Redigerer «Kvikk»-saken (avsnitt)

=== 2004: Første uavhengige rapport ===
Seksjon for arbeidsmedisin ved [[Universitetet i Bergen]] (UiB) begynte i [[2002]] på oppdrag fra Sjøforsvaret en uavhengig kartlegging.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.196109 Nyttig «Kvikk»-granskning], ''NRK Hordaland'' 5. september 2002</ref> Den ble levert i 2004, og slo statistisk fast at misdannelsene til barna hadde sammenheng med fedrenes tjeneste på Kvikk og at faren for stråleskader for mannskapet om bord på Kvikk nesten var femdoblet.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-politikerne-pa-banen-etter-Kvikk-skandalen-2445746.html Vil ha politikerne på banen etter «Kvikk-skandalen»], Bergens Tidende 7. februar 2004</ref> De samme forskerne fant dessuten ut at den høye forekomsten av misdannelser allerede hadde startet i 1983, hele fem år før det ekstra elektroniske utstyret ble montert i 1987. Dette åpnet for nye teorier, og forskerne ønsket derfor å gå videre med å undersøke om det kunne være andre mulige årsaker i miljøet på båten eller med livsstilen til mannskapet. Undersøkelser av for eksempel røykevanene ledet ikke frem til noe.

I september 2005 leverte generalmajor Leif S. Rosen, den gang sjef for Forsvarets sanitet, inn en innstilling til [[Forsvarssjefen]] hvor han ønsket å avslutte undersøkelsene hos seksjon for arbeidsmedisin, med begrunnelsen at Forsvaret ikke bare måtte «henge seg opp i Kvikk, men se på hele Forsvaret under ett».<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.516974 «Vil avslutte «Kvikk»-gransking»], ''NRK'' 24. september 2005</ref> Han ønsket heller at [[statens strålevern]], [[statens arbeidsmiljøinstitutt]] eller [[Nasjonalt folkehelseinstitutt|folkehelseinstituttet]] skulle bli med i den videre vurderingen av saken, ettersom seksjon for arbeidsmedisin ikke hadde funnet årsaken til misdannelsene.<ref name="NRK"/><ref>Sellevåg, Inge: [http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stopper-Kvikk-forskning-2316512.html «Stopper «Kvikk»-forskning»], Bergens Tidende 24. september 2005</ref>

Forslaget om å stoppe den uavhengige forskningen vakte sterke reaksjoner blant Kvikk-foreldrene<ref>Sellevåg, Inge: [http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kvikk-undersokelse-fortsetter-2319217.html «Kvikk»-undersøkelse fortsetter], Bergens Tidende 3. oktober 2005</ref> som beskyldte Forsvaret for å sitte på begge sider av bordet,<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/06/26/435716.html «Stoler ikke på Forsvaret»], Dagbladet 26. juni 2005</ref> og [[Bergens Tidende]] skrev at saken var i ferd med å «skyves inn i det uvisse». Forsvarssjefen kom frem til en løsning for videre arbeid som innebar Sjøforsvaret og forskerne ved UiB videre skulle ha et tett samarbeid mot både nasjonale og internasjonale strålingseksperter. Cato Rasmussen fra foreldregruppen uttalte da lettet at han «ville blitt svært forbauset dersom undersøkelsene hadde blitt stoppet uten at man hadde fått svar på hva som egentlig skjedde».<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.207849 «Meir Kvikk-forskning»], ''NRK Hordaland'' 3. oktober 2005</ref>

Seksjon for arbeidsmedisin har satt i gang med å analysere det omfattende data-materialet som har blitt samlet inn gjennom spørreundersøkelser blant ansatte i Sjøforsvaret, hvor man i tillegg til de på Kvikk tar for seg ansatte helt tilbake til 1950. Foreløpige resultater tyder på at det ikke bare er mannskapet fra Kvikk som har hatt høy risiko for å få barn med misdannelser eller problemer med å få barn, men i tillegg andre som har arbeidet nær radarer og antenner. Undersøkelsen skulle avsluttes i 2006, men ble med det første foreslått forlenget med tre år.<ref>Børtnes, Turid (2006): [http://www.arbeidsmiljo.no/ny-runde-pa-kvikk/ Ny runde på «Kvikk»] {{Wayback|url=http://www.arbeidsmiljo.no/ny-runde-pa-kvikk/ |date=20150109123910 }}, ''Arbeidsmiljøsenteret''</ref>