Redigerer «Ormen Lange» (avsnitt)

=== Seil og årer ===
Forgjengeren som «Ormen Lange» var basert på, var skildret som et godt seilfartøy under beretningen om Raud den ramme. Nyere forskning har påvist at et langskip vil ha en egne eiendommelig seilføring med lave og brede seil nærmere dekksnivået. ''Langskipssegl'' på et krigsskip kunne skilles fra seil på andre skipstyper på avstand. Eksisterende avbildninger fra norrøn tid har vist at bredden på seilene tilsvarer skipenes vannlinjelengde og at meget lange rå hadde eksistert, på et par skipstegninger fra Gauldalen i Trøndelag, datert til 1000-tallet, var langrærene lengre enn skipene.<ref>Klink og seil, s. 192-194</ref> Men havskip ment for seilas på åpen hav hadde forskjellig seil, og skipstypen som «Ormen Lange» kan være basert på, ''bussen'', var høybordede skip som benyttes som krigsskip og fraktefartøy ifølge sagnene. Norrøne krigsskip under de norske borgerkrigene var ofte beskrevet på seilas ''utaskjærs'' langs norskekysten, hvor det finnes [[skipsled]]er i beskyttede farvann, blant annet med ''eid'' som fartøyer trekkes over mellom vann. De lavbordede langskipene var av dårligere sjødyktighet enn de høybordede havskipene som kunne ferdes på åpen sjø også ved hard vind.

Tallet over ''rúm'' tolkes ofte å være tallet over antall rorbenker som rorene satt på, og dermed kunne spantene på eksisterende vrak fra norrøne tid gi en antydning om hvor mange årene det var på skipet. Ved å ha 34 rom betyr det at det var 68 årer til sammen på «Ormen Lange», med minst en mann per åre som stakkes gjennom årehullene i de øvre bordgangene på skipet. Beretningene om Svolderslaget vist at det var faste rorbenker reist over dekket, dette hadde blitt bevist arkeologisk sett - men det var også skildret at mennene kunne uhindret bevege seg om bord.<ref>Fornnordisk Sjöfart, s. 88</ref> Det er ulike anslag over størrelsen på robesetningen i sagatekstene fra den norrøne tiden, det kunne være to mann per rorbenke som kan kalles ''sesse'', en mann per åre, men ekstraroere var alltid nevnt, så det kunne være fire mann per åre som det største tallet fra sagatekstene.<ref>Fornnordisk Sjöfart, s. 89</ref> Om det var fire mann per åre, vil «Ormen Lange» teoretisk sett ha 272 roere.

En selvmotsigelse fra ''Flatøyboken'' nedskrevet tidligst i 1387 har blitt registrert, det var oppgitt «52 årer på hver side»,<ref>Flatøybok bind 2, s. 351</ref> hvilken antyder til sammen 104 årer. På norrøn tekst er denne delsetningen; ''- .ij. árar hins setta tigar a annat bord ok þui kolludu þeir hann -''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/%C3%93lafs_saga_Tryggvasonar_(Den_store_saga) Sigling Olafs konungs til Vindlandz 371 (kapittel)]</ref> Denne nautiske begrepet brukes på fartøyer uten faste rorbenker som ''karfi'' og ''skutor'', dvs. karver og skuter, men da ment det mennene langs den ene siden enn tallet på årer, som ''reru à bord 12 menn''.<ref>Fornnordisk Sjöfart, s. 113-114</ref> Ennå var de to forskjellige begrepene samtidig nedskrevet av forfatterne i Island.