Redigerer Helgeland Boligbyggelag (avsnitt)

====Ormenget (1962)====
[[Fil:Ormenget borettslag D.JPG|thumb|Ormenget, Krokveien 1 A, B, C{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]]
[[Fil:Ormenget Selfors C.JPG|thumb|Ormenget, Krokveien 2 A, B, C. Forsamlingshuset (rødt) til høyre{{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]]
[[Fil:Ormenget Selfors A.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 5 A, B og C {{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]]
[[Fil:Ormenget Selfors B.JPG|thumb|Ormenget, Engveien  9 A, B, C (rett frem) og Engveien 7 A, B, C (til høyre) {{byline|Foto: Magne Aga|8. august 2007}}]]
[[Fil:Ormenget borettslag F.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 9, A, B, C (fra siden) og Engveien 7 A, B, C bak der{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]]
[[Fil:Ormenget borettslag E.JPG|thumb|Ormenget, Engveien 11, A, B, C{{byline|Foto: Magne Aga|4. september 2007}}]]
[[Fil:Lilleeng borettslag A.JPG|thumb|Overlege Wingesvei. Fremst på bildet er adressene 2a og 2b og enkeltgarasjen til 2b.{{byline|Foto: Magne Aga|7. september 2007}}]]
I august 1961 ble det avholdt en tre dagers konferanse på Mo mellom Husbanken, Boligdirektoratet, Mo kommune, Nord-Rana kommune, Jernverket, Rana Gruber, Koksverket og MOBO. Temaet var den forestående industribyggingen og det påfølgende økte boligbehovet. Det ble påpekt et økt behov for mellom 1200 og 1500 leiligheter fram til 1966. Det ble påpekt at «det i en 3-års periode ikke er mulig å forbygge seg». Jernverket hadde da klare tanker om hvordan tomteområdet på Selfors – i det senere Ormenget, skulle utnyttes. Også her var det Jernverket som drev prosjektet fram. Den 10. februar 1958 ba jernverket i brev MOBO om å utarbeide et prosjekt for omkring 200 leiligheter i det området som på det daværende tidspunkt var festet av Elias Forsmo og Aasmund Selfors i den nordøstlige delen av Selfors.<ref name="Myrbakk1996-59"/>

MOBO ba NBBL's arkitektkontor om å lage utkast til en reguleringsplan «med hensikt å nytte området til småhusbebyggelse». fordi de mente at dette var den type boliger folk var interessert i å bo i. Jernverkets personalsjef reagerte med at området måtte bebygges «snarest mulig», og at det derfor måtte satses på 3-etasjes blokker. Bygningsplanene om det sistnevnte var allerede godkjente. Styret i MOBO likte ikke innspillet fra Jernverket. En måned senere la MOBO frem en plan for området med to alternativer for småhus: Det første ville gi 100 leiligheter, mens det andre ville gi 118 leiligheter. Jernverkets plan for 3-etasjers blokker ville gi 156 leiligheter.<ref name="Myrbakk1996-59"/>

Jernverket sendte brev til MOBO 13. april 1961 hvor det ble slått fast at Jernverket selv ville ta stilling til hvilken bygningsplan som skulle brukes.<ref name="Myrbakk1996-59-60"/> Tidsfaktoren var argumentet, ettersom en småhusbebyggelse ville trenge Bygningsrådets godkjenning før den kunne bearbeides videre. Forretningsføreren til MOBO tilføyde i saksframlegget til styret: «Da MOBO selv ikke har avgjørende innflytelse på valg av bebyggelsesplan, finner en å måtte rå til at styret godkjenner de drøftelser som er ført og for det videre arbeidets gang er opptrukket i Jernverkets brev av 13/4-61, jur.80 598.»<ref name="Myrbakk1996-60"/>

Forretningsføreren i MOBO var ikke fornøyd med holdningen til Jernverket, og ga uttrykk for det samme i samtale med arkitekt Christian Doxrud i NBBL.<ref name="Myrbakk1996-60"/> I brev av 18. april 1961, adressert til den senere direktør [[Per Blidensol]] (1921–1983), Norsk Jernverk A/S, argumenterte Christian Doxrud for MOBO's ønskede boligtype på tomteområdet, og antydet at Jernverket ennå hadde anledning til å skifte mening:<ref name="Myrbakk1996-60-61"/> «Så vidt vi har forstått av samtaler med [Sverre] Riksvold, er det jernverkets hensikt å bygge ut området så raskt som mulig og det er også ønskelig å utnytte feltet til flest mulig leiligheter. I denne forbindelse er det på mange måter rasjonelt å ta sikte på en blokkbebyggelse, og den opprinnelige reguleringsplan for området forutsetter jo også en slik bebyggelse. Vi vil allikevel slå et lite slag for småhusbebyggelse. De fleste mennesker foretrekker etter vår erfaring en slik boligform, og det er lettere å sveise folk sammen i et trivelig boligmiljø. Det vil også for vårt vedkommende ta atskillig kortere tid å få anbudsgrunnlaget klart for småhus, hvis Jernverket ønsker at vi skal arbeide videre med saken og hvis noget av det materiell vi har utarbeidet tidligere kan nyttes.»<ref name="Myrbakk1996-61"/>

