Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

===Kvinnesak og stemmerett===
[[Fil:Cat and Mouse Act Poster - 1914.jpg|miniatyr|Den såkalte Cat and Mouse Act ble ikke populær. Plakat fra 1914.]]
{{Utdypende|Kvinnelig stemmerett}}
Kvinnekamp hadde eksistert i lang tid i Europa, men på 1800-tallet begynte den å få økt oppmerksomhet. Feminister som [[Olympe de Gouges]] og [[Mary Wollstonecraft]] skrev tekster som vektla kvinners rettigheter allerede i 1791 og 1792 respektive. John Stuart Mill argumenterte også kraftig for kvinners rettigheter. Mill argumenterte fra et liberalistisk standpunkt at markedet ville holde kvinner ute av studier og arbeid dersom de ikke var egnede, men at det var kvinners rett til å finne ut hvor vidt de var det. Imidlertid begrenset Mill seg til borgerlige kvinner, arbeiderklassen ble holdt utenfor. I 1859 ble Selskapet for fremming av ansettelse for kvinner{{#tag:ref|Society for Promoting the Employment of Women|group=n}} dannet. Mill ble lest på dansk, fransk, tysk og svensk. I 1867 ble den første bevegelsen for stemmerett for kvinner i Storbritannia stiftet. For britenes del økte sympatien, og etter hvert på tidlig 1900-tall ble også det britiske underhuset positive til stemmerett for kvinner. Overhuset ble imidlertid ikke overbevist før første verdenskrig brøt ut. I Storbritannia var det også et svært aktivt korps av stemmerettsforkjempere av begge kjønn som arrangerte protester og var aktive på andre måter, med særlig [[Emmeline Pankhurst]] som en markant skikkelse.<ref>Side 537–41, Evans</ref>

Kvinnesaken ble et stort problem for regjeringen. Mange kvinner brøt loven ved å sette fyr på kirker eller å knuse butikkvinduer. De ble arrestert og gikk da til sultestreik. Regjeringen innførte det de kalte «Cat and Mouse Act», der de lot kvinnene fortsette streiken til de var svært svake. Da ble de sluppet ut, og så fort de fikk tilbake kreftene, ville de bli arrestert igjen, uansett hvor triviell forbrytelsen var. Ideen var at dette skulle svekke kvinnene. Den fungerte imidlertid ikke, og kvinnebevegelsen – og sympatien – bare vokste.<ref>[http://www.historylearningsite.co.uk/the-role-of-british-women-in-the-twentieth-century/suffragettes/ Suffragettes] - History Learning Site</ref>

I Frankrike var ikke Overhuset, men kirken, bøygen. Kirken ønsket ikke like rettigheter for kvinner, og kjempet mot dette der de kunne. Likevel ble det i 1876 dannet en fransk stemmerettighetsgruppe. Sju år senere var denne langt mer radikal enn bare en kamp for stemmerett. Den krevde like rettigheter for loven, utdannelse, yrkesvalg og lønn i tillegg. Gruppen arrangerte også valg for kvinner samtidig som et valg for herrer foregikk. Dette ga ingen direkte effekt, men det ga mye publisitet. Det var [[Hubertine Auclert]] som var den ledende feministen i Frankrike, og hun gjennomførte også en rekke protester og marsjer. Til tross for hennes demonstrasjoner gjennom å slippe ballonger med slagord under jubileet for [[Code civil des français|Code Napoléon]] i 1904, å kaste propagandabrosjyrer i det franske underhuset og å lage bråk under et kommunalt valg, fikk hennes bevegelse aldri i nærheten av den samme støtten som i Storbritannia, og ved utbruddet av første verdenskrig var det bare 10&nbsp;000 medlemmer i hennes organisasjon, flere via søsterorganisasjoner.<ref>Side 542, Evans</ref>

I Tyskland var det mange små organisasjoner, men i 1893 ble de samlet, og organisasjonen vokste til 250&nbsp;000 medlemmer i 1914, bare Storbritannia hadde flere. Problemet I Tyskland lå imidlertid delvis i et svakere liberalt parti som kunne støtte dem, delvis i intern fiendskap, sladder og manipulering i de enkelte gruppene og delvis i forskjellige politiske prioriteringer. De fremsto utad som sterke, men internt var de ikke i stand til å kunne stå samlet.<ref>Side 542–43, Evans</ref>

I andre land var imidlertid ting ikke nødvendigvis så konservativt. Russisk feminisme falt på stengrunn, men i Böhmen var kvinnesaken sterk. I Finland fikk kvinner stemmerett på lokalnivå allerede i 1872, og i 1906, da tsar Nikolai II tillot Finland å ha et eget parlament, ble stemmerett til parlamentet gitt til begge kjønn samtidig.<ref>Side 544–547, Evans</ref> I Norge var kvinnesaken særlig aktuell fra 1880-årene, og i 1901 fikk formuende kvinner stemmerett i lokalvalg. I 1907 fikk de stemmerett også på landsnivå, i 1910 fikk kvinner lik stemmerett som menn (som kom i 1898) i kommunale valg, og i 1913 kom allmenn stemmerett for kvinner også i stortingsvalg.<ref>[https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge Stemmerett for kvinner i Norge] - Store norske leksikon</ref> I Danmark og Sverige gikk kvinners stemmerett gjennom i underhuset, men ble stoppet i overhuset.