Redigerer Aléria (avsnitt)

=== Romersk ===
Etruskerne og kanskje andre folk okkuperte Alalia<ref name="tresor"/>. Det er ingen bevis på annen påvirkning på øya eller fra den opprinnelige stedegne befolkningen. Østkysten var ganske enkelt for ugjestmild for dem. På den andre siden av havet oppsto en ny makt som med tiden kom til å dominere hele øya og fikk en varig innflytelse som endringen av språket; [[Romerriket]].

Alaliē ble okkupert av romerne i løpet av [[første punerkrig]] i 259 f.Kr. Den romerske forfatteren [[Florus]] sier at [[Lucius Cornelius Scipio]] ødela stedet og renset regionen for karthagere<ref>''Epitome of Roman History'', Bok I Seksjon 18.</ref> mens [[Plinius den eldre]] legger til at [[Lucius Cornelius Sulla]] lenge etter anla to kolonier, ''Aleria'' og ''Mariana''.<ref>''Natural History'' Bok III Seksjon 6.80.</ref> Øyensynlig hadde etruskerne på Korsika fortsatt samarbeidet med karthagerne. Ikke inkludert etruskerne ble øya delt inn i 32 stater.

Etruskerne fortsatte benytte nekropolis. Senere må den etruskiske befolkningen ha blitt assimilert inn i den nye romerske befolkningen parallelt med den samme prosessen i [[Italia]]. [[etruskisk|Det etruskiske språket]] forsvant og det må ha skjedd omtrent samtidig som øya begynte å bruke [[latin]], først som administrasjonsspråk, deretter som morsmål.

I løpet av slutten av den romerske republikken besluttet romerne å bygget en betydelig marinebase ved kysten av Étang de Diane. Begynnende i år 80 f.Kr. under Sulla som diktator bygde de byen på en odde ved Aléria og kalte den for Aleria. Byen steg til fremståenhet under keiser [[Augustus]] og ble provinshovedstaden på Korsika. Betydelige marineflåter var stasjonert ved étang.<ref>Abram (2003).</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] nevner den, men sier lite, nevner kun «Aleria Colonia», elven Rotanus og havnen Diana.<ref>Bok III Kapittel 2.</ref> Han lister «de innfødte raser» som er bosatt på øya, men deres geografiske koordinater stemmer ikke med Aleria. Muligens var den romerske byen ikke å betrakte som en av disse.

I den senere Romerriket forfalt havnen og byen. Den kom seg aldri fra en katastrofal brann i år [[410]] og i [[465]] ble byen herjet av [[Vandaler|vandalene]]. I tiden etter ble den til en liten landsby uten interesse for noen større makt. Disse hendelsene må ha markert slutten på dens klassiske oldtid. Byen ble begravd bit for bit av Tavignano og Tagnone, noe som også frambrakte de dødelige sumpene. Regionen ble underlagt et kristent sogn.