Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

====Enken====
Etter mannens død ble familien boende i residensen i Panenské Břežany (tysk: Jungfern-Breschan) nær Praha. Hitler skjenket eiendommen som gave til de etterlatte. Lina Heydrich hadde der rundt 30 jødiske [[tvangsarbeid]]ere til disposisjon etter Himmlers ordre. Lina beordret pisking av arbeidere som ikke gjorde god nok innsats. I januar 1944 ble jødene sendt til utryddelsesleir og erstattet av 15 [[Jehovas vitner]] fra kvinneleiren [[Ravensbrück]]. SS-offiseren [[Adolf Eichmann]]s familie bodde også i Praha.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}}

I krigens sluttfase [[Praha-offensiven|rykket sovjetiske styrker mot Praha]] og Lina Heydrich flyktet til Tyskland med barna. Elizabeth Heydrich bodde hos svigerdatteren i Praha og flyktet til Dresden der hun døde av sult.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}}

Ved [[Avnazifiseringen i Tyskland|avnazifiseringen]] etter krigen ble Lina Heydrich offisielt renvasket og fikk kontroll over familiens eiendeler i Tyskland.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}} Den britiske okkupasjonsmakten avslo i 1947 forespørsel om utlevering av Lina Heydrich til Tsjekkoslovakia. En tsjekkoslovakisk domstol dømte henne ''[[in absentia]]'' til livstid i fengsel i 1948. Lina drev Heydrichs tidligere sommerhus på Fehmarn som restaurant og pensjonat (til huset brant ned i februar 1969) og der møttes jevnlig Heydrichs gamle SS-kamerater og mimret om «gode gamle dager». Fra 1956 mottok hun enkepensjon etter mannen etter å ha gått til sak mot [[Forbundsrepublikken Tyskland|Forbundsrepublikken]] (Vest-Tyskland). Domstolen fikk rikelig bevis for Heydrichs rolle i ''holocaust'', men la avgjørende vekt på at han ble drept i kamp. Dommen var omstridt og offentlig kritisert i Vest-Tyskland.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":10">Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 304)</ref><ref>[https://ww2gravestone.com/people/heydrich-von-osten-lina-manninen/ Lina von Osten Heydrich Manninen]</ref>

Lina Heydrich giftet seg i 1965 med den finske teaterdirektøren Mauno Manninen (død 1969), han var sønn av forfatteren [[Otto Manninen]] og nevø av komponisten [[Jean Sibelius]]. Hun fikk da nytt etternavn.<ref>Stephen Lehrer: ''Wannsee House and the Holocaust'' (s. 196), forlaget McFarland, 2008, ISBN 978-0-7864-0792-7</ref><ref>[https://seura.fi/ilmiot/historia/mauno-manninen-ja-natsin-leski-lina-heydrich-olivat-aikansa-skandaalipari/ Foto av Manninen og Lina Heydrich]</ref>

Enken ga i 1976 ut ''Leben mit einem Krigsverbrecher'' der hun forsøkte fri seg selv for skyld.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/Lina_Heydrich.htm|tittel=Lina Heydrich|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/did-reinhard-heydrich-aspire-to-replace-hitler/a-39108720|tittel=Did Reinhard Heydrich aspire to replace Hitler? – DW – 06/03/2017|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref name=":3">Himmler, K., & Wildt, M. (red.). (2016). ''The Private Heinrich Himmler: Letters of a Mass Murderer.'' Macmillan.</ref> Til det siste var Lina Heydrich besatt av tanken på at det tyske samfunnet ikke hadde anerkjent hvor mye hennes familie hadde ofret under krigen. Få tyskere delte hennes forvrengte oppfatning av historien.<ref name="heydrich" /> I 1979 fortalte hun til ''[[New York Times]]'' at Reinhard Heydrich ikke hadde noe med ''holocaust'' å gjøre; ifølge henne var det noe som feilaktig ble tilskrevet ham.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Hangman and His Wife: The Life and Death of Reinhard Heydrich|etternavn=Dougherty|fornavn=Nancy|utgiver=Knopf Doubleday|år=2022}}</ref> Hun hevdet at Heydrich ikke hadde «problemer med jødene politisk eller sosialt. Det var i [[sjel]]en, i psyken, at jødene var virkelig uutholdelige, både for ham og meg.»<ref name=":7"/> Lina Heydrich døde i 1985 på Fehmarn.