I brev av 12. juni 1961 skriver Jernverket at de ønsker å stille sine områder på Selfors til disposisjon for MOBO for planlegging og utbygging boliger for verkets ansatte, og fordi verket ønsket en samlet utbyggingsplan ville de kontakte NBBL's arkitektkontor for å drøfte «generelle spørsmål» når det gjaldt valg av leilighetstyper. Igjen sies det at verket ønsker en snarest mulig bygging.<ref name="Myrbakk1996-61-62"/> Den 25. juli 1961 ble det i brev til MOBO lagt frem Jernverkets plan for utbygging: Det skulle sendes ut anbudsinnbydelse på «ca. 6 blokker» av «Grorud-typen» i løpet av august 1961, bestående av treroms leiligheter. Neste byggetrinn skulle ha lik mellom to- og fireroms leiligheter. De resterende tomteområdene på Selfors som Jernverket disponerte, skulle bygges ut slik Jernverket hadde bestemt.<ref name="Myrbakk1996-62"/>

Nordøst for Ormenget disponerte Jernverket et område på ca 15 mål. NBBL skulle utarbeide en bebyggelsesplan for dette området med rekkehus. Det var en forutsetning at anbudsinnbydelsen for dette området skulle sendes ut høsten 1961. Denne rekkehusbebyggelsen ble 21. mai 1963 til det nye Lilleeng borettslag (se nedenfor).<ref name="Myrbakk1996-62"/>

Nordøst for Hubergveien disponerte Jernverket et område på 4,7 mål. NBBL fikk i oppdrag å komme med planer for utbygging av dette området med rekkehus, som skulle sendes ut på anbud høsten 1961. I 1966 ble disse rekkehusene en del av Elgveien borettslag (se nedenfor).<ref name="Myrbakk1996-62"/>

Videre ble NBBL gitt i oppdrag å utarbeide en utnyttelsesplan for de områdene som Jernverket forhandlet om, og som tilhørte Henry Olsen og Ole Kristensen i den østlige delen av Selfors. Det samme gjaldt områder på henholdsvis 31,8 og 87,4 mål som tilhørte Julianne Monsen, med fradrag av det området Rana sykehus. Området på det østlige Selfors ble i 1968 til Brennsletta borettslag.<ref name="Myrbakk1996-62"/>

Endelig ble NBBL gitt i oppdrag å fremlegge en plan for utnyttelse av det området nord for Sjøforsgata som tilhørte Markus Jensen (1906–1975), og som Jernverket hadde fått tilsagn om av Nord-Rana kommune. Det var dette som etter hvert ble området til Ormenget borettslag.<ref name="Myrbakk1996-62"/>

For de to siste punkters vedkommende, var forutsetningen at planene i løpet av vinteren var ført fram så langt at byggingen kunne påbegynne våren 1962. Det het også at «de rekkehus som forutsettes oppført, bør baseres på tegninger som Landsforbundet allerede disponerer, herunder av de hustyper som er planlagt for oppførelse på Storforshei».<ref name="Myrbakk1996-62-63"/>

Ormenget borettslag ble opprettet i Krokveien og Engveien den 10. august 1962. I august 1964 var 234 blokkleiligheter ferdige, fordelt på 14 blokker.<ref name="Myrbakk1996-63"/> 10 av disse har tre innganger:

* Krokveien 1:
* Krokveien 2:
* Krokveien 3:
* Krokveien 5:
* Krokveien 7:
* Krokveien 13:
* Engveien 5:
* Engveien 7: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C
* Engveien 9: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C
* Engveien 11:

Fire av blokkene har én inngang:

* Engveien 4:
* Engveien 6:
* Engveien 8:
* Engveien 10:

Det ble også bygd 121 garasjer, et velferdsbygg og et forsamlingshus.