Redigerer Alkibiades (avsnitt)

==Kalt tilbake til Athen==
===Forhandlinger med de athenske oligarkene===
Det virket som om Alkibiades antok at det «radikale demokrati» aldri ville bli enige om å kalle ham tilbake til Athen.<ref>T. Buckley, ''Aspects of Greek History'', 411.</ref> Derfor utvekslet han beskjeder med de athenske lederne ved [[Samos]], og foreslo at dersom de kunne innsette et [[oligarki]] som var vennligsinnet mot ham, ville han returnere til Athen og ta med seg persiske penger og muligens den persiske flåten på 147 triremer. Alkibiades arbeidet for å få de mest innflytelsesrike militære offiserene på sin side, og nådde sitt mål ved å tilby dem en tredelt plan; den athenske konstitusjonen skulle endres, tilbakekallingen av Alkibiades skulle stemmes over og Alkibiades skulle få Tissafernes og kongen i Persia over på athensk side. 

De fleste av offiserene i den athenske flåten aksepterte planen og ønsket muligheten for en trangere konstitusjon velkommen. Denne ville gi dem større innflytelse i politikken. Bare en av generalene ved Samos, [[Frynikhos]], motsatte seg planen, og hevdet at Alkibiades ikke brydde seg mer om det foreslåtte oligarkiet enn det tradisjonelle demokratiet.<ref>R. Sealey, ''A History of the Greek City States'', 359.</ref> Involveringen til en annen general i komplottet, [[Thrasybulos]], forblir uklart.

Disse offiserene i den athenske flåten dannet en gruppe konspiratører, men ble møtt med motstand fra majoriteten av soldatene og sjømennene. Disse ble til slutt roet ned «av den fordelaktige utsikten til betaling fra kongen».<ref>Thukydid, [[s:History of the Peloponnesian War/Book 8#8:48|8.48]].</ref> Medlemmene fra gruppen samlet seg og forberedte seg til å sende en av dem, [[Pisander]], som utsending til Athen for å berede grunnen for gjeninnsettelsen av Alkibiades og avskaffelsen av demokratiet i byen og på denne måten gjøre Tissafernes til venn av athenerne.

I frykt for at Alkibiades skulle hevne seg på ham for hans motstand dersom han ble gjeninnsatt, sendte Frynikos et hemmelig brev til den spartanske admiralen Astyokos for å fortelle ham at Alkibiades ødela deres sak ved å gjøre Tissafernes til athenernes venn. Brevet inneholdt en avsløring av resten av intrigene. Astyokos reiste til Alkibiades og Tissafernes ved [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og fortalte dem om brevet til Frynikos. Alkibiades svarte mildt og sendte et brev til autoritetene ved Samos, der han fortalte hva Frynikos hadde gjort og krevde at han skulle drepes. 

Frynikos skrev i desperasjon tilbake til Astyokos og tilbød ham muligheten til å ødelegge den athenske flåten ved Samos. Også dette avslørte Astyokos til Alkibiades, som informerte offiserene ved Samos at de hadde blitt forrådt av Frynikos. Alkibiades fikk ikke medhold, siden Frynikos hadde forventet Alkibiades' brev, og fortalte hæren, før anklagene kunne komme, at han hadde fått informasjon om en fiendtlig plan om å angripe leiren. Videre fortalte Frynikos at de burde befeste Samos så raskt som mulig.

Til tross for disse hendelsene ankom Pisander, og de andre utsendingene fra konspiratørene Athen og talte til folket. Pisander vant diskusjonen, og la Alkibiades og hans løfter i sentrum. Ekklesiaen avsatte Frynikos, og valgte Pisander og ti andre utsendinger til å forhandle med Tissafernes og Alkibiades.

Alkibiades' plan møtte på dette tidspunktet et stort hinder. Tissafernes ville ikke gjøre en avtale for enhver pris; han ønsket å følge sin nøytralitetspolitikk.<ref>D. Kagan, ''The Fall of the Athenian Empire'', 136–8.</ref> Tissafernes var en klok leder, og hadde sett fordelene med at partene trettet hverandre ut uten direkte persisk involvering. Alkibiades innså dette, og ved å presentere det slik for athenerne, at det ble stilt strengere og strengere krav fra Tissafernes side, forsøkte han å overbevise dem om at han hadde overtalt Tissafernes til å støtte dem, men at de ikke hadde gitt nok til ham. 

Selv om utsendingene var sinte over størrelsen på de persiske kravene, reiste de likefullt med det inntrykket at Alkibiades kunne ha ordnet en avtale mellom maktene dersom han hadde valgt å gjøre dette. Denne fiaskoen, ved hoffet til Tissafernes, gjorde slutt på forhandlingene mellom konspiratørene og Alkibiades. Gruppen var overbevist om at Alkibiades ikke kunne levere sin del av avtalen uten å kreve svært høye innrømmelser fra dem, og de oppgav i henhold til dette sin plan om å gjeninnsette ham i Athen.

===Gjeninnsettelse som athensk general===
Til tross for sammenbruddet i forhandlingene, lyktes konspiratørene i å kaste demokratiet og innføre den oligarkiske styresmakten til [[de fire hundre (oligarki)|De fire hundre]]. Blant lederne av dette styret var Frynikos og Pisander. Men ved Samos ble et lignende kupp satt i gang av konspiratørene som ikke gikk like glatt. Samoske demokrater fikk høre om konspirasjonen og informerte fire prominente athenere: generalene Leon og Diomedon, [[trierark]]en Thrasybulos og Thrasyllos som på den tiden var en [[hoplitt]] av grad. Med støtte av disse mennene, og generelt de athenske soldatene, klarte de samoske demokratene å beseire de 300 samoske oligarkene som forsøkte å ta makten der. Videre dannet de athenske styrkene ved Samos en politisk forsamling, avsatte sine generaler og valgte nye, inkludert Thrasybolos og Thrasyllos. Hæren hevdet at de ikke hadde gjort opprør fra byen, men at byen hadde gjort opprør fra dem, lovet å stå fast ved demokratiet mens de fortsatte å føre krigen mot Sparta.

Etter en stund overbeviste Thrasybolos styrkene i forsamlingen til å stemme for å kalle Alkibiades tilbake, en politikk som han hadde støttet siden før kuppet. Deretter seilte han for å hente Alkibiades og returnerte med ham til Samos. Målet for denne politikken var å føre den persiske støtten bort fra spartanerne, siden det fremdeles ble trodd at Alkibiades hadde stor innflytelse hos Tissafernes. Plutark hevder at hæren sendte etter Alkibiades for å bruke hans hjelp til å slå ned [[tyrann]]ene i Athen. Kagan hevder at denne gjeninnsettelsen var en skuffelse for Alkibiades, som hadde håpet på en strålende retur til selve Athen, men oppdaget at han kun var gjeninnsatt av den opprørske flåten hvor han fikk immunitet fra straffeforfølgelse som «beskyttet ham for øyeblikket, men ikke potensielt i fremtiden.» Videre var tilbakekallelsen, som Alkibiades hadde håpet han skulle få gjennom sin egen prestisje og oppfattede innflytelse, oppnådd gjennom beskyttelsen til Thrasybolos.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 389.</ref>

I sin første tale til de styrkene i forsamlingen, klaget Alkibiades bittert på omstendighetene rundt hans eksil, men den største delen av talen bestod av skryt om hans innflytelse hos Tissafernes. Det primære motivet for talen hans var å gjøre oligarkene i Athen redd for ham, og for å øke sin anseelse hos hæren ved Samos. Da styrkene hørte talen hans, valgte de ham umiddelbart til general sammen med Thrasybolos og de andre. Faktisk oppmuntret han dem så mye at de foreslo å seile mot [[Pireus]] umiddelbart og angripe oligarkene i Athen. Det var hovedsakelig Alkibiades, sammen med Thrasybolos, som roet folket og viste dem galskapen i dette forslaget, som kunne ha ført til borgerkrig og Athens umiddelbare nederlag. Kort tid etter at Alkibiades var gjeninnsatt som athensk general, ble styret til De fire hundre kastet og erstattet av et bredere oligarki, som til slutt ville måtte vike for demokratiet.

Alkibiades seilte til Tissafernes med en avdeling skip. Det antatte formålet med reisen var, ifølge Plutark, å stoppe den persiske flåten fra å komme peloponneserne til unnsetning. Thukydid er enig med Plutark om at den persiske flåten var ved [[Aspendos]], og at Alkibiades fortalte sine styrker at han ville føre flåten til deres side eller hindre den fra å komme i det hele tatt, men Thukydid spekulerer videre i om den reelle grunnen var å bruke sin nye stilling overfor Tissafernes og forsøke å få reell innflytelse over ham. Videre mente han at Alkibiades lenge hadde visst at Tissafernes aldri hadde tenkt å komme med flåten.

===Slagene ved Abydos og Kyzikos===
[[Fil:Battle of Cyzicus.svg|thumb|Den athenske strategien ved Kyzikos. ''Venstre'': Alkibiades' lokkestyrke (blå) trekker den spartanske flåten (sort) ut til sjøs. ''Høyre'': Thrasybulos og Theramenes fører sine skvadroner inn bak spartanerne for å avskjære deres retrett mot Kyzikos, mens Alkibiades snur for å møte forfølgelsesstyrken.]]

Alkibiades ble kalt tilbake av «interimregimet» til ''De fem tusen'', styresmakten som etterfulgte ''De fire hundre'' i 411, men det er mest sannsynlig at han ventet til 407 før han faktisk returnerte til byen.<ref>Cartwright-Warner, ''A Historical Commentary on Thucydides'', 301.</ref> Plutark forteller oss at selv om hans tilbakekallelse allerede var satt i gang av [[Kritias]], en politisk alliert av ham, var Alkibiades fast bestemt på å komme tilbake i triumf. Mens dette helt sikkert var hans mål, var det igjen et middel til et sluttmål som var å unngå å bli stilt for retten når han dro hjem til Athen.

Den neste betydelige rollen han spilte i krigen inntraff i [[slaget ved Abydos]]. Alkibiades ble igjen ved Samos med en liten styrke mens Thrasybulos og Thrasyllos ledet den største delen av flåten til [[Hellespont]]. I denne perioden lyktes Alkibiades å skaffe penger fra [[Karia]] og naboområdet. Med disse midlene kunne han betale roere og begunstige seg blant dem. Etter den athenske seieren i [[slaget ved Kynossema|Kynossema]], samlet begge flåter alle sine skip som de hadde rundt omkring i Egeerhavet og forente seg for det som ville bli en avgjørende neste trefning. 

Mens Alkibiades fremdeles var på vei, braket de to flåtene sammen ved [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] hvor peloponneserne hadde satt opp sin hovedbase for flåten. Slaget var jevnt og varte i lang tid, men balansen tippet i Athens favør da Alkibiades seilte inn i Hellespont med 18 triremer. Den persiske satrapen [[Farnabazos]] som hadde erstattet Tissafernes som støttespiller for den peloponnesiske flåten, flyttet sin landarmé til kysten for å forsvare skipene og sjømennene som hadde strandet sine skip. Bare støtten fra den persiske arméen og mørkets frembrudd reddet den peloponnesiske flåten fra fullstendig ødeleggelse.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 408</ref>

Kort tid etter slaget ankom Tissafernes Hellespont, og Alkibiades forlot flåten ved Sesotos for å møte ham. Han hadde med seg gaver og håpet igjen å få den persiske guvernøren over på sin side. Alkibiades hadde tydeligvis feilvurdert sin posisjon hos satrapen på det groveste, og han ble arrestert da han ankom. Han klarte å flykte og gjenopptok kommandoen innen en måned hadde gått. Men det var nå opplagt at han ikke hadde noen innflytelse hos perserne. Fra nå av ville hans autoritet være avhengig av hva han faktisk kunne oppnå fremfor hva han lovet å gjøre.

Etter et opphold på flere måneder hvor peloponneserne konstruerte nye skip og athenerne beleiret byer og samlet inn penger i Egeerhavet, fant det neste betydelige sjøslaget sted våren 410 ved [[Slaget ved Kyzikos|Kyzikos]]. Alkibiades hadde blitt tvunget til å flykte fra [[Sestos]] til [[Kardia]] for å beskytte sin lille flåte fra den gjenoppbygde peloponnesiske flåten. Så snart den athenske flåten var gjenforent der, førte dens kommandanter den til Kyzikos hvor athenerne hadde opplysninger som indikerte at Farnabazos og [[Mindaros]], kommandantene for den peloponnesiske flåten, sammen planla sitt neste trekk. Skjult av storm og mørke, nådde den samlede athenske styrken området uten å bli oppdaget av peloponneserne. Her satte athenerne sammen en plan for å trekke fienden inn i slag. Ifølge [[Diodorus Siculus]] rykket Alkibiades frem med en liten skvadron for å trekke spartanerne ut til slag, og etter han at hadde lurt Mindaros med dette, kom skvadronene til Thrasybulos og Theramenes og sluttet seg til ham ved å avskjære spartanernes retrettmuligheter.

Den spartanske flåten led tap mens de var på flukt og nådde kysten med athenerne i hælene. Alkibiades' styrker ledet den athenske forfølgelsen, gikk i land og forsøkte å trekke de spartanske skipene tilbake på sjøen. Peloponneserne kjempet for å hindre at deres skip ble tauet bort, og Farnabazos' tropper kom for å støtte dem.<ref>Xenophon, ''Hellenica'', 1.1.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0206 17–23].</ref> Thrasybulos gikk i land med sin egen styrke for å midlertidig avlaste presset på Alkibiades og beordret imens [[Theramenes]] til å slutte seg til de athenske landstyrkene i nærheten for å forsterke sjømennene og marinesoldatene på stranden. 

Spartanerne og perserne ble overrumplet av ankomsten til flere styrker fra flere retninger, ble beseiret og drevet bort, og athenerne erobret alle de spartanske skipene som ikke var ødelagt. [[Hippokrates]], viseadmiral under Mindaros, sendte et brev til Sparta, men dette ble avskåret og tatt til Athen. Det lød som følger: «Skipene er gått tapt. Mindaros er død. Mennene sulter. Vi vet ikke hva vi skal gjøre.» Kort tid etterpå ba Sparta om fred, men deres appell ble til slutt avslått av athenerne.

===Ytterligere militære suksesser===
[[Fil:Gallipoli peninsula from space.png|thumb|Satellittbilde av Trakiske Khersonese (nå kjent som [[Gallipoli-halvøya]]) og områdene rundt. Alkibiades reiste til Khersonese i 408 og angrep byen Selymbria på den nordlige kysten av [[Marmarahavet|Propontis]].]]
Alkibiades og Thrasyllos begynte, i 409, etter seieren, deres beleiringen av [[Khalkedon]] med rundt 190 skip. De var ikke i stand til å skaffe seg en avgjørende seier eller å få byen til å overgi seg, men Alkibiades klarte å vinne et lite taktisk slag på land utenfor byens porter, og Theramenes fullførte en avtale med khalkedonerne. Etterpå inngikk de en midlertidig allianse med Farnabazos som sikret hardt trengte penger for hæren, men til tross for dette var Alkibiades fremdeles tvunget til å reise på leting etter mer bytte for å betale soldatene og roerne i flåten.

På leting etter disse midlene, reiste han til [[Gallipoli (Tyrkia)|Trakiske Khersonese]] og angrep [[Selymbria]]. Han samarbeidet med en proathensk fraksjon i byen og tilbød selymbrierne rimelige betingelser, og innførte streng disiplin for å vise at de var observert. Han skadet ikke byen i det hele tatt, men tok kun en pengesum, satte en garnison i den og dro. Epigrafiske bevis indikerer at selymbrierne overgav gisler til avtalen ble ratifisert i Athen. Historikere vurderer ham som dyktig siden den sparte tid, ressurser og liv, og likevel fullførte hans mål.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 410</ref>

Herfra sluttet Alkibiades seg til beleiringen av [[Bysants]] (den senere by [[Konstantinopel]]) sammen med Theramenes og Thrasyllos. En del av borgerne i byen, som var demoraliserte og sultne, bestemte seg for å overgi byen til Alkibiades på lignende betingelser som selymbrierne hadde fått. I den avtalte natten forlot forsvarerne sine poster, og athenerne angrep den peloponnesiske garnisonen i byen og deres båter i havnen. Borgerne som forble lojale mot peloponneserne kjempet så hardt at Alkibiades sendte ut en uttalelse midt i kampene som garanterte deres sikkerhet. Dette overtalte de resterende borgerne til å vende seg mot den peloponnesiske garnisonen, som nesten ble tilintetgjort.