble såret under kampene, og en ble drept i den etterfølgende retretten. Samtidig alarmerte Generalkommandoen Værløse flystasjon om det tyske angrepet. Klokken 04:55 stormet tyske soldater Kastellet gjennom ''Sjællandsporten'', og ''Norgesporten'' ble sprengt. Vakthavende offiser på Kastellet, Stenkov, ble vekket av sprengingen og alarmerte Generalkommandoen om at tyskerne var i gang med å besette Kastellet. Etter at Kastellet var blitt besatt av tyske tropper, ble radiosenderen satt opp. De fikk kontakt med 198. divisjon i Korsør, og med den tyske ambassaden i København. Samtidig ble kongen og dronningen vekket og underrettet om utenriksministerens henvendelse. Etter å ha blitt informert om situasjonen av krigsdepartementets direktør ga generalløytnant Prior ordre om å alarmere og orientere den Sjællandske og Jyske Division og Livgarden om å være klar til kamp mot fienden. Klokken 05:15 hoppet 96 tyske fallskjermjegere (fra 4./FJR 1) fra 9 [[Junkers Ju 52|Junkers Ju 52/3m]] transportfly (fra 8./KGzbV 1) over Masnedø og Storstrømsbroen. De erobret Masnedøfortet og broen uten motstand. Livgardens kaserne alarmerte med telefon slottsvakten på Amalienborg at tyskerne hadde besatt Kastellet. Fem minutter senere ankom den danske statsministeren, [[Thorvald Stauning]], Amalienborg.<ref>Lindeberg, Lars: side 101</ref> [[File:Bundesarchiv Bild 101I-755-0161-25, Dänemark, Küstenbefestigung.jpg|thumb|Tyske soldater på [[Masnedøfortet]] etter at fortet var inntatt av fallskjermstyrker 9. april.{{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-755-0161-25 / Thiel I}}]] Ved Hokkerup nordøst for Kruså angrep tyske styrker en dansk veisperring på hovedvei 8. Styrken på 34 danske soldater klarte å ødelegge tre panservogner, én pansret personellvogn og én panservernkanon før de ble omringet og tvunget til å overgi seg. Klokken 05:25 begynte 28 [[Heinkel He 111]] bombefly fra I/KG 4 å demonstrere sin styrke over København, hvor de også droppet [[flyveblad]]er med teksten «Oprop».<ref>Lindeberg, Lars: side 72</ref> Samtidig hadde tyske tropper besatt Lillebæltsbroen og sikret den mot luftangrep. Klokken 05:30 oppsto det kamphandlinger mellom danske og tyske soldater ved Abild på hovedvei 11 nord for Tønder. Danskene klarte å oppholde tyskerne lenge nok til at forsvarsstillinger av Sølsted litt lengre nord kunne ferdigstilles. Tyskerne derimot, måtte be om flystøtte bestående av tre [[Henschel Hs 126]] angrepsfly før de kunne fortsette fremrykningen.<ref name="milhist" /> Samtidig oppsto det kamper mellom gardister på Amalienborg og tyske soldater i Amaliegade og Bredgade. Gardisten klarte å slå det tyske angrepet tilbake, men 3 gardister ble såret i konfrontasjonen.<ref name="vagtkompagniet">[http://forsvaret.dk/LG/Vagtkompagniet/Historie/ Vagtkompagniets historie] {{Wayback|url=http://forsvaret.dk/LG/Vagtkompagniet/Historie/ |date=20071225222938 }} på forsvaret.dk</ref> Dette ga kongen og kronprinsen tid til å drøfte situasjonen med statsministeren, utenriksministeren og general Prior. Samtidig gikk en marineløytnant og tolv matroser fra «Hansestadt Danzig» ombord på det danske artilleriskipet «Niels Juel» og forlangte at kanonene og andre våpen ble tømt, og at all ammunisjonen skulle låses ned. Kapteinen bøyde seg for tyskernes krav da de ikke kunne gjøre noe med overmakten. På Værløse flystasjon gjorde de danske skvadronene seg klare til å utstasjonere sine fly på forskjellige flybaser rundt om i landet, og et rekognoseringsfly, en Fokker C.V-E med løytnant V. Godtfredsen og sekondløytnant G.F Brodersen ombord, lettet klokken 05:45. Da flyet nådde en høyde på 50 meter fløy to skvadroner av [[Messerschmitt Bf 110]] angrepsfly fra 1./ZG 1 inn over flyplassen og skjøt rekognoseringsflyet ned. Deretter fløy de tilbake og beskjøt flyplassen flere ganger og ødela syv danske fly og påførte ytterligere 14 fly betydelige skader.<ref>Lindeberg, Lars: side 102</ref> Klokken 06:00 besluttet regjeringen og kongen å kapitulere for å unngå at København ble bombet som [[Warszawa]] i 1939, og oppfordret alle danske militæravdelinger til å stoppe kamphandlingene mot tyskerne. Kampene fortsatte i to timer til før alle avdelingene mottok ordren om å legge ned våpnene. Fem minutter senere fikk den vakthavende offiseren på Amalienborg, kaptein Henningsen, ordre om å ta kontakt med tyskerne for å få stanset skytingen. Med kravet om at tyskerne ikke skulle trenge seg inn på Amalienborg, ble skytingen innstilt fra begge sider. Klokken 06:15 hoppet tyske fallskjermjegere fra 4./FJR 1 over [[Aalborg|Ålborg]] og besatte byens to flyplasser så snart de landet. Kort tid etter ankom 53 Junkers Ju 52/3m transportfly fra I/KGzbV 1 flyplassen med en infanteribataljon (III/IR 159), og innen en time var flyplassene klare for bruk til operasjonene i Sør-Norge.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon