Redigerer Andrej Tsjikatilo (avsnitt)

=== Flere drap og etterforskning ===
{{refforbedreavsnitt}}
Etter løslatelsen fant Tsjikatilo seg en jobb i [[Novotsjerkassk]] og holdt deretter en lav profil for en lengre periode. Han utførte ingen drap før i august 1985, et helt år etter forrige drap, og ofrene hans var to unge kvinner som ble myrdet uavhengig av hverandre, men med bare en ukes mellomrom. Politiet gjenopptok etterforskningen i slutten av 1985 da Issa Kostojev overtok ledelsen for etterforskningen. Alle kjente gjerningsmenn som hadde blitt dømt for mord tidligere og sonet i [[Rostov]] eller områdene rundt, ble nøye undersøkt og politiet iverksatte nok en prosess med å avhøre kjente seksualforbrytere. I desember 1985 organiserte politiet og frivillige en patrulje som skulle overvåke bussholdeplasser og jernbanestasjoner i Rostov og områdene rundt. Politiet gikk også til det skritt å oppsøke en [[psykiater]], Alexandr Bukhanovskij, til å ta del i etterforskningen. Dette var første gangen en psykiater hadde blitt ansatt i etterforskningen av en [[seriemorder]] i [[Sovjetunionen]]. 
Bukhanovskij fremstilte en 65 sider lang [[psykologi]]sk profil av den ukjente seriemorderen som ble overrakt til etterforskerne. I profilen ble seriemorderen beskrevet som en mann i alderen 45 til 50 år, med normal [[intelligens]], som antagelig var gift og som var en [[sadist]] i den betydning at han bare kunne oppnå seksuell opphisselse ved å se at ofrene hans led. Bukhanovskij trakk også en konklusjon om at seriemorderen måtte ha en nokså standard, rutinemessig jobb fordi de fleste av mordene hadde skjedd i helgene og at de mordene som var utført på hverdager var gjennomført på tidspunkter som ikke ville komme i veien for morderen hvis han hadde en fast, standard stilling fra morgen til ettermiddag. Det ble også konkludert at morderen antagelig kom til jobben med [[offentlig transport]], som for eksempel buss eller [[tog]], noe som kunne forklare antallet drap utført i nærheten av holdeplasser eller stasjoner og at morderen var bundet til en rutinemessig hverdag.
Tsjikatilo holdt øye med etterforskningen svært nøye og han greide å undertrykke behovene sine i nærmere to år. Det er dokumentert at han ikke utførte ett eneste drap gjennom hele [[1986]] og anslått at han ikke myrdet igjen før i mai 1987 da han reiste til [[Revada]] i [[Ukraina]] i jobbsammenheng, hvor han myrdet en ung gutt. Han utførte nok et drap i [[Zaporizjzja]] i juli, og i [[Leningrad]] i september. 

I 1988 begynte Tsjikatilo igjen å drepe på regelmessig basis, men holdt seg generelt langt vekk fra Rostov og næromliggende områder. Han myrdet en uidentifisert kvinne i [[Krasnyj Sulin]] i april og to unge gutter i mai og juli. I 1989 gjenopptok han myrdingen i Rostov da den intense etterforskningen i dette området var avsluttet og utførte fem nye drap mellom mars og august. Deretter var det en lengre pause før Tsjikatilo gjenopptok myrdingen og han tok livet av seks gutter og to kvinner mellom januar og november 1990. 

Den nye oppdagelsen av flere titalls lik utløste et massivt etterforskningsprosjekt, og en del av prosjektet involverte et gigantisk nettverk av patruljer som til enhver tid oppholdte seg ved jernbanestasjoner, bussholdeplasser og andre tilsvarende steder i Rostov og områdene rundt. De største holdeplassene ble patruljert av en uniformert [[politi]]styrke, mens mindre holdeplasser og områder ble patruljert av sivile [[etterforsker]]e. Intensjonen var å avskrekke morderen til å holde seg borte fra de største holdeplassene hvor det befant seg synlig politi, for deretter å tvinge morderen til å oppsøke de mindre og tilsynelatende ubeskyttede holdeplassene. Prosjektet inkluderte i tillegg et stort antall unge kvinner og tenåringsjenter hvor noen var utkledd som [[prostituert]]e eller ga fra seg et inntrykk av å være sårbare, på rømmen og/eller ute etter penger eller assistanse. Disse streifet målløst rundt om stasjonene så vel som å reise med buss eller tog langs de rutene hvor likene var funnet.  

Den 6. november 1990, drepte og [[lemleste]]t Chikatilo en tenåringsjente ved navn Sveta Korostik. Idet han forlot åstedet ble han stoppet av en politibetjent i sivil som patruljerte jernbanestasjonen i nærheten og så Chikatilo komme ut fra skogen. Ifølge politibetjenten så mannen svært mistenkelig ut. Den eneste grunnen til at noen skulle gå inn i skogen på den tiden av året var for å plukke villsopp, en vanlig del av russisk kosthold. Men Tsjikatilo var ikke kledd for denne aktiviteten da han bar et svært formelt antrekk og han bar en sportsbag i [[nylon]] som ikke var passende for å bære sopp i. Klærne hans var innsmurt med blod og han hadde flekker av blod på kinnet og øret. Politibetjenten stoppet Tsjikatilo og sjekket papirene hans. 
Da betjenten ikke hadde noen formell grunn til å arrestere Tsjikatilo ble han heller ikke anholdt. Hadde Tsjikatilo bag blitt sjekket ville betjenten funnet de [[amputert]]e brystene til Sveta Korostik. Da politibetjenten returnerte til kontoret sitt, arkiverte han en formell rutinerapport som indikerte navnet på den mistenkte han hadde stoppet ved jernbanestasjonen. Kort tid etter sammenstøtet fant politiet to lik 9 meter fra hverandre, nær den samme jernbanestasjonen hvor Tsjikatilo ble observert av politibetjenten i sivil. Dette ble den andre gangen Tsjikatilo ble indirekte knyttet til mordet på et barn; den første gangen i 1978, da et vitne rapporterte å ha observert en mann som matchet beskrivelsene av Tsjikatilo i følge med Jelena Zakotnova, hans første offer, som senere ble funnet myrdet. DaTsjikatilo Chikatilos nåværende og tidligere arbeidsgivere ble sjekket ut, var etterforskerne i stand til plassere hvor Tsjikatilo hadde vært i ulike byer og stader på tider hvor mange ofre som var linket til etterforskningen hadde blitt drept. 

Det eksisterte fremdeles ikke nok beviser til å kunne arrestere og dømme ham. Politiet gjennomførte en 24-timers overvåkning hvor Tsjikatilo konstant ble fulgt og filmet av etterforskere i sivil. Den 20. november 1990 forlot Tsjikatilo huset sitt og vandret rundt i byen mens han forsøkte å komme i kontakt med barn han støtte på. Endelig gikk han inn i en liten kafé hvor han kjøpte en flaske øl. Hans oppførsel overfor barna utløste avgjørelsen om at han skulle arresteres så fort han forlot kafeen. 

Igjen hadde politiet bare ti dager på seg til å kunne arrestere Tsjikatilo for mordene, da løp fristen for varetektsfengsling ut og de ville bli nødt til å løslate ham. Under arresten greide politiet å frembringe nok et bevis mot Tsjikatilo. Tsjikatilo nest siste offer var en fysisk sterk, seksten år gammel [[tenåring]]. På åstedet hadde politiet funnet tegn på en voldsom fysisk kamp mellom offer og morder. En av Tsjikatilos fingre hadde et dypt sår. Medisinske etterforskere konkluderte at det faktisk var et resultat av et menneskebitt. Selv om det senere ble funnet ut at fingeren var brukket og at [neglen hadde blitt bitt fullstendig av hadde ikke Tsjikatilo oppsøkt noen form for medisinsk assistanse.

Politiet planla en strategi for å få Tsjikatilo til å tilstå ved å be lederen for etterforskningen om å fortelle ham at han var en veldig syk mann og at han trengte medisinsk hjelp. Denne strategien ble valgt for å gi Tsjikatilo håp om at han ikke ville bli tiltalt på grunn av [[sinnssykdom]] og dermed ville bli villig til å tilstå.

Ni dager gikk uten at han tilstod noen av anklagene og Bukhanovskij ble invitert til å delta i avhørene av Tsjikatilo. Etter en lang samtale tilstod Tsjikatilo endelig til mordene, men fremdeles var ikke tilståelsen nok til å kunne få ham dømt for mord. Etterforskerne måtte fortsett ha endelige beviser.