Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Klassisk tid ===
[[Fil:The Temple of Aphrodite, built in the Ionic order in stages during the Roman period (from 1st century BC to 2nd century AD) and later converted into a Christian basilica, Aphrodisias, Caria, Turkey (20487630885).jpg|thumb|Ruinene av Afrodites tempel i Afrodisias i Anatolia (Tyrkia).]]
Afrodites viktigste festival, [[Afrodisia]], ble feiret over hele Hellas, men spesielt i [[Athen]] og [[Korint]]. I Athen ble Afrodisia feiret på den fjerde dagen i måneden [[Attisk kalender|Hekatombaion]] til ære for Afrodites rolle i samlingen av Attika.<ref> Rosenzweig (2004), s. 15–16.</ref><ref> Simon (1983), s. 49–50.</ref> Under denne høytiden ville Afrodites prester rense tempelet til Afrodite ''Pandemos'' på den sørvestlige skråningen av [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] med blodet fra en ofret due.<ref name="Simon_48">Simon (1983), s. 48.</ref> Deretter ville alterne bli salvet<ref name="Simon_48"/> og kultstatuene av Afrodite ''Pandemos'' og ''Peitho'' ville bli eskortert i en majestetisk prosesjon til et sted hvor de ville bli rituelt vasket.<ref> Simon (1983), s. 48–49.</ref> Afrodite ble også hedret i Athen som en del av festivalen Arrhephoria.<ref>  Simon (1983), s. 47–48.</ref> Den fjerde dagen i hver måned var hellig for Afrodite.<ref>  Simon (1983), s. 49.</ref>

Geografen Pausanias registrerte at i [[Sparta]] ble Afrodite tilbedt som Afrodite ''Areia'', som betyr «krigerlig».<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> Dette tilnavnet understreker Afrodites forbindelser til krigsguden [[Ares]], som hun hadde utenomekteskapelige forhold med.<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> Pausanias registrerte også at i Sparta<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> og på Kythira, en rekke særdeles antikke kultstatuer av Afrodite framstilte hennes bærende armer.<ref name="Graz_250"/><ref name="Kerényi_80"/> Andre kultstatuer viste henne bundet i lenker.<ref name="Kerényi_80"/>

Afrodite var skytsgudinnen for [[Prostitusjon i antikkens Hellas|prostituerte]] av alle varianter,<ref name="Kerényi_80"/><ref>Cyrino (2010), s. 40.</ref> alt fra ''pornai'' (billige gateprostituerte som vanligvis ble eid som slaver av velstående [[Hallikvirksomhet|halliker]]) til ''hetairai'' ([[hetære]]r, dyre, velutdannede innleide følgesvenner, som vanligvis var selvstendig næringsdrivende og tidvis også hadde sex med sine kundene).<ref name="Cyrino_40–41">Cyrino (2010), s. 40–41.</ref> Byen Korint var kjent over hele den antikke verden for sine mange ''hetairai'',<ref name="Cyrino_41–42">Cyrino (2010), s. 41–42.</ref> som hadde et utbredt rykte for å være blant de dyktigste, blant annet i spille musikkinstrumenter og føre intellektuell samtale, men også de dyreste hetærer i den greske verden.<ref name="Cyrino_41–42"/> Korint hadde også et stort tempel for Afrodite lokalisert på [[Akrokorint]]<ref name="Cyrino_41–42"/> og var et av hovedsentrene for hennes kult.<ref name="Cyrino_41–42"/> Registreringer av tallrike dedikasjoner til Afrodite laget av vellykkede kurtisaner har overlevd i dikt og i keramikkinnskrifter.<ref name="Cyrino_40–41"/> Referanser til Afrodite i forbindelse med prostitusjon finnes i Korint så vel som på øyene [[Kypros]], [[Kythira]] og [[Sicilia]].<ref name="Marcovich_49"> Marcovich (1996), s. 49.</ref>Afrodites mesopotamiske forløper Inanna-Ishtar var også nært forbundet med prostitusjon.<ref name="Marcovich_49"/><ref> Black & Green (1992), s. 109.</ref><ref name="Burkert_153"> Burkert (1985), s. 153.</ref>

Forskere på 1800- og 1900-tallet mente at kulten til Afrodite kan ha involvert [[Tempelprostitusjon|rituell prostitusjon]],<ref name="Marcovich_49"/><ref name="Burkert_153"/> en antagelse basert på tvetydige passasjer i visse antikke tekster, spesielt et fragment av en ''skolion'' (særskilt sang) av den [[Boiotia|boiotiske]] poeten [[Pindar]]os, som nevner prostituerte i Korint i forbindelse med Afrodite.<ref name="Cyrino_41–43"> Cyrino (2010), s. 41–43.</ref> Moderne forskere avviser nå forestillingen om rituell prostitusjon i Hellas som en «historiografisk myte» uten faktagrunnlag.<ref>Cyrino (2010), s. 43.</ref>