Redigerer Alkman (avsnitt)

=== ''Første partheneion'' ===
De typer av sanger som Alkman komponerte som oftest opptrer er hymner (ofte sunget for gudinner), ''partheneia'' (''parthenier'', "jomfrusanger", gresk: παρθένος; «jomfru»/«ugift kvinne»), og ''prooimia'', innledninger (preluder) til fremsigelser av episk poesi. Mye av det lille som er bevart består av rester og fragmenter som er vanskelig å kategorisere. Det viktigste fragmenter er et papyrusblad kalt ''Første partheneion'' (eller ''Louvre-Partheneion''), funnet en grav i [[1855]] i [[Saqqara]] i [[Egypt]] av den franske forskeren [[Auguste Mariette]]. Dette partheneion består av 101 linjer, hvor mer enn 30 er meget ødelagt. Den venstre spalten er helt ødelagt, den midterste sterkt skadet på venstre side, den høyre godt bevart, unntatt slutten.<ref name="beyer279"/> Det er meget vanskelig å si mye om dette fragmentet, og forskere har diskutert det siden det ble oppdaget. Det synes å begynne med et par myter som viser farene ved ''[[hybris]]'' (overmot) og sammenfattes i en [[formaning]] om ''[[sofrosyne]]'' (måtehold, sindighet), den greske kardinaldyden.<ref name="beyer279"/>

Korlyrikkens framvekst ligger skjult i den førlitterære tidens mørke, men hadde antagelig både profane og religiøse røtter. Mens visediktningen blomstret i de [[De eoliske øyer|eoliske]] og [[De joniske øyer|joniske øyene]], var det korlyrikken som vokste fram i doriske områdene i [[Sparta]] og på [[Sicilia]]. På 600-tallet f.Kr. var ikke Sparta så innestengt i sin egen militære strenghet som senere.<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind I, ''Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 278-279</ref>

Korlyrikken til Alkman hadde til hensikt å bli framført innenfor den sosiale, politiske og religiøse sammenheng i Sparta. De fleste bevarte fragmenter er linjer fra ''partheneia''. Disse hymnene er sunget av korene til ugifte kvinner, men det er uklart hvordan ''partheneia'' ble framført. Den sveitsiske forskeren Claude Calame (1977) forsto dem som en type drama framført av kvinnekor og knyttet dem til initieringsritualer.<ref>Calame, Claude (1977): ''Les Chœurs de jeunes filles en Grèce archaïque'' («Korene til antikkens kvinner i Hellas»), 2 bind. Roma: L'Ateneo and Bizzarri. I Spartas feminine liturgier, sporet Calame initieringsritualer i avsnitt tolket som bevarte arkaiske stammeinnvielser.</ref> Kvinnene uttrykte en dyp hengivenhet for deres korleder (''coryphaevs''):

{{sitat|For overfloden av purpur er ikke tilstrekkelig som beskyttelse, heller flokete slanger av solid gull, nei, heller ikke lydiske pannebånd, stolte mørkøyde piker, heller ikke håret til Nanno, heller ikke en gang guddommelig Areta eller Thylakis eller kleësithera, heller ikke ville du gå til Aenesimbrotas og si, «Om kun Astafis var min, om kun Filylla så mot meg og Damareta og elskelige Ianthemis»; nei, Hagesikhora vokter meg.<ref>Satt til norsk fra David Campbells rekonstruksjon, fragment 1, vv. 64-77; jf. Alkman: [http://www.loebclassics.com/view/alcman-testimonia/1988/pb_LCL143.367.xml Testimonia], LCL 143: 366-367</ref>}}

Og:

{{sitat|Jeg kom til å se om kanskje hun kom til å elske meg. Om kun hun kom nærmere og tok min myke hånd, umiddelbart ville jeg bli hennes.<ref>fragment 3, vv. 79-81; jf. Alkman: [http://www.loebclassics.com/view/alcman-fragments/1988/pb_LCL143.381.xml?result=31&rskey=BV885g Fragments], LCL 143: 380-381</ref><ref>Zhou, Yiqun (2010): [https://books.google.no/books?id=5kA9h6Ec_30C&pg=PA165&lpg=PA165&dq=I+were+to+see+whether+perchance+she+were+to+love+me.+If+only+she+came+nearer+and+took+my+soft+hand,+immediately+I+would+become+her+suppliant&source=bl&ots=vOJY7gmT1U&sig=8AMlI-n6NOWZrPCLJhIQZLM7HeQ&hl=no&sa=X&ei=cC-pVJDFJIfkyAPAg4GADA&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=I%20were%20to%20see%20whether%20perchance%20she%20were%20to%20love%20me.%20If%20only%20she%20came%20nearer%20and%20took%20my%20soft%20hand%2C%20immediately%20I%20would%20become%20her%20suppliant&f=false ''Festivals, Feasts, and Gender Relations in Ancient China and Greece''], Cambridge University Press, s. 165</ref>}}

Tidligere forskning tenderte å overse de [[Erotikk|erotiske]] aspektet i kjærligheten til ''partheneions''; således istedenfor verbet oversatt som "vokter", τηρεῖ, mot slutten av første sitat, har papyrusen faktisk det mer likeframme τείρει som kan oversettes som «sliter meg ut (med kjærlighet)». Calame hevder at dette er [[Lesbisk|lesbisk kjærlighet]] som er tilsvarende til den funnet i lyrikken til den samtidige kvinnelige poeten [[Sapfo]], tilpasset menns [[pederasti]] og var en integrert del av initieringsritualer.<ref>Calame (1977), bind. 2, s. 86-97.</ref> Ved en langt senere periode, men antagelig hvilende på eldre kilder, bekreftet Plutark at kvinner i Sparta var engasjert i forhold med samme kjønn.<ref>Plutark: ''Lycurgus'' 18.4.</ref> I hvilken grad det var et følelsesmessig eller fysisk forhold er et åpent spørsmål.

Andre forskere, blant dem Hutchinson og Stehle, tolker ''Første partheneion'' som en sang, komponert for et høstritual og ikke som en stammeinitiering. Stehle argumenterer at kvinnene i ''Partheneion'' bærer en [[plog]] (eller i de fleste oversettelser, en kappe) for gryningens gudinne. Denne gudinnen er æret grunnet de kvaliteter hun har, særlig for høstingen da grekerne høstet om morgenen. I henhold til Hesiod: «Gryninge gir en tredjedel av arbeidet [høstingen]».<ref>Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]'', ll. 575-580; Stehle (1997), s.80.</ref> Varmen, legemliggjort av [[Sirius]]stjernen, er trusselen for daggryet slik at koret forsøker å beseire ham.<ref>Stehle (1997), s. 71-90</ref> I mellomtiden framstiller kormedlemmene seg selv som kvinner klare fore ekteskap. Stehle er ikke enig med Calame om initieringsritualene, men kan heller ikke overse det «erotiske» språket som diktet synes å uttrykke.

En del forskere synes å forstå koret som delt i to halvdeler som hver av dem hadde sin egen leder; ved begynnelsen og avslutningen av deres framføring. De to halvdelene framførte som en samlet gruppe, men i løpet av det meste av framføringen tevlet de to gruppene mot hverandre og hevdet at deres leder eller favoritt var den beste av alle unge kvinner i Sparta. Det er imidlertid få spor på at koret faktisk var delt. Rollen til den andre kvinnen i Alkmans ''Første partheneion'', Aenesimbrota, er bestridt; en del betrakter henne som en konkurrerende korleder,<ref>Kukula, R.C.: ''Philologus'' 66, 202-230.</ref> og andre igjen mener at hun kan ha vært en form for [[heks]] som ville gi de forelskede kvinnene kjærlighetseliksirer, som eksempelvis ''farmakeutria'' i [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]]' ''Andre idyll'',<ref>West, M.L. (1977): ''Classical Quarterly'' 15, s. 199-200; Puelma, M. (1977): ''Museum Helveticum'' 43, s. 40-41</ref> og andre igjen argumenterte for at hun var korets trener/lærer, som eksempelvis Andaesistrota i Pindaros' ''Andre partheneion''.<ref>Calame (1977), bind 2, s. 95-97; Hinge, G.: [http://alkman.glossa.dk/chorus.html ''Cultic persona''] and the Transmission of the Partheneions</ref>