Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Regentstyrets misjonærforfølgelse=====
I [[1661]] døde Shunzhi-keiseren plutselig og uventet, og da fikk anti-vestlige krefter ved hoffet sjanse til å organisere seg. Ettersom den nye keiser, [[Kangxi-keiseren|Kangxi]], var mindreårig, hadde faren utpekt hans fire verger, [[Sonin]], [[Suksaha]], [[Ebilun]] og [[Oboi]], til regenter i tilfelle han selv døde ung. De var konservative mandsjuer som var meget imot Shunzhi-keiserens åpenhet både for kinesere og utlendinger. Rådgiverstyret henrettet en rekke embetsmenn som hadde stått den tidligere keiser nær. Regentene ville også få bukt med all annen uønsket innflytelse innen hoffet: De avsatte alle [[buddhismen|buddhister]], og reduserte [[jesuitt]]enes innpass. Under kristenforfølgelsen i [[1664]]-[[1665]], som var iscenesatt av fremmedfiendtlige [[konfucianismen|konfucianere]], anført av [[Yang Guangxian]], og tillatt av riksregenten [[Oboi]] som snart var den enerådende av de opprinnelig fire, ble den alvorlig syke pater Schall kastet i fengsel.
[[Fil:Observatory-Beijing.jpg|thumb|Det keiserlige stjerneobservatorium i [[Beijing]]]]
Alle utenlandske misjonærer, unntatt dem i ved keiserhoffet i Běijīng, ble forvist og holdt innesperret i [[Guangzhou]]. Yang anklaget Schall for bevisst å ha anvist en uheldig dato i 1658 for begravelsen av en prins som døde som småbarn, for på denne måte å lyse forbannelser over hans foreldre slik at også de døde kort tid etter. Pater Schall hadde lammelser og hadde vanskelig for å snakke. Hans astronomiske assistent, pater [[Ferdinand Verbiest]] [[S.J.]], forsvarte ham for domstolen, men var hemmet av at han ennå ikke talte kinesisk så godt. Uansett - det strakk ikke til; her lå det  intriger bak. Den [[15. april]] [[1665]] ble Schall og syv kinesiske astronomer dømt til døden, fem andre kinesere ble også dømt til døden, og andre som var «involvert», blant dem tre andre misjonærer som da var i Běijīng, skulle piskes og forvises.

Men den påfølgende dag var det et [[jordskjelv]], og det ble tolket som himmelens protest. Den [[17. mai]] ble Schall løslatt likesom alle kineserne, med unntak av fem kinesiske konvertitter som ble henrettet. Men selv om Schall ble løslatt, så det ut til at det astronomiske embete nå var lukket for jesuittene og deres astronomer.