Redigerer Donau (avsnitt)

== Donau i kulturen ==
Donau har selvsagt preget kulturen i nabostatene og i området for øvrig. I tillegg til tallrike eventyr og legender har flere kunstnerne latt seg inspirere av elven.

Allerede [[Ovid]] beskriver i [[Tristia]], bok 2, dikt 19 det sterke inntrykket av en tilfrosset Donau. [[Claudio Magris]] og [[Péter Esterházy]] er forfattere fra slutten av det 20. århundre som har interessert seg for elven.

Det er imidlertid i musikken at man finner det meste kjente verk som identifiseres med elven, nemlig valsen «[[An der schönen blauen Donau]]» (norsk: «Ved den vakre blå Donau») av [[Johann Strauss d.y.]] Ungarerne beskriver elven som blond (''a szöke Duna'',{{tr}} norsk: den blonde Donau), mens [[Jules Verne]] vurderte å kalle en av sine [[roman]]er ''Le beau Danube jaune'' (''Den vakre, gule Donau'').<ref>Claudio Magris: ''Donau'' (s. 221), forlaget Press, Oslo 1991, {{ISBN|978-82-7547-324-8}}</ref>
 
Kunstmalerne i [[Donauskolen]] på 1500-tallet hentet inspirasjon fra skogene og åsene langs elven i Tyskland og Østerrike. Bildekunstnerne har også lenge vært oppmerksom på [[Donaukneet]]s vakre omgivelser.

Elven blir besunget i [[Kroatia]]s nasjonalsang «[[Lijepa naša domovino]]».{{tr}}