Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Riksvåpen ==
[[Fil:Coat of Arms of East Germany (1950–1953).svg|miniatyr|90px|DDRs riksvåpen <br>(12.&nbsp;januar&nbsp;1950 til 28.&nbsp;mai&nbsp;1953).]]
[[Fil:Coat of Arms of East Germany (1953-1955).svg|miniatyr|90px|DDRs riksvåpen <br>(28.&nbsp;mai&nbsp;1953 til 26.&nbsp;september&nbsp;1955).]]
[[Fil:Coat of arms of East Germany.svg|miniatyr|90px|DDRs riksvåpen. Endelig versjon fra 1955 til 1990.]]

[[Det østtyke riksvåpenet]] liknet det sovjetrussiske og bestod av [[Hammer (redskap)|hammer]] og [[passer]] – verktøy som symbol for arbeidere samt ingeniører og «åndsarbeidere» – og kornaks som symbol for bøndene. DDR ble tidvis kalt ''Arbeiter- und Bauern-Staat DDR'' («arbeider- og bondestaten DDR»).

Første utkast til riksvåpen ble laget av [[Fritz Behrendt]] og besto av hammer og æreskrans. Den endelige versjonen var hovedsakelig basert på [[Heinz Behling]]s arbeid.

Etter lov av [[26. september]] [[1955]] ble det slått fast at riksvåpenet var hammer, passer og æreskrans og at statsflagget var svart-rødt-gull. Etter lov av [[1. oktober]] [[1959]] ble riksvåpenet innføyet i statsflagget. Den offentlige fremvisning av dette flagget var til slutten av 1960-årene i Vest-Tyskland og Vest-Berlin sett på som en forstyrrelse av offentlig lov og orden og ble søkt forhindret av politiet. Først i 1969 erklærte Vest-Tysklands regjering at «politiet ikke lenger skulle gripe inn overfor bruk av DDRs flagg og riksvåpen.»

Etter forslag av [[Deutsche Soziale Union|DSU]] besluttet det første fritt valgte [[Folkekammeret]] i DDR [[31. mai]] [[1990]] at riksvåpenet innen en uke skulle fjernes fra alle offentlige bygninger. Riksvåpenet ble likevel brukt på offisielle papirer og andre statlige gjenstander helt til republikken opphørte å eksistere